Rekordhøy eksportverdi
Fortsatt valutaeffekt
I første halvår eksporterte Norge sjømat for 82,3 milliarder kroner. Det er en økning på 12,3 milliarder kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
Verdimessig har norsk sjømateksport aldri hatt et sterkere første halvår. En kombinasjon av en svak norsk krone og en høy global matvareinflasjon har gitt en kraftig prisvekst for våre viktigste sjømatarter, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
Betydelig valutaeffekt
-Av den totale økningen i eksportverdien på 12,3 milliarder kroner i første halvår, kan om lag 8 milliarder kroner forklares gjennom den svake norske kronen, sier Chramer.
Nedgang i eksportvolum
I første halvår eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat. Det er en nedgang på 75 000 tonn, eller 5 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Sild, torsk og laks hadde alle et fall i eksportvolumet, noe som kan forklares ved et utfordrende fiske, reduserte kvoter og noe lavere produksjonsvolum på laks.
Ettertraktet vare
-Eksporttallene understreker at sjømat fra Norge er en ettertraktet vare ute i verden. Samtidig er det viktig å være bevisst på at det er valuta, og ikke volum, som er den store driveren dette halvåret. Det er ikke uten videre positivt, i et ellers godt halvår. Derfor er regjeringen opptatt av å legge til rette for mer aktivitet og økt verdiskaping langs hele kysten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).
Krevende økonomiske tider
I første halvår var Danmark, Polen og USA de største markedene målt i verdi.
-Varestrømmene påvirkes av at vi lever i urolige og krevende økonomiske tider. Den høye matvareinflasjonen har i større grad påvirket kjøpekraften i Europa enn i våre oversjøiske markeder. I USA ser vi imidlertid at prisveksten på mat nå har flatet ut, sier Chramer.
Matvareinflasjonen i endring
I Europa er matvareinflasjonen fremdeles svært høy, men har i likhet med USA falt i de siste månedene.
-Dette er positivt for konsumentenes kjøpekraft, men kan også indikere at prisveksten på norsk sjømat vil avta i tiden fremover, sier Chramer.
USA er Norges største vekstmarked
USA hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdien på 1,7 milliarder kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
-Målt i verdi gikk 8 prosent av sjømateksporten i første halvår til USA. Verdiandelen har vokst jevnt og trutt de siste 10 årene, så her snakker vi om en suksesshistorie for norsk sjømateksport. USA-markedet har da også hatt størst vekst både i år, siste 5 år og siste 10 år, sier Christian Chramer.
Tidobling på 10 år
I løpet av de 10 siste årene har den norske sjømateksporten til USA tidoblet seg. Mens eksportverdien i første halvår i 2013 var på 688 millioner kroner, var den på 6,9 milliarder kroner i årets første seks måneder.
-Det er spesielt laks som er eksportmotoren til USA. I første halvår sto den for 79 prosent av verdien, men også ørret, kongekrabbe og snøkrabbe er viktige arter i det amerikanske markedet, forklarer Sjømatrådets administrerende direktør.
Sterk juni-måned
I juni eksporterte Norge sjømat for 14,9 milliarder kroner. Det er en økning på 2,6 milliarder kroner, eller 21 prosent, fra samme måned i fjor.
-Mens det i april og mai var nedgang i verdien av norsk sjømateksport målt i euro og dollar, snudde dette i juni. Da var verdiveksten 7 prosent målt i euro og 9 prosent målt i dollar. Volumvekst på laks bidro til at juni ble tidenes tredje beste enkeltmåned for norsk sjømateksport målt i norske kroner, sier Christian Chramer.
Norskfanget matjessild produsert hos tyske Friesenkrone i Marne ved Hamburg.
De største markedene for norsk sjømateksport i juni var Danmark, Polen og USA.
Danmark hadde størst verdivekst denne måneden med en økning i eksportverdi på 382 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Danmark endte på 20 354 tonn, noe som er 22 prosent lavere enn samme måned i fjor.
Les detaljene hos Norges sjømatråd:
Der kan du blant annet se:
Torsk: Med lavere tilførsel av fersk torsk har konsumet gått ned i alle de største torskemarkedene ute i Europa. Unntaket er Spania, der hjemmekonsumet av fersk hel torsk har økt hittil i år.
Fryst torsk: Hele 30 prosent av eksporten av fryst torsk målt i verdi gikk til Storbritannia i første halvår. Vi må tilbake til 2014 for å finne en like høy eksportandel til Storbritannia.
NVG-sild: For eksporten av NVG-filet er det en betydelig vekst i fryst filet uten skinn. Her ble det eksportert 28 400 tonn i første halvår i år, mot 18 800 tonn i fjor, en økning på 51 prosent.
Makrell: Mer makrell går til direkte til Japan. Tradisjonelt sett har Kina vært det dominerende videreforedlingsmarkedet for filet av norsk makrell inn til det japanske markedet. Nå ser vi at det går mer makrell direkte til Japan for bearbeiding der,
Kongekrabbe: Eksporten av levende kongekrabbe økte med 231 tonn, til 639 tonn, i første halvår, mens fryst økte fra 200 tonn til 274 tonn. USA var det største markedet for både levende og fryst rød kongekrabbe i første halvår.