Siste fra landsmøtet

Siste fra landsmøtet
2021-11-03 17:20
«Grønn omstilling i fiskeflåten»
Landsmøtet
«Grønn omstilling i fiskeflåten»
Ungdomsrepresentant Tobias Rosendal Bech fra Fiskerlaget Sør i debatten om «Grønn omstilling i fiskeflåten.»
Foto: Jan-Erik Indrestrand

Lokalsamfunn og fartøyeiere vil slite med en slik ny straffeskatt som CO2-avgiften representerer. Det sa ungdomsrepresentant Tobias Rosendal Bech fra Fiskerlaget Sør i debatten om «Grønn omstilling i fiskeflåten.»

Norges Fiskarlag påpeker i saksdokumentet til Landsmøtet at det overordnede målet for norsk klimapolitikk er å gjøre Norge karbonnøytralt innen 2050.

Fiskeripolitikken har som hovedmål å legge til rette for en lønnsom og bærekraftig fiskerinæring, til beste for samfunnet. Dette omfatter også fiskerinæringas ansvar for å redusere egne utslipp av klimagasser. Utslipp av CO2 og andre klimagasser kan føre til endringer i havklima, havnivå, isdekke og til havforsuring.

Dette påvirker hele økosystemet, inkludert størrelse og utbredelse på viktige bestander, og dermed også fiskeriene. Hensynet til klima er derfor noe Norges Fiskarlag tar på høyeste alvor. 

Det var to meget tydelige innledere i saken.

Sintef Oceans administrerende direktør Vegar Johansen ga, sammen med prorektor Kathrine Tveiterås ved Universitetet i Tromsø en svært tydelig linje om utfordringene som møter næringen fremover.

Tveiterås er for øvrig også leder for utvalget som i juni i år ble utnevnt av regjeringen. Utvalget skal gi råd om hvordan det kan legges til rette for at mer av fisken som fiskes i Norge bearbeides i Norge.

I debatten pekte flere av deltagerne på elementer i Fiskarlagets engasjement i saken så langt, som også leder Kjell Ingebrigtsen var tydelig innom i sin landsmøtetale tidligere på dagen.

- Vi støtter målet om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Men – vårt store ankepunkt overfor politikerne er realismen bak slike vedtak. Vår frykt er at økt CO2-avgift paradoksalt nok kan redusere fiskerinæringas evne til klimatilpasning, sa han og pekte på at landbruk er unntatt fra CO2-avgiften. Det samme er fiskeflåten i våre naboland.Fiskarlaget har foreslår å utvide dagens kompensasjonsordning inntil det er realistisk at størstedelen av fiskeflåten kan gå over til alternative energibærere eller nytt framdriftsmaskineri.


Ungt engasjement

-En rekke lokalsamfunn vil slite med en slik ny straffeskatt som CO2-avgiften representerer, sa altså den engasjert ungdomsrepresentanten Tobias Rosendal Bech.

Han er invitert med på Landsmøtet med talerett, men har som ungdomsrepresentant ikke stemmerett - slik de 69 delegatene i møtet har.

Han benyttet imidlertid muligheten til å ta ordet i møtet og viste til at den minste kystflåten har små driftsmarginer og at den særnorske avgiften kan være med på å svekke næringen, særlig i en sårbar region som i Sør-Norge.

 -Fiskerinæringen har vært bærekraftig lenge før dette ordet ble tatt i bruk, sa ungdomsrepresentanten fra Fiskerlaget Sør og ønsket samarbeid med de politiske myndighetene om reelle løsninger for næringen heller enn en krevende avgift.


Landsmøtet gjorde følgende vedtak i saken:

1. Landsmøtet viser til at klimakrisen er vår tids største utfordring. Utslipp av klimagasser påvirker hele økosystemet, inkludert størrelse og utbredelse på viktige bestander, og dermed også fiskeriene. Hensynet til klima er derfor noe Norges Fiskarlag tar på høyeste alvor.

2. Landsmøtet mener fiskerinæringa fortsatt må være en sentral del av løsningen på klimautfordringene. Norske fiskere bidrar allerede med svært klimavvennlig sjømat til markedene, og dermed også til lavere globale klimagassutslipp. Klimapolitikken må derfor fortsatt legge opp til størst mulig høsting i norske havområder, innenfor bærekraftige rammer.

3. Norges Fiskarlag har lenge hatt som visjon at den norske fiskeflåten skal være blant verdens mest miljøvennlige. Energiøkonomisering, redusert drivstofforbruk og lavere CO2-utslipp er i utgangspunktet en «vinn vinn-situasjon» for både klimaet og økonomien i næringa. Landsmøtet støtter derfor opp om regjeringas målsetting om å redusere norske klimagassutslipp med 55% innen 2030. Forutsetningen er at det gjennomføres kostnadseffektive tiltak, utformet i samarbeid med næringa. Tiltakene må også ta hensyn til næringas konkurransekraft, og det må utvikles reelle muligheter for slik omstilling, både teknologisk, praktisk og økonomisk.

4. Klimameldinga og Hurdalsplattformen foreslår en rekke tiltak, som vil få stor påvirkning på norsk fiskerinæring. Ikke minst legges det opp til en svært stor økning i CO2-avgiften fram mot 2030. Denne oppgis å ha som formål å «tvinge/stimulere aktørene over til andre energibærere enn fossilt drivstoff». Landsmøtet minner om at forutsetningen for at denne avgiften skal kunne fungere etter hensikten, er at gode alternativer til marin gassolje/diesel blir tilgjengelige for hele fiskeflåten. Hvis ikke vil CO2-avgiften kun bli en ny generell statlig skattelegging, som i liten grad vil kunne redusere utslippene. 

5. Norges Fiskarlag ønsker å være en pådriver i arbeidet med å utvikle og ta i bruk ny klimavennlig teknologi. Landsmøtet konstaterer allikevel at umodne teknologiske løsninger, samt svært høye tiltakskostnader, utgjør en stor barriere  for å skifte ut diesel som energibærer i fiskeflåten i mange år framover. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er en forutsetning for investeringer i ny teknologi.

6. Den norske fiskeflåten består av nærmere 6000 små og store fartøy. Overgang til alternative energibærere som har utslippsreduserende effekt vil kreve fornying av fartøyene. Landsmøtet mener det verken vil være klimavenlig, miljøvennlig eller økomisk rasjonelt å skrote gode fartøy, som har mange års levetid igjen.

7. Landsmøtet mener på denne bakgrunn at fiskerinæringa, regjeringa og virkemiddelapparatet i fellesskap må starte opp en stor koordinert satsing for grønn omstilling av fiskeflåten.

Sentrale satsingsområder bør være å:
- Etablere gode ordninger for overgang til alternative energibærere som har utslippsreduserende effekt

- grundig kartlegging og dokumentasjon av energiforbruket knyttet til ulike driftsoperasjoner- Redusere kostnadene ved bruk/innblanding av biodrivstoff i marin diesel.

- Utvide og forlenge refusjonsordningen, slik at denne kompenserer fullt ut for økt CO2-avgift inntil det er realistisk at størstedelen av fiskeflåten kan gå over til alternative energibærere. Det samme må gjelde for økte kostnader ved økt bruk/innblanding av biodrivstoff.

- Vurdere å opprette et CO2-fond, der fiskeflåtens innbetalte CO2-avgift brukes til å støtte fiskerinæringas overgang til lav- og nullutslippsteknologi.

- Legge bedre til rette for miljøvennlige nybygg og klimatilpasninger på eksisterende fartøy.- Utvikle mer energieffektive fiskeredskaper.

- Opprettholde og utvikle aktive fiskerihavner og en rasjonell mottaksstruktur.

- Myndighetene må sørge for at den norske fiskeflåten har enkel tilgang til landstrøm med tilstrekkelig effekt - Legge til rette for fortsatt økt bruk av klimavennlige kjølemedier.

- Ta større hensyn til utslipp og klima når nye reguleringer for redskapsvalg, fartøyutforming og utøvelse av fiskeriene skal fastsettes.

- Legge bedre til rette for gjenvinning og gjenbruk av redskap og fartøy.- Sikre best mulig utnyttelse av råstoffet, optimal kvalitet og lite matsvinn.

- Redusere CO2-utslippene knyttet til transport av sjømat.

- Starte opp en egen FoU-satsing for at hydrogen og ammoniakk på sikt kan bli reelle alternativer som energibærere i fiskeflåten.

8. I utgangspunktet vil CO2-avgiften få kostnadseffekter som går i motsatt retning av flere sentrale fiskeri- og næringspolitiske målsetninger. I tillegg vil avgiften tappe næringa for kapital, og dermed også evne til å kunne gjennomføre klimainvesteringer når det blir bedre muligheter for dette. CO2-avgiften er allerede i ferd med å redusere lønnsomheten i flere viktige fiskerier. I første omgang ser kystfiskeriene etter reke ut til å rammes aller hardest. Konsekvensene blir reduserte fangster, økt bunkring og landing av fangst i utlandet og lavere aktivitet i norsk landindustri og i kystsamfunnene. CO2-avgiften fører også til at klimavennlig sjømat blir dyrere og mindre konkurransedyktig i markedene. Etter Landsmøtets oppfatning er dette svært uheldig for både fiskerinæringa, for klimaet og for Norge som nasjon.

9. For å redusere utilsiktede virkninger av CO2-avgiften, er det lagt opp til at avgiften skal kompenseres så lenge det er behov det. I forslaget til statsbudsjett for 2022 legges det imidlertid opp til at fiskerinæringa kun blir delvis kompensert for økningen i CO2-avgiften. Dette vil i så fall påføre fiskeflåten en merkostnad på om lag 125 mill. kroner i 2022. Landsmøtet ber derfor om at CO2-avgiften kompenseres fullt ut også i 2022, og så lenge det er behov for det. Dagens refusjonsordning er også svært kapitalbindende, ved at det kan ta mer enn et år fra bunkring til det gis refusjon. Landsmøtet ønsker en dialog om hvordan denne problemstillingen best kan løses.

10. Landsmøtet konstaterer at CO2-avgiften også har til hensikt å gjøre utbygging av havvind, karbonlagring og elektrifisering av installasjoner på norsk sokkel mer attraktivt. Disse målsettingene synes å overskygge at CO2-avgiften vil ramme fiskerinæringa uforholdsmessig hardt. I tillegg konstaterer vi at vindkraftverk til havs vil gi økt drivstofforbruk og økte CO2-utslipp i fiskeriene, der hvor anleggene kommer i konflikt med viktige fiskerier. Landsmøtet ber derfor regjeringen om å prioritere fiskerinæringa, der hvor andre næringer søker å beslaglegge fiske- og gyteområder.

11. Landsmøtet oppfordrer regjeringen om å arbeide videre for en ambisiøs og koordinert internasjonal klimapolitikk, som også sikrer likeverdige tiltak og konkurransevilkår innen hele EØS-området.

12. Landsmøtet vil påpeke at et redusert Co2-utslipp også kan imøtekommes ved reguleringsendringer. Dette kanvære seg å utvikle ordninger for kvotebytte/slumpfiske etc, samt se på bifangstregelverk der et klimaperspektiv legges til grunn.»

Cookies Personvern

Design/utvikling: Luculentus as

Norges Fiskarlags nettsteder bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og samle inn informasjon om bruksmønstre. Vi bruker også denne informasjonen til analyseformål. Noen av disse er informasjonskapsler fra tredjepart.