Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
05.07.2018

Reagerer skarpt

Økokrims påstander

Økokrims påstander i går om en utbredt forekomst av organisert juks i fiskerinæringen imøtegås i dette leserinnlegget fra leder Kjell Ingebrigtsen. Innlegget ble også publisert på nettsidene til FiskeribladetFiskaren. 

Kontroll og rapporteringssamfunnet – hvor var du da tilliten forsvant?

Av Leder Kjell Ingebrigtsen – Norges Fiskarlag.

Nok en gang ser jeg at det framsettes påstander som mer enn antyder at det er stort omfang av ulovligheter i fiskeriene. Denne gangen er det Økokrim og en tidligere ansatt i Fiskeridirektoratet som står fram, men jeg må minne om at dette står i stor kontrast til det vi opplever i næringen og det som framkommer av Fiskeridirektoratet sin statistikk over anmeldelser, advarsler og gebyr i fiskeriene.

Jeg er grunnleggende naiv – det vil si at jeg tror godt om folk og så tror jeg på at moralsk lederskap er viktigere enn rapporter. Jeg betviler ikke at det finnes muligheter for å begå ulovligheter heller ikke at det finnes fristelser, men det kan da ikke utelukkes at ting faktisk er slik som de er rapportert.

Jeg er imidlertid ikke så naiv at jeg tror at omgåelser ikke forekommer, men jeg mener at det er umulig å legge til grunn at en hel næring med et omfattende rapporteringsansvar, som hovedregel ikke er lovlydige. Det kan ikke være slik at mangelen på fysisk kontroll av hva som er rapportert i seg selv er en indikasjon på at ulovligheter har funnet sted.

Ofte er det media som nøster opp i kritikkverdige forhold i alle næringer og det skal de ha all mulig ære for, men hvor glipper det egentlig? Tillit får man gjennom at man viser at man tar ansvar, men spørsmålet blir da hva skal til for at vi er ansvarlige borgere.

Fiskeflåten er pålagt omfattende rapporteringsplikter på havet knyttet til fangstmengde og fiskeslag. Når vi har rapportert – har vi da vist ansvar? Eller er det slik at ansvar gjennom vår rapportering, i det samme øyeblikket, ble overført til den som mottok rapporten? Den som mottok rapporten har nå fått et kontrollansvar som han eller hun i de fleste tilfeller ikke har noen som helst mulighet til å følge opp.

Nå oppstår det en ny problemstilling, det er nemlig et problem at vi ikke kan utføre alle de kontroller som vi skulle ha gjort, basert på de rapporter som vi har mottatt. Da har vi utgangspunktet to mulige teorier. Den ene er at rapporteringen i seg selv er en dokumentasjon på at virksomheten foregår i lovlige former. Den andre muligheten er at når vi ikke kan kontrollere, da må vi anta at det foregår ulovligheter. Hvis det siste er tilfellet, så hadde altså rapporteringen ingen hensikt.

Mitt svar må bli at den som har rapportert har vist ansvar. For fiskerienes vedkommende har til og med myndighetene sørget for at fangst rapporteres når den fanges og kontrolleres ved landing. Dersom det er store avvik mellom det som rapporteres og det som registreres ved landing, så trekkes fangstverdi inn.

Antallet anmeldelser i fiskeriene går som nevnt ned og da må det være rimelig å legge til grunn at det gjenspeiler en positiv utvikling.

Vi er selvsagt av den oppfatning at fiskerikriminalitet er fullstendig uakseptabelt og Norges Fiskarlag stiller gjerne i den dialog med økokrim eller andre for å diskutere så vel status som tiltak.