Skreitoktet halvveis

Rapport fra Kurt

-Det har vært interessant å få følge skreitoktet over flere dager. Og å se at forskerne gjør en omfattende jobb for å dokumentere skreiens vandring og bestandsnivået, sier landsstyremedlem Kurt Ludvigsen.

Årets skreitokt med «Johan Hjort» startet tirsdag i forrige uke, da Havforskningsinstituttets forskningsfartøy kastet loss fra havn i Hammerfest.

Utsikt fra styrhuset mot dekk, der vi ser at Johan Hjort er rigget for å kunne gjøre fangstoperasjoner med ulik type redskap.

Skreitoktet er ett av mange årlige innhentingstokt for havforskerne og denne gangen var også Fiskarlaget med om bord da «Johan Hjort» seilte sørover, i et mønster mellom kysten og «kanten» for å samle informasjon – og primært om gyteaktiviteten.

Motorproblemer gjorde at toktet har fått et ikke-planlagt opphold i Tromsø, der Johan Hjort har ligget ved kai siden fredag 20. mars. Onsdag 25. mars ligger fartøyet fremdeles fortøyd i ishavsbyen.

Omfattende kartlegging

På turen mellom Hammerfest og Tromsø fikk Kurt Ludvigsen være med på flere trålhal, løpende akustisk registrering med avanserte ekkolodd og sonarutstyr (bildet nedenfor) – og han har fulgt arbeidet med en rekke vannprøver.

-Det var en interessant opplevelse å få være med om bord, og det var veldig trivelig å bli kjent med miljøet og å se hvordan forskerne arbeider, sier fiskeren fra Sommarøy i Tromsø.

Ludvigsen har opp gjennom årene samlet mye erfaring fra de fiskeområdene som fartøyet dekket på den delen av toktet der han var om bord.

-Det var spesielt nyttig å se hvordan mannskapet arbeider for å dokumentere gyting og utbredelse, med prøvetaking ned på dypt vann for å finne egg – og ikke minst den omfattende kartleggingen av livet i havet ved hjelp av det omfattende tekniske utstyret på Johan Hjort.

Laboratorieutstyr om bord.

Nyttig innsikt

Kurt Ludvigsen sier en hovedgrunn til at han takket ja til å bli med om bord på forskningsfartøyet er muligheten til å forstå mer om helheten i arbeidet forskerne gjør. Samtidig ble han selv ferdig med sin egen torskekvote før skreitoktet og kunne slik sett gå om bord uten eget kvote-stress.

-Det vi i næringen lurer på er jo hvorfor kvotene er så små. For – vi ser jo ofte mye fisk når vi er på havet. Det gjorde vi også tidvis om bord i Johan Hjort, uten at det betyr at kvotene kan skrus opp umiddelbart, sier han og kommer inn på det som ofte er tema i fiskerinæringen – nemlig forskjellen på fiskernes opplevelser og kvotesettingen.

-Der tror jeg vi aldri blir «enige». Men – det er nyttig å ha sett forskerne i sving på deres banehalvdel, og så er jo fiskerne prisgitt kvotefastsettelsene, selv om vi ikke nødvendigvis er enig i alle vurderingene som ligger bak, påpeker Kurt Ludvigsen.

Kurt Ludvigsen (nærmest) er godt fornøyd etter oppholdet om bord hos Knut Korsbrekke og de andre fra HI.

Delte erfaringer

Kurt Ludvigsen skryter også av velkomsten om bord og spesielt toktleder Knut Korsbrekke (bildet over) fikk han pratet mye med. Havforskeren ledet allerede i 1992 sitt første skreitokt.

-Til tross for all den erfaringen Knut sitter på, så var det veldig flott å oppleve at vi kunne utveksle faglige erfaringer og gi hverandre råd og dåd underveis, forteller den erfarne fiskeren.

Ludvigsen opplyser at det særlig i starten av turen var lite fisk å se, men at det tok seg opp på Breivikfjorden og at det også ble gjort ett kort trålhal der.

Hensikten med skreitoktet er å samle informasjon som skal være et grunnlag for å dokumentere skreibestanden og skreiens vandring, samt å ta vare på all annen informasjon de kartlegger underveis.

Toktet er også en del av et sammensatt arbeid som består av mange ulike elementer. Fartøyet kom til Hammerfest nordfra etter vintertoktet i Barentshavet og dro rett på skreitoktet, som går nå i mars og april. Sammenholdt med toktet i Lofoten er dette en del av det grunnlaget forskerne bruker i sitt arbeid med den viktige rådgivningen på torsk.

Skreitoktet skal etter planen avsluttes 2. påskedag.

Les mer om fartøy og teknisk utrustning hos HI (ekstern lenke)