Opphev kostholdsråd

Krabbe- og skalldyrkonferansen i Trondheim

Agnpris, fremmedstoff, Tveteråsutvalg og god prisutvikling var alle tema som ble tatt opp da Kjell Ingebrigtsen innledet på årets krabbekonferanse i Trondheim.

Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen dro i gang det omfattende to-dagersprogrammet med sitt foredrag onsdag.

Det er rundt 80 deltagerne fra alle deler av næringen, med fiskere, produsenter, eksportører, organisasjonsfolk og byråkrater jevn fordelt under årets Krabbe- og skalldyrkonferanse i Trondheim.

Ingebrigtsen fremhevet at Norges Fiskarlag taler fiskernes sak og at organisasjonen er tydelig på at fiskerne skal ha best mulig forutsigbarhet i sine rammevilkår og at dette har stor prioritet i Fiskarlagets arbeid.

 

Agn

Kjell Ingebrigtsen viste til at forbruket av agn er ganske stor og at god kvalitet på agnet er det som skal gi oss fiskere det beste utgangspunktet for god fangst.

-Fiskernes Agnforsyning har en nøkkelrolle, både når det gjelder kvalitet, tilgjengelighet og pris. Det var derfor en overraskelse for mange av oss at Næringsministeren Monica Mæland har satt Agnforsyningsloven opp på en liste over lover som burde vurderes opphevet. Vi vil i vårt arbeide i Norges Fiskarlag jobbe for å synliggjøre lovens betydning og hvilke konsekvenser det vil ha med en opphevelse, sa Ingebrigtsen.

Samtidig fremhevet Ingebrigtsen på at prisnivået på agn altså stadig går opp og at dette er en utfordring.

-Fiskere jeg har vært i kontakt med reagerer på stadig større omkostninger til agn. Når vi vet at sei levert til mottaker på Helgeland, blir levert for kr 7,85 + moms, så synes det for mange å være en for høy pris. Er det ting som vi kan endre på som kan gjøre at vi får en rimeligere pris, spurte Fiskarlagslederen.

 

Avlusningsmidler

-Fiskere som jeg har hatt kontakt med er veldig bekymret når det gjelder bruk av avlusningsmidler i oppdrettssektoren. Har vi virkelig råd til å «gamble» med dette spørsmålet. Mitt svar et ubetinget nei, sa Kjell Ingebrigtsen.

Han mener det snarest er behov for å få på plass en avklaring om dette og viste til at temaet blir spesielt belyst torsdag formiddag, i et eget foredrag der seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg fra Fiskarlaget er en av tre innledere.

 

Fremmedstoffer i krabbe

-I enkelte områder har det vært et problem med fremmedstoffer i krabben. Jeg kommer selv fra et område hvor fisket er stoppet grunnet at nivået av Cadmium i krabben er for høyt. Hva som er årsaken til dette vet vi for lite om. Vi har grunn til å tro at tilførslene omfatter både menneskeskapte utslipp og utslipp fra naturlige kilder. Mengden har ikke endret seg noe særlig de siste 8-10 årene, sa Ingebrigtsen.

Han viste til at grenseverdien for Cadmium i krabbe er satt til 0,5 mg/kg våtvekt og viste til at det fra vesterålen er prøver som viser svært små verdier av Cadmium. Resultatene ligger 40 ganger lavere enn den fastsatte grenseverdien og dette mener Ingebrigtsen taler for å oppheve kostholdsrådet fra Mattilsynets side.

– Innføring av kostholdsråd for matvarer er en svært alvorlig avgjørelse og må være basert på et representativt grunnlag for faktiske analyseresultater. Et kostholdsråd er et signal både til næringsutøvere og allmenheten om at noe ikke er tilfredsstillende. Jeg håper at Mattilsynet med bakgrunn i de analyseresultater som foreligger vurderer å oppheve kostholdsrådet for området nord for Salten.

 

Sjømatindustriutvalget

En stor sak for næringen i 2015 blir det videre arbeidet etter at Sjømatindustriutvalget, eller Tveteråsutvalget, la frem sin rapport med konklusjoner like oppunder jul i 2014.

-Deltagerloven og Fiskesalgslagsloven er det redskapet som har vært med på å sikre oss rammebetingelser for vår virksomhet. Norges Fiskarlag mener at det er viktig med tiltak som øker lønnsomheten i sjømatindustrien, men advarer mot å flytte lønnsomhet fra en del av næringen til en annen.

-Norges Fiskarlag mener at disse to lovene Fiskesalgslagsloven og Deltagerloven er det grunnlaget som har gjort det mulig å bygge Norge til den fiskerinasjonen vi er i dag. Når vi vet dette, hvorfor skal vi da forandre på dette, spurte han.

 

Krabbefisket

Krabbe- og skalldyrkonferansen berører flere typer skalldyr, men taskekrabben har tradisjonelt hatt hovedrollen under konferansen. Kongekrabben og snøkrabben har også fått stor betydning for norske fiskere.

Kjell Ingebrigtsen sa at han gleder seg over utviklingen i næringen som viser at fangsten har gått jevnt opp fra midt på 1990-tallet. Det siste tiåret har krabbefisket bredt seg enda lenger nordover. Det er størst innen taskekrabbe i Møre og Romsdal, Trøndelag og på Helgelandskysten, men det fiskes så langt nord som til Troms.

Kjell Ingebrigtsen avsluttet med å trekke frem at det er økologisk og sosialt bærekraftig at fiskerne fortsetter å drifte der fangsten er å få og at en slik modell både er lønnsom og fornuftig.

-Lokale småbedrifter investerer og kanaliserer ressurser tilbake til lokalsamfunnet. Derfor er det viktig at vi også i framtiden må holde på samfunnskontrakten, avsluttet Ingebrigtsen.

 

Faktatall som ble lagt frem på konferansen viser for øvrig at 2014 var en god sesong, med noe nedgang i volum, men god kilopris; på drøyt 10 kroner per kilo.

I alt 216 båter deltok i fangsten i Råfisklagets distrikt.  Drøyt 40 båter fisket mer enn 40 tonn, mens 172 fartøy var under 20 tonn.

Krabbe- og skalldyrkonferansen har vært holdt i en årrekke med Norges Råfisklag som hovedarrangør. Se program for årets konferanse her