Fiskarlaget Nyhetsarkiv

2020-05-07 16:05:00
Seier med bismak
Kvotemeldingen vedtatt
Seier med bismak
Seier med bismak, sier Kjell Ingebrigtsen
Foto: Jan-Erik Indrestrand

Norges Fiskarlag hadde forventet at framtidens kvotesystem omsider skulle bli vedtatt. For fiskerinæringen er det svært viktig at den såkalte statlige kvotebanken er død og begravet. Politikerne har dermed nok en gang sagt nei til ressursrenteskatt på villfisknæringen. Dessverre er dette er en seier med bismak, sier Fiskarlagets leder.

Leder Kjell Ingebrigtsen sier han med beklagelse konstaterer at det ikke lenger er bred politisk oppslutning om fiskeripolitikken i Norge, etter at Kvotemeldingen torsdag ble behandlet i Stortinget

– Tradisjonelt har det i stor grad vært tverrpolitisk enighet om de store og viktige linjene i norsk fiskeripolitikk. Nå er det motsetninger som preger behandlingen i Stortinget, sier Kjell Ingebrigtsen, som likevel understreker at fiskerne er fornøyde med deler av arbeidet som er gjort.

– Det er en stor seier at Stortinget lyttet til en samlet fiskerinæring og la bort både forslaget om en statlig kvotebank og forslaget om konvertering av strukturkvoter.

– Samtidig er det med stor forbauselse vi konstaterer at Stortingets flertall fatter vedtak i svært inngripende saker for norsk fiskerinæring, for så å be regjeringen om at det som er vedtatt, skal konsekvensutredes før iverksetting.

Kvotemeldinga varslet at fiskerne skulle sikres forutsigbarhet og stabilitet.

– Det vi nå opplever er det motsatte av forutsigbarhet. Vi legger til grunn at denne svært utradisjonelle måten å behandle saken på henger tett sammen med kritikken i Riksrevisjonens rapport som kom i forrige uke, som påpekte mangelen på konsekvensutredning over flere år. Nå setter vi vår lit til at næringa blir tett involvert i konsekvensutredninga, sier Ingebrigtsen.

Detaljstyring

Fiskarlagets landsmøte høsten 2019 uttrykte bekymring for at Stortinget skulle gå langt inn i detaljer i fiskeripolitikken.

– Dessverre har dette skjedd, og vi må bare konstatere at vi i stedet for en avklaring av framtidige overordnede rammebetingelser må vente på nye utredninger om de forslag som Stortinget har vedtatt, understreker Ingebrigtsen.

Problematiske konsekvenser

Næringen har over mange år utviklet et fordelingssystem for kvotene, både i torskesektoren og i sildesektoren, som skal gi næringsutøverne forutsigbarhet og som skal sikre de minste fartøyene dersom man opplever lave kvotenivåer.

– Det er beklagelig at flertallet på Stortinget har overprøvd dette og i stedet låser denne fordelingen til faste andeler. Når næringen fikk i oppgave å tilpasse sin fangstkapasitet til ressursgrunnlaget og næringen, forventet vi at de rammebetingelser det har vært enighet om sto fast.

– Viktige detaljer som Stortinget nå har vedtatt er ikke utredet, og så langt vi kan forstå er mange forslag stikk i strid med det som et samlet Landsmøte i Fiskarlaget har gått inn for. Vi er særlig bekymret for at stortingsflertallet skisserer en ny inndeling av kystfiskeflåten i fisket etter torsk. Slik forslaget må forstås, vil det bety omfattende omfordelinger av kvoter i kystflåten. Det er heller ikke akseptabelt at de som har funnet sin tilpasning innenfor samfiskeordningen ikke forespeiles alternativer som sikrer grunnlaget for fortsatt rasjonell drift, sier Ingebrigtsen.

Ikke våre forslag

– Under Stortingets behandling av kvotemeldingen fremstilles det som om Norges Fiskarlag går god for de forslagene som stortingsflertallet har vedtatt. Dette er langt fra tilfelle. Det Fiskarlaget har vært særlig tydelig på er at vi ønsker kvotemeldingen ferdigbehandlet etter planen, og at politikken og kursen oppnår bred tverrpolitisk enighet som i stor grad samsvarer med de anbefalinger organisasjonen har gitt og dermed gir trygge og gode rammevilkår for næringen fram i tid, sier Ingebrigtsen.

Særlig forslag III i innstillingen, om prinsipper knyttet til tilbakefall av strukturkvoter når tidsbegrensningen inntrer, og som det er et knapt flertall for, kan ikke Fiskarlaget stå inne for. Norges Fiskarlag har hele tiden vært klar på at tilbakefall av strukturkvotene må tilbakeføres til den reguleringsgruppen (kvotegruppen) som fartøyet hadde tilhørighet i på det tidspunkt strukturkvoteavtalene ble inngått. Landsmøtet i Norges Fiskarlag påpekte derfor at det er vanskelig å overskue både de reguleringsmessige og fordelingsmessige konsekvensene av en overgang til faktisk lengde, og at dette spørsmålet må utredes nærmere slik at bl.a. målet om å ha en fortsatt differensiert flåte sikres.

Forventer rask avklaring

Fiskerinæringen er nå satt i en svært vanskelig situasjon. Det blir mindre forutsigbarhet og i verste fall lavere verdiskaping i våre kystsamfunn.

– Norges Fiskarlag krever derfor at vi snarest får avklaringer på plass som skaper ro og forutsigbarhet. Man kan ikke skalte og valte med en av landet viktigste næringer på denne måten. Fiskerinæringa trenger forutsigbarhet – ikke mer usikkerhet i en allerede usikker økonomisk tid, understreker Kjell Ingebrigtsen.

For media:

Kjell Ingebrigtsen, 92 28 47 19

Cookies Personvern

Design/utvikling: Luculentus as

Norges Fiskarlags nettsteder bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og samle inn informasjon om bruksmønstre. Vi bruker også denne informasjonen til analyseformål. Noen av disse er informasjonskapsler fra tredjepart.