Oppsiktsvekkende kunnskapsløst

Debatt

Fiskeribladet meldte i sin lederartikkel fredag 5. juli om en voldsom konflikt mellom torskeoppdrettsnæringen og Fiskarlaget. Her ble det påstått at «Norges Fiskarlag fyrer løs mot de største torskeoppdretterne, og gir dem ansvaret for kysttorskens nedtur». Denne påståtte konflikten er imidlertid i stor grad skapt av Fiskeribladet selv.

I en artikkel i Fiskeribladet den 27. juni i år slo to konsernsjefer i torskeoppdrettsselskapene Ode AS og Vesterålen Havbruk fast at dagens svake og sårbare bestander av kysttorsk ga en unik mulighet for økt vekst i torskeoppdrett.

Dette ble kommentert av Nord Fiskarlag i en egen kronikk. Hovedbudskapet i kronikken var i samsvar med Fiskarlagets landsmøte-vedtak, om at veksten i torskeoppdrett bør stilles i bero inntil det er sannsynliggjort at dette ikke vil gå ut over de ville torskebestandene. Budskapet fra Nord Fiskarlag falt tydeligvis konsernsjefene tungt for brystet. I en artikkel disse fikk på trykk i Fiskeribladet den 3. juli ble det fremmet en rekke usaklige påstander som totalt mangler rot i virkeligheten. Når Fiskeribladet deretter tilsynelatende legger disse feilaktige påstandene til grunn for sin lederartikkel, ser vi grunn til å oppklare.

Fakta om risiko

Havforskningsinstituttet har slått fast at oppdrett av torsk kan utgjøre en reell risiko for de ville torskebestandene – vel å merke dersom vi ikke er tilstrekkelig føre var.

Denne risikoen er avhengig av mengden oppdrettstorsk i sjøen, plassering av anleggene, og ikke minst hvordan smittespredning, rømming og gyting i merd reelt sett blir håndtert.

I perioder med svake villtorskbestander vil den negative miljøpåvirkningen fra torskeoppdrett være enda større enn ellers.

Rømming av oppdrettstorsk og gyting i merd kan forandre villtorskens genetikk og biologiske egenskaper. Havforskningsinstituttet viser til at slike genetiske endringer i stor grad vil være irreversible, samtidig som effektene kan akkumulere over tid. De viser også til at det er et vesentlig større potensiale for uheldig genetisk påvirkning fra oppdrettstorsk til ville torskebestander, enn det er mellom oppdrettslaks og villaks.

I regjeringens Strategi for bærekraftig framtidsrettet torskeoppdrett ble det i sin tid slått fast at det burde innføres strenge krav til rømmingsforebygging, samt krav om nullutslipp av egg og yngel, innen 2015. Dessverre er næringen fortsatt langt unna å oppnå dette. Oppdrettstorsk gyter fortsatt i merd i betydelig omfang, og oppdrettstorsk er fortsatt mer rømmingsvillig enn oppdrettslaks.

Havforskningsinstituttet viser i denne sammenhengen til at det «ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon som støtter påstandene om at oppdrettstorsken som har vært domestisert i 6-7 generasjoner er mindre rømmingsvillig, klarer seg dårlig i naturen eller at gyting i merd er begrenset …».

I 2022 utgjorde oppdrettstorsk hovedandelen av all rømt fisk i norsk oppdrettsnæring, til tross for at torsk utgjør en svært liten del av den totale oppdrettsproduksjonen.

Årsak til svake bestander

Verken Nord Fiskarlag eller Norges Fiskarlag har noen gang påstått at torskeoppdrett er en sentral årsak til dagens lave torskebestander. Samtidig er det heller ikke riktig at «årevis med dårlig forvaltning og overfiske har ødelagt bestanden», slik Fiskeribladet skriver på lederplass.

Torskebestandene er heldigvis ikke ødelagt. Uansett hva Fiskeribladet måtte mene, så har vi i store trekk en god fiskeriforvaltning og ansvarlige fiskere i Norge. Det er allikevel naturligvis slik at alle fiskebestander varierer.

Norsk fiskerinæring er basert på uttak av fisk. Å sikre gode og høstbare bestander, også når det gjelder å forebygge negativ påvirkning fra torskeoppdrett, er derfor noe av det viktigste Fiskarlaget jobber med.

De siste årene er det innført en lang rekke tiltak for å beskytte kysttorsken.

Felles mål

Fiskarlaget har en god dialog med både forvaltningen og seriøse deler av torskeoppdrettsnæringen. Vi har et felles mål om å ivareta de ville bestandene.

Norges Fiskarlag har blant annet fremmet, og fått gehør for, en tilsynskampanje i torskeoppdrettsnæringen. Sammen med Nord Fiskarlag har vi også foreslått å etablere en oppfiskingsordning for rømt oppdrettstorsk.

Vi opplever at seriøse torskeoppdrettere støtter opp om dette.

Det er overraskende at Fiskeribladet velger å basere sine lederartikler på ensidige og usaklige påstander, men vi vil uansett fortsette å være en tydelig stemme i diskusjonen om torskeoppdrett.

Fiskeribladet publiserte dette tilsvaret tirsdag 9. juli

Svaret er ført i pennen av: