Råsjanse ga uttelling

Godsak fra 2014

– Hardtarbeidende linefiskere bygde opp de rettighetene vi i dag kan høste av ved Canada. Vi tok en råsjanse og har lyktes, sier skipper og landsstyremedlem Kjell-Gunnar Hoddevik (49).

I januar var han for andre år på rad ved Flemish Kapp. Dette året har han og skipperkollega Jan Ove Langeland tatt mannskapet flere tusen nautiske mil over havet som ga båten navn. «Atlantic» har høstet ved Canada, Island, Russland og på tradisjonelle felt vest i havet, i tillegg til kvoter i norske farvann.

«Atlantic» tok i 2013 hele den norske kvoten i internasjonalt område utenfor nordøstkysten av Canada. I 2014 fikk de besøk av «Frøyanes» på tampen av fangstperioden, og sammen tok fartøyene den norske torskekvoten på 1 340 tonn.

Kjent område
– Jeg var på Newfoundland som 18-åring med «Keltic». Den gangen saltet vi torsken om bord og turen varte i sju måneder. Nå byttet vi mannskap etter en måned i St. John’s på Newfoundland og vi leverte også mesteparten i Canada, forteller den erfarne skipperen som startet opp i skipperstolen i 1994.
Norge har knappe 10 prosent av torske-ressursen i det internasjonale området, og dette forvaltes sammen med en rekke andre land gjennom sammenslutningen NAFO. Feltet ble åpnet igjen for tre år siden etter å ha blitt nedfisket av spanske og portugisiske trålere.

Potensiell katastrofe
Måløyrederiet hadde frem til i fjor de to fartøyene «Atlantic» og «Polarbris». Polarbris ble i fjor høst solgt til Island. Det er tradisjonell linedrift med fangst på lange og brosme, i tillegg til kvoter på torsk, hyse og blålange.
– Da vi valgte å prøve oss ved Canada så var det en råsjanse. Vi så muligheten og har fått god uttelling, men det var en potensiell katastrofe og en vanskelig beslutning å ta, forteller skipperen.
– Vi visste det var fisk der, men ikke om torsken ville foretrekke vårt agn foran lodda som den også beiter på midt i Golfstrømmen, som skjærer nordøstover ut fra Canada-kysten. Mange var skeptiske, også hos oss. Min vinkling var: Tenk om det klaffer, tenk hvor bra det kan bli!

Forventer konkurranse
Det meste av fangsten er levert til brukbare priser i Canada, og noe på Island og i Norge. Den norske torske­­kvoten ved Flemish Kapp i 2013 ble ikke tatt før rederiet fikk lisens fra norske myndigheter. Hod­de­vik tror flere kan henge seg på det åpne fisket foran kommende sesong, ettersom de nå har høstet erfaringer.
– Vi planlegger uansett å gå også i 2015, men det er et krevende fiske og bare turen over tar åtte til tolv døgn. Det kreves mye godt sjømannskap i fiskeriet vi holder på med, og et godt og stabilt mannskap er en nøkkelfaktor, mener Kjell-Gunnar Hoddevik.

Aldri tilbake til 1:1
Når Mea kontakter «Atlantic» ligger de knappe 45 meterne med stål 15-20 timer inn i russisk sone øst for Mur­mansk.
– Vi har to mannskap på 16 om bord, og da vi gikk fra kai i januar visste begge skiftene at vi skulle til Tromsø den 24. november for levering og mannskapsskifte. Ingen om bord ønsker seg tilbake til det jeg vokste opp med, ei heller turer på 7-8 uker som var vanlig tidligere. Fra 2009 har vi hatt 1:1-ordning og turene er 4-5 uker.
Kjell-Gunnar Hoddevik synes det er en god ordning de har nå.
– I tillegg til forutsigbarhet for mannskapet er det godt tilrettelagt ombord.  Vi snakker hjem på lokaltakst via datatelefoni, såkalt IP, og det gjør at vi som er om bord både kan holde kontakt hjemover og være oppdatert via nettet på det som skjer. Maten betyr også mye, i tillegg til at arbeidsmiljøet og kjemien må være god.

Sara eneste jente
Skipperen har med sin egen datter om bord. Hun har et friår fra skole og går samme turnus som faren. Sara er eneste jente i mannskapet og synes det går greit. Hun vet også hva jobben innebærer etter å ha vært om bord i skoleferiene fra hun var 15.

– Det er krevende og mye hardt arbeid, men det er god lønn, forteller 19-åringen.

– «Atlantic» fisket i fjor for 65 millioner kroner, og mannskapet hadde en lott på om lag 4 500 kroner dagen. Det er godt betalt, men husk at vi jobber på en isolert arbeidsplass med døgndrift når vi er på tur. Det stiller store krav til alle om bord, men ingen roper høyt for å komme på land. Mannskapet er stabilt og det er få utskiftninger, forteller Hoddevik fra brua på «Atlantic».

Omfattende sesong
Linefartøyet har tilbakelagt mange tusen sjømil dette året i jakten på førsteklasses råvarer. «Atlantic» var også ett av de to fartøyene som i år fikk delta fra Norge i bunnfisket etter brosme og lange ved Island.
– Island var en hard tørn. Vi hadde bare skikkelig drittvær de tre ukene vi var der. Men vi tok 215 tonn sløyd og hodekappet inkludert bifangst av torsk, hyse og noe rødfisk. DET var eventyrlig!

Krevende regelverk
Skipper Kjell-Gunnar Hoddevik forteller om lange og krevende dager om bord, ikke minst på grunn av et omfattende regelverk.

– Både ved Canada, Island, i Norge og ikke minst i russisk sone er det krevende reguleringer. Jeg skjøn­ner hvorfor mange kan kvie seg for å delta, spesielt i russisk sone, sier han.
«Atlantic» har stadig inspeksjoner om bord fra de russiske grensestyrkene.

– Det er krevende å få militærbesøk om bord, og de følger regelverket til punkt og prikke. Fra vår side må vi derfor ha alt av sertifikater og dokumenter i orden, og da går det bra, forteller Hoddevik.

Øvelsene det verste
– «Atlantic» har fisket i russisk sone en rekke ganger dette året, og samarbeidet med russerne går som nevnt bra. Det er trivelige folk som kommer om bord. Da er det nesten litt mer styr med annen militær aktivitet, forteller Kjell-Gunnar Hodde­­vik.
Fartøyet må ofte flytte på seg for å kom­me ut av de enorme områdene på opptil 300 ganger 150 nautiske mil som på kort varsel defineres som militære øvings­område.

– Vi får varsel om øvelsene via Mur­mansk radio, som bruker det maritime sikkerhetssystemet Navtex for å varsle om aktiviteten.

Godt år
Rederiet planlegger også i 2015 en omfattende og omflakkende sesong.

– Vi har hatt et godt år, og skal vi lykkes innen vår del av bransjen må vi planlegge godt og drifte enda bedre, sier Hoddevik.

– Jeg trives med denne jobben, og må si at det ofte er tankevekkende å stå på brua og reflektere over hvordan fiskerikolleger må ha hatt det tidligere. Vi har moderne, overbygde båter med god skjerming mot vær og vind, selv om det også for oss er utfordrende. Bare i min tid har det skjedd mye, og jeg tenker ofte på hvordan yrkesbrødre hadde det tidligere, både ved Canada, Grønland, Island og i Barents­havet, reflekterte Kjell-Gunnar Hoddevik på telefon fra nettopp Barents­havet da Mea snakket med ham i månedskiftet november/desember.

Denne artikkelen stod på trykk i vårt medlemsblad Meas siste nummer i 2014.