Sjømat er beredskap

Høring: Totalberedskapsmeldingen

-Fiskeri- og sjømatnæringen må ha en sentral plass i den norske totalberedskapen. Det har den ikke i selve meldingen. Det sa assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen da han torsdag ga Fiskarlagets synspunkt i høringen om Totalberedskapsmeldingen.

Sjømat er selvforsyning og matberedskap, og der har fiskeflåten en sentral plass.

Dette er essensen i Fiskarlagets innspill som ble delt under høringen med Justiskomiteen i Stortinget torsdag (morgen/ettermiddag).

Sju prioriteringer

Målet med tiltakene i Totalberedskapsmeldingen, Meld. St. 9 (2024 – 2025), er blant annet å styrke det sivile samfunnets motstandskraft.

I meldingen er det syv strategiske prioriteringer for regjeringens arbeid med sikkerhet og beredskap (lenke til meldingen), og Fiskarlaget mener fiskeri- og sjømatnæringen spiller en viktig rolle for å nå flere av dem.

Fiskarlaget rettet i høringen oppmerksomheten mot flere av disse punktene og etterlyste en mer tydelig uttalt rolle og posisjon i meldingen for fiskeri- og sjømatnæringen.

-Det er rett og slett vanskelig å forstå hvorfor fiskeri- og sjømatnæringen, en av landets viktigste næringer, nærmest ikke nevnes i meldingen, påpekte Jan Birger Jørgensen.

Sjømat må på plass

Fiskeflåten er en viktig ressurs for Norge, også i beredskapssammenheng.

-Fiskarlaget er derfor rett og slett skuffet over at man i totalberedskapsmeldingen nærmest ikke nevner fiskeflåten, eller sjømatnæringen, sa Jørgensen og minnet om hva han sa under en tilsvarende høring i 2024.

I april i fjor i forbindelse med høringen av Meld. St 11 (2023-2024) -Strategi for auka sjølforsyning av jordbruksvarer mv, påpekte vi klare forventinger om at sjømatnæringen og sjømatens rolle som beredskapspotensial må sikres en langt grundigere behandling og vektlegging når regjeringen skal følge opp rapportene fra Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen om matsikkerhets- og beredskapssituasjonen i Norge.

Norge er Europas største fiskerinasjon. Den norske fiskeflåten tar på landrundt 2,5 millioner tonn fisk hvert år. I tillegg kommer produksjonen fra havbruksnæringen, hvor volumet er økende og nå er rundt 1,5 millioner tonn. Av all sjømaten som landes og produseres i Norge eksporteres 95 prosent til andre land.

Under pandemien ble sjømatnæringen definert som samfunnskritisk sektor.

Fiskarlaget har påpekt at fiskeri- og sjømatnæringen høster betydelige mengder mat som vil komme til nytte i en matvarekrise, både direkte som spiselig mat og indirekte som innsatsfaktor i fôrproduksjon.

Vi henviser også til en rapport av Menon Economics fra 2023, der det slås fast at fisk og sjømat kan dekke en vesentlig andel av matbehovet i en krisesituasjon.

-Derfor må fiskeri- og sjømatnæringen stå sentralt i beredskapsplanene for matberedskap og selvforsyning, sa Jan Birger Jørgensen.

Flåten er beredskap

-Fiskeflåten er også en stor beredskapsressurs i seg selv, påpeker Fiskarlaget i vårt innspill til Justiskomiteen.

Den norske fiskeflåten består av omtrent 5500 fartøy.

Fiskeflåten bidrar til suverenitetshevdelse og tilstedeværelse på havet, og sikrer at Norge høster av våre marine ressurser i tråd med havretten.

I krisesituasjoner kan fiskeflåten tas i bruk til blant annet transport og lagring, i tillegg til primærfunksjonen med å skaffe befolkningen tilgang på mat.

Arbeidsplasser og infrastruktur

Næringen har også en sentral rolle i å sikre bosetting og aktivitet i hele landet. Sjømatnæringen er også kystens viktigste distriktsnæring, og 7 av 10 ansatte bor på kysten.

-Jeg påpekte derfor at det er viktig for å sikre videre bosetting langs kysten at fiskeri- og sjømatnæringen sikres stabile og forutsigbare rammevilkår. Det må også sikres god infrastruktur gjennom utbygging og forbedring av veinettet og fiskerihavnene, tilstrekkelig kapasitet i strømnettet og tilgang til kritiske basistjenester, sier assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag.