Redusert produktavgift

Revidert statsbudsjett

Produktavgiften reduseres og bevilgningene til fiskeriforskning økes i takt med oppgang i førstehåndsverdi på villfisk. Dette er to moment, som sammen med økt bruk av oljepenger er verd å merke seg for næringen etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem.

Norges Fiskarlag har tirsdag sett over regjeringens justeringer i de tilleggene og omprioriteringene som gjøres i statsbudsjettet:

• 115 LS (2018-2019) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, og Prop. 114 S (2018-2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. (ekstern link)

-Det er to saker som peker seg ut med en positiv valør. Den ene saken gjelder redusert produktavgift, der satsen reduseres, samt at økte inntekter til forskningsavgift beholdes i næringen. Dette er samlet sett gunstige grep for næringen, sier leder i Fiskarlaget Kjell Ingebrigtsen.

Han gir samtidig uttrykk for håp om at økt bruk av oljepenger ikke skal bidra til økt utgiftsside. Han henviser i så måte til blant andre sjefsøkonom i DNB Markets Kjersti Haugland som uttaler seg kritisk til økt oljepengebruk. Økningen er på sju milliarder kroner til 2,9 prosent av Oljefondet.

Produktavgift

Satsen for produktavgiften settes ned til 2,2 prosent i andre halvår. I statsbudsjettet var det lagt opp til en sats på 2,4 prosent for 2019.

Avgiften har flere formål, som supplement til trygdeavgift for næringsinntekt, kollektiv yrkesskadepremie og kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere. Når avgiften settes ned har dette sammenheng med reviderte og økte prognoser for førstehåndsverdi av fisk.

Fiskeriforskningsavgift

Det er økte inntekter fra førstehåndsomsetning som bidrar til at det bevilges 24 millioner kroner mer til fiskeriforskning for 2019. Satsen for fiskeriforskningsavgift holdes uendret på 1,35 prosent for villfisk.

I det aktuelle kapittelet sies det på side 119 at: «Det er behov for økt bevilgning som følge av økte utgifter til overvåking av fisket. Videre er det nye forvaltningsbehov innen bærekraftig forvaltning, blant annet tiltak mot marin forsøpling, bedre utnyttelse av innsamlede data for forvaltningsformål og utprøving av mer effektiv fangstteknologi.»

Både Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet får midler fra den varslede omsetningsøkningen.