Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
01.09.2015

Positivt med plan

Fiskarlaget om forskningsplan

-Det er positivt at det kommer en masterplan for marin forskning. Det sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag etter at regjeringen ved fiskeriministeren og statsministeren i dag offentliggjorde planen.

Erna Solberg og Elisabeth Aspaker la frem regjeringens plan i Tromsø tirsdag formiddag.

-Fra Fiskarlagets side er vår umiddelbare kommentar at vi mener det er vel så viktig å ha fokus på hva midlene skal brukes til som til omfanget av forskningen. For fiskerne er det viktigst at det i marin forskning brukes nok ressurser til å ha god oversikt over de viktigste fiskebestandene, understreker Ingebrigtsen.

Regjeringen fremhever i pressemeldingen om saken at mer penger til marin forskning, både fra det offentlige og fra næringen selv er ett av de viktigste tiltakene i planen.

-Fra vår side er det slik at vi fortsatt holder fast ved utgangspunktet for forskningsavgiften, som skulle være en konvertering av forskningskvoter til forskningspenger. Jeg forutsetter at den økningen som er bebudet er innenfor den rammen som verdien av forkningskvotene dekker, sier Kjell Ingebrigtsen.

Vårt syn

Fiskarlaget mener prinsipielt at ressursforskningen bør finansieres over statsbudsjettet, i likhet med annen grunnforskning. Videre må særlig de mest sentrale forskningstoktene, som er avgjørende for bestandsberegningene i ICES, sikres forutsigbarhet og finansiering over statsbudsjettet. Fiskarlaget har, ut fra en helhetsvurdering, støttet innføring av en avgift til erstatning for dagens forskningskvoter, forutsatt at forskningsavgiften blir holdt innenfor førstehåndsverdien av dagens forskningskvoter (eksklusiv det som fortsatt må avsettes). I tillegg er det en klar forutsetning at avgiften ikke erstatter bevilgningen over statlige budsjetter

-Dersom ressursforskningsavgiften økes mener vi dette uansett må komme fiskerne til gode, gjennom å utvikle en bedre, mer effektiv og mer forutsigbar ressurskartlegging. Vi ønsker å komme i nærmere dialog med departementet om hvordan dette best kan oppnås.

Delt ansvar

Kjell Ingebrigtsen fremhever også at både myndighetene og næringen har et ansvar for forskning og utvikling.

Fiskarlaget har i sine innspill til masterplanen blant annet lagt vekt på at Norges Fiskarlag i utgangspunktet er positivt innstilt til økt marin forskningsinnsats. Generelt mener vi at det offentlige skal finansiere forvaltningsbasert FoU, mens næringa og FHF skal finansiere næringsrettet FoU. Imidlertid er mange helt sentrale FoU-oppgaver å anse som både forvaltnings- og næringsrelevante (bl.a. kunnskap knyttet til bærekraft og miljøtilpasning). For å sikre at slike felles FoU-utfordringer ikke faller mellom flere stoler i virkemiddelapparatet må næring og forvaltning har en god dialog.

Skjer mye bra

Fiskarlaget er positive til at regjeringen legger opp til å omgjøre mer kunnskap til innovasjon og næringsutvikling, og til å få flere forskningsresultater omgjort til innovasjoner. På disse områdene skjer det et betydelig utviklingsarbeid i samarbeid mellom fiskere og rederi, verft, utstyrsleverandører og forskningsmiljø, og det er avgjørende at regjeringen nå legger bedre til rette som slik utviklingsarbeid i næringen.

-Samtidig er det i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2015- 2024), satt høy prioritet på havet og de marine næringene. Her slås det blant annet fast at regjeringen vil trappe opp forskningsinnsatsen for å oppnå:

  • Økte verdier fra næringer på havet, i kystområdet og på kontinentalsokkelen.
  • Bedre forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene.
  • Rent hav og sunn og trygg sjømat.

Når det gjelder det siste punktet er det for oss i Fiskarlaget helt naturlig å minne om viktigheten av at regjeringen ser kunnskap om havmiljø og forurensning i sammenheng med hensynet til trygg sjømat og forebygging av problematiske utslipp, avslutter Kjell Ingebrigtsen.