Om fåmannsvelde og basistonn

Leserbrev fra Jan Skjærvø

I FiskeribladetFiskaren ser jeg at Norges Fiskarlag karakteriseres som et fåmannsvelde. Bladet velger selv sin måte å framstille behandlingen av saken om øking av basistonn på. Det får være deres sak.

Det er Landsstyret som fatter vedtak i Fiskarlaget, og som står for de fiskeripolitiske beslutninger. Slik skal det og må det være, men det er viktig at vedtak blir fattet etter gode prosesser.

Som administrativt ansvarlig overfor Landsstyret, er det mitt ansvar at prosessene som leder opp til vedtak er gode og demokratiske. Demokratisk i denne sammenheng er at en sak blir sendt på en omfattende organisasjonsmessig behandling, slik at alle medlemmene får anledning til å si sin mening.

Systemet i Norges Fiskarlag er slik:
–     Norges Fiskarlag sentralt sender slike saker til medlemslagene (fylkesfiskarlag og gruppeorganisasjoner). I de fleste saker sender medlemslagene saken videre til lokallagene for uttalelse.
–     Lokallagene gir sitt syn tilbake til medlemslagene som igjen fatter sine styrevedtak på uttalelsene fra lokallag og egne vurderinger. At ikke alle lokallag behandler alle saker, er vurderinger som tas av lokallagene.
–     Etter styrebehandling sender medlemslagene saken tilbake til Fiskarlaget sentralt. Vedtaket i styret er da å oppfatte som medlemslagets syn.
–     Administrasjonen forbereder så saken for Landsstyret. Det gjøres i form av et saksdokument. I denne konkrete saken var det innledningsvis basert på høringsnotatet fra departementet, og deretter på høringssvarene fra den organisasjonsmessige behandlingen.  Alle høringsuttalelsene legges fram for Landsstyret som en del av saksdokumentene.
–     På denne bakgrunn utarbeider administrasjonen et forslag til vedtak som presenteres for Landsstyret.
–     På bakgrunn av sakens utgangspunkt, det framlagte saksdokument, innkomne høringsuttalelser foretar Landsstyret en grundig drøfting av saken, og fatter sitt vedtak.

Denne saksbehandlingsprosedyren ble fulgt også i saken om basistonn. Er ikke dette et demokratisk system?

Jeg har ingen problemer med å forstå mannskapenes frustrasjon, engstelsen for å miste arbeidsplasser og følelsen over ikke å ha nådd fram med sin argumentasjon.

Til det har jeg to ting å si:
–     Meld dere inn i Norges Fiskarlag slik at mannskapene blir en gruppe med økt innflytelse i slike høringsprosesser
–     Kom med forslag til hvordan Fiskarlaget kan bli bedre til å ivareta mannskapenes interesser

Demokratiet er nå en gang slik at noe ganger får man gjennomslag for sine argumenter, andre ganger når man ikke fram. Hvis enda flere engasjerer seg i lokallagene vil demokratiet fungere enda bedre. Alle medlemmene, og for så vidt alle fiskere, bør tenke over det.

Jeg vil også nevne at før høringsnotatet ble sendt fra departementet ba Fiskarlaget om at mannskapenes situasjon måtte reflekteres i notatet.
I Fiskarlagets saksforberedelse ble mannskapenes interesser viet betydelig oppmerksomhet ut fra at man visste at det måtte foretas vanskelige avveininger som kunne få betydning for mannskapene.

For ordens skyld; Landsstyrets representanter velges av Landsmøtet. Representantene innstilles fra Samarbeidsrådet Sør, Samarbeidsrådet Nord og Fiskebåt. Grunnlaget for Landsstyrets avstemming lå i denne konkrete saken i høringsnotatet, saksdokumentene, høringsuttalelsene og det enkelte landsstyremedlems vurdering. Det er Landsstyrets oppgave å fatte endelige vedtak. Akkurat det skal ikke og har ikke administrasjonen noe med.

Avslutningsvis vil jeg minne om at Norges Fiskarlag står for bredden av interessene i fiskeflåten. Fiskarlaget organiserer både båteiere og mannskap. Det er mange ulike interesser som skal balanseres, fra nord til sør og i alle fartøygrupper. Men fiskerne har vist at de evner å løse slike uoverensstemmelser. Det har jeg stor tro på at de vil gjøre også i årene som kommer. Så får man heller leve med kommentarer om hvordan Fiskarlaget burde ha arbeidet, fra organisasjoner som ikke har mannskapsinteresser å ta vare på.