Ønsker enklere kontroll

Høringssvar om fiskerikontroll

Vi må ha et så enkelt regelverk som mulig og regelverket må ha stor legitimitet i næringen. Det skriver Fiskarlaget i sitt høringssvar om fiskerikontrollutvalgets arbeid. Vi en setter i vårt svar flere spørsmålstegn ved om løsninger fra utvalget realistisk kan gjennomføres.

Norges Fiskarlag har som utgangspunkt at NOU 2019:21 «Framtidens fiskerikontroll» er en utredning som framstår som et svært omfattende og godt gjennomarbeidet dokument med en rekke forslag som tar sikte på å styrke ressurskontrollen.

Flere av forslagene krever og forutsetter ytterligere utredninger. Fiskarlaget har derfor i sitt svar i hovedsak kommentert forslag som har størst betydning for flåteleddet.

Setter spørsmålstegn ved inndragning

Norges Fiskarlag har i forbindelse med utvalgets arbeid fått utarbeidet en ekstern juridisk betenkning om administrativ inndragning av fangstverdi etter havressursloven. Denne betenkningen er utarbeidet av professor Jon Petter Rui (se hans vita i ekstern lenke) og vedlagt vårt høringssvar.

Betenkningen støtter etter vår oppfatning synet om at dagens inndragningspraksis er i strid med intensjonen i havressursloven og at inndragning av fangstverdi i mange tilfeller vil være straff etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, slik at inndragning ikke kan skje på objektivt grunnlag.

Om kontroll og fiskere

Fiskarlaget er svært opptatt av at det må være en selvfølge at fiskerne og andre aktører i næringen følger det regelverk som til enhver tid gjelder. Vi kan imidlertid få et inntrykk ved å lese utvalgsinnstillingen at dette ikke er tilfelle. På den annen side er det få sanksjoner og registrerte overtredelser. Alle er enige om at det ikke skal lønne seg å bryte regelverket. Kontroll har til formål å avdekke om fiskeriregelverket følges av næringsaktørene og skal også virke preventivt. Fiskerne ønsker å overholde regelverket.

Krevende hovedforslag

Utvalgets hovedforslag er at det etableres et offentlig-privat samarbeid med mål om å utvikle et automatisert dokumentasjonssystem for norsk fiskerinæring, basert på felles infrastruktur for utveksling av relevante data mellom forvaltningen og næringen. Det skal skje en automatisk registrering av fangsten fra den tas om bord og fram til den er fremme hos forbruker.

Etter vår oppfatning er det et krevende forslag å gjennomføre i praksis. I alle fall ligger det noe fram i tid. Under enhver omstendighet vil en gjennomføring kreve betydelige investeringer i utstyr, særlig for den minste flåtegruppen som ikke har noe utstyr i dag.

Et system som innebærer at fisker ikke behøver å foreta manuell fangstestimering vil være positivt, men fremstår i dag mer som en visjon enn noe som på kort sikt kan gjennomføres.

Dagens situasjon

Fiskerne har i dag betydelig rapportering. Dersom dette kan forenkles ved at færre rapporter må sendes, vil dette være positivt. Fiskarlaget støtter derfor utvalgets ambisjon om en tverretatlig satsing, som sikrer effektive løsninger i tråd med «once-only»-prinsippet. Flåten må få slippe å registrere/ rapportere samme type informasjon på flere plattformer til ulike mottakere, slik situasjonen er i dag.

Om elektronisk rapportering

Utvalget foreslår krav om elektronisk rapportering av fangst-, aktivitets- og posisjonsdata for alle norske fiske- og fangstfartøy ved bruk av eksisterende rapporteringsløsninger. Dette innebærer også krav til å melde inn tidspunkt for når fartøy planlegger landing.

Fiskarlaget stiller spørsmål ved om behovet for et slikt krav for de minste fartøyene er godtgjort. Før en slik vurdering er gjort, vil Fiskarlaget ikke støtte forslaget fra utvalget. Under enhver omstendighet forventer Fiskarlaget at rapporteringskravene underlegges egne høringsprosesser. Det vil være nødvendig med differensiering av krav relatert til fartøystørrelse.

Les detaljene i vårt høringssvar her, samt betenkningen fra professor Jon Petter Rui: