Skandinavisk møte

Møttes i Stockholm

Fagforeningen Sveriges Fiskares Producentorganisation var torsdag 1. september vertskap for et drøftelsesmøte mellom fiskeriorganisasjonene i Skandinavia om fiskeriene i Skagerrak og Nordsjøen. Møtet har blitt en fast årlig tradisjon.

Under møtet diskuterer organisasjonene fiskeriene, forvaltning og fiskeripolitikk, samt forberedelse til høstens fiskeriforhandlinger mellom Norge og EU.

Fra Norges Fiskarlag stiller August Fjeldskår, Terje Eriksen, Jan Birger Jørgensen og Erlend Grimsrud. I tillegg til generell diskusjon om fiskeriene, så sakskartet slik ut:

1.            Situasjonen for svenske, danske og norske fiskere etter Brexit

2.            Drivstoffkrise og kompensasjonsordninger

3.            Kvotefastsettelser og fiskeriavtale i Nordsjøen og Skagerrak

4.            Samarbeid om havvind-prosjekter og anlegg i Skagerrak og Kattegat

5.            Taksonomi-prosess for sjømat i EU

6.            Verneprosesser og havforvaltning i Skagerrak.

7.            Samarbeid om tiltak mot marin forsøpling.

August Fjeldskår har deltatt i tilsvarende møter i flere år og vet hvor viktig det er å ha dialog om fiskeriene og bestandene i farvannene vi deler.

-Alle fiskerne har interesse av at fiskeriene i Skagerrak og Nordsjøen forvaltes godt, men det har tidligere vært utfordrende at vi er mange land som fisker her. Vi har felles utfordringer som vi må samarbeide om. Nå står vi i en utfordrende situasjon etter Brexit, hvor posisjoner endres og alt er litt uoversiktlig. Disse uformelle møtene er derfor svært nyttige, sier den erfarne fiskeren fra Lindesnes.

Mye er felles

I tillegg til fiskeripolitikk er landenes politikk knyttet til energikrise og grønn omstilling viktige tema under møtet. Alle de skandinaviske landene har vedtatt store mål for fornybar energiproduksjon, og vindkraft til havs er fremhevet som satsningsområde. Styreleder i Fiskarlaget Vest, Terje Eriksen, mener det er viktig å stå sammen.

-Med et presset energimarked i Europa og Sør-Norge er det stor interesse for havvind-prosjekter i Skagerrak og Nordsjøen. Alle organisasjonene er enige om at det er behov for en samordnet plan for arealbruken i havområdene, som også legger vekt på viktige arealer for matproduksjon i sjøen, viser han til.

Den svenske fiskeriorganisasjonen refererte i møtet til at Riksdagen har bevilget 40 millioner kroner til kompenserende tiltak til den kystnære fiskeflåten for de ekstreme drivstoffprisene. Organisasjonene i Danmark og Norge har foreslått tilsvarende tiltak for sine fiskerier, men har foreløpig ikke oppnådd samme forståelse for den kritiske situasjonen hos sine politikere.

Elektronisk rapportering

På agendaen var det også et punkt om elektronisk rapportering. Det ble utvekslet erfaringer og gitt status på regelverk, og representantene fra alle tre land var enige om at de minste fartøyene både i EU og Norge er pålagt et altfor omfattende rapporteringsregime.

Organisasjonene er samstemte om å jobbe videre med dette for å forsøke få til forbedret tilpasning av fangstrapportering, som er mer i samsvar med driftsmønster og bemanning i denne flåten.

Marint avfall

Alle organisasjonene forteller om gode prosjekter for å begrense marint avfall fra fiskeflåten i de ulike land, men var samtidig enige om at det er behov for felles tiltak.

-Med felles havområder må tiltakene i de ulike landene koordineres, og vi må samarbeide om informasjonsflyt rundt opprinnelsen til hva vi finner på havbunnen og strendene langs kysten. Vi ser alle marint avfall som en skremmende trussel for bærekraftige fiskebestander, samt omdømmet til både fiskere og sjømat. Her skal vi ta tak og vise ansvar i fellesskap, sier daglig leder Erlend Grimsrud i Fiskerlaget Sør.

Vegen videre

Organisasjonene diskuterte kvoterådene for 2023 og forventninger til fiskeriavtalene i Skagerrak, samt bytteavtaler om fiskemuligheter.

Forhandlingene foregår tidlig november i Oslo og Fiskarlaget deltar som næringsrepresentanter i den norske forhandlingsdelegasjonen.