Fiskarlaget Nyhetsarkiv

2020-10-08 09:25
Høringen om kvotene
-Stabilitet er viktig
Høringen om kvotene
Fiskarlagets ledertrio utenfor Stortinget, f.h. leder Kjell Ingebrigtsen, 2. nestleder Kåre Heggebø og 1. nestleder Arild Aarvik
Foto: Jan-Erik Indrestrand

-Statens viktigste bidrag for å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene er uten tvil å gi næringen stabile og forutsigbare rammebetingelser. Dette sa leder Kjell Ingebrigtsen under høringen av Riksrevisjonens arbeid om kvotesystemet i Stortinget.

Torsdag 8. oktober deltok Fiskarlaget som første høringspart da Kontroll- og konstitusjonskomiteen inviterte næringen og andre relevante parter til åpen kontrollhøring om Riksrevisjonens undersøkelse om kvotesystemet i kyst- og havfisket.

               

Komiteleder Dag Terje Andersen (Ap) leder høringen, der Solveig Horne (FrP) er saksordfører.

Etter planen skal saken opp i Stortinget 19. november.

Høringen gjennomføres i bolker der hver innleder gis inntil fem minutter til å fremføre sitt åpningsinnlegg. Deretter har komiteen anledning til å stille spørsmål til hver av deltakerne, før man gis anledning til en kort avsluttende kommentar.

Norges Fiskarlag er i høringen representert ved vår ledertrio Kjell Ingebrigtsen, Arild Aarvik og Kåre Heggebø, samt generalsekretær Otto Gregussen.

Vi gjengir her i sin helhet innlegget som Fiskarlaget holdt i den åpne høringen:

«I Norges Fiskarlag har vi med stor interesse lest de vurderinger som Riksrevisjonen har gjort av kvotesystemet. De fiskeripolitiske målene slik de er nedfelt i havressursloven er ambisiøse og de har vært mer eller mindre uforandret gjennom mange tiår. Vi er enige at det finnes målkonflikter i næringa og å finne riktig balanse mellom disse kan være krevende.

Norges Fiskarlag mener fiskeressursene er bærekraftig forvaltet og at både fartøyleddet og industrien er dimensjonert i et rasjonelt forhold til ressursenes bærekraft.

Vi har et omforent og velfungerende forsknings- og forvaltningssamarbeid med Russland om fiskeriene i nord, og vi har et godt rammeverk for forvaltningen av ressursene i sør.

Det er likevel viktig å understreke at forvaltningen av fiskebestandene i Nordsjøen og den internasjonale forvaltningen av de pelagiske bestandene ikke er like vellykket.

Statens viktigste bidrag for å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene er uten tvil å gi næringen stabile og forutsigbare rammebetingelser.

Så er det et betydelig potensial for å skape mer ut fra de norske fiskeressursene. Skal vi få til det, må næringen selv foreta store og langsiktige investeringer. Det vil ikke være mulig hvis næringens rammebetingelser til stadighet skal være gjenstand for nye vurderinger og regelendringer.

Norsk kostnadsnivå og vår avstand til markedene er også utfordrende for målsettingen om mer verdiskaping i Norge. Potensialet er stort, men det må satses på automatiserte prosesser i landindustrien og bygges infrastruktur for kystområdene som gjør rask og trygg transport til markedene mulig.

Så er det også et moment at markedsadgangen for fisk til EU er et reelt hinder for å utvikle mer videreforedling i Norge.

Eierskapet til norske fiskefartøy har endret seg. Det er nå færre eiere, og flere kvoter er samlet på færre hender. Vi ser dette som en villet og ønsket politikk gjennom flere tiår for å nå målet om en lønnsom fiskerinæring.

Så kan man sikkert diskutere om et politisk ønske om spredt eierskap er utfordret av dette.

Utviklingen har også vært drevet av et ønske om å samle kvotegrunnlag i rederiene som er stort nok til å bære nødvendig fornyelse, bedre avlønning samt sikkerhet og komfort for mannskapene. Dette gjelder for alle flåtegrupper.

En flåte eid av fiskere vil fortsatt være en forutsetning for å sikre at norske kvoter er på norske hender.

Norges Fiskarlag er tydelig på viktigheten av å ha en differensiert flåtestruktur. Det er viktig for landindustriens tilgang til råstoff gjennom hele året.

Vi ser på dette som det enkelte rederi sin vurdering av hva som er best egnet fartøystørrelse for de fiskerier de bedriver.

Kvotesystemet i seg selv er ikke et hinder for målsettingene om bærekraft, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og trygg sysselsetting og bosetting. Det er fiskerne selv som med egne midler, har tatt det økonomiske og praktiske ansvaret for flåtens tilpasning til ressursgrunnlaget.

Noen velger å komme inn i næringen i åpen gruppe og bygger seg opp til å kunne kjøpe kvoter i de lukkede fiskeriene. Det er ikke mulig å lage rekrutteringsordninger som sikrer at alle som ønsker å komme seg inn i næringen, gjør dette via nye kvoter. Vi mener derfor at staten og kommunene heller bør bidra med å sikre at det finnes fornuftige finansieringsordninger for dem som vil inn i næringa som redere.

Kvoteprisene kan ha betydning for i hvilken grad man når de politiske målsettingene. Dette gjenspeiler situasjonen i næringa, hvor utsikter til en god inntjening og en sikker fremtid er viktig.

Etter Norges Fiskarlags oppfatning, er fiskeriforvaltningens bidrag til en balansert utvikling i lokalsamfunn og lønnsomhet i næringa godt ivaretatt gjennom de demokratiske prosesser som ligger til grunn for beslutningene.

Det må imidlertid understrekes at det er krevende å finne gode løsninger som tilfredsstiller alle grupper og alle deler av landet. For - det som er rett i nord trenger ikke å være rett i sør, eller motsatt.

Norges Fiskarlag har lang erfaring med å utvikle langsiktig enighet som blir respektert av skiftende politiske konstellasjoner. Det er mitt håp at man på politisk nivå setter pris på de avklaringer som skjer i organisasjonene. Dette sikrer legitimitet og trygghet, selv om det til tider kan være forbundet med relativt høylytt debatt.

Til slutt vil jeg bemerke at det er et potensiale til å utvikle og konsekvensutrede grunnlaget for viktige beslutninger i vår næring.

Riksrevisjonen har på en god måte gjort dette synlig og vi mener at dette er en viktig påpeking. Stabilitet, forutsigbarhet og respekt for de beslutninger som tas, er grunnlaget for å nå målene for vår næring.»

Høring på Zoom:

Fiskarlagets høringsdeltagere samlet i forbindelse med den digitale gjennomføringen av høringen.

Dette sa vi i april

-Vårt inntrykk er at Riksrevisjonen har gjort en svært grundig analyse og at deres forvaltningsrevisjon kommer opp med få overraskelser og noen tydelige anbefalinger til hvordan næringen kan styres enda bedre av Nærings- og fiskeridepartementet, sier leder i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen.

Det sa han i forbindelse med at Riksrevisjonen la frem sin rapport i sluttetn av april i år.

Les den saken her.

Cookies Personvern

Design/utvikling: Luculentus as

Norges Fiskarlags nettsteder bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og samle inn informasjon om bruksmønstre. Vi bruker også denne informasjonen til analyseformål. Noen av disse er informasjonskapsler fra tredjepart.