Nytt kystvakthelikopter

En falsk trygghet

Kystvakthelikopteret «Lynx» har tjenestegjort på havet siden begynnelsen av 80-tallet, og svært mange norske og utenlandske fiskere har blitt berget gjennom årenes løp.

Lynx er i dag bemannet med redningsmann og utrustet tilnærmet likt en ambulanse på land. Slik må det også bli når det nye kystvakthelikopteret NH90 fases inn fra nyttår.

Kystvakthelikopteret løser flere oppgaver, men søk og redning og bistand til syke og skadde har hele tiden vært en hovedoppgave. Og denne oppgaven har de løst på en betryggende måte. NH90 er topp moderne og har mange forbedringer sammenliknet med Lynx, som bedre rekkevidde, av-ising av rotorene, bedre sensorer og støre kabin.

Dermed skulle man tro at tryggheten på havet vil bli bedre. Så langt vi har kunnet fastslå blir vår trygghet til havs betydelig svekket fra 2015. Det er ikke fremtidsrettet!

NH90 får ikke medisinsk utstyr ombord. Med den utvikling som har vært innen akuttmedisin og redning skulle man tro at beredskapen styrkes med nytt helikopter.

Men uten medisinsk utstyr er det stikk motsatte tilfelle. Som en redningsmann forteller: Hvordan skal vi drive gjenoppliving uten hjertestarter?

Konfrontert med dette svarer Forsvaret til Dagsrevyen at det vil komme medisinsk utstyr, men etter det vi forstår vil det ta flere år, og det er ennå ikke bestemt hva slags utstyr som kommer.

Allerede i juni 2011 gjorde tysk forsvar leveringsavtale med NH90 om medisinsk evakueringsutstyr. Dette ble montert i 2012. Det synes meningsløst at noe som både er utviklet, testet og i bruk ikke er bra nok å gi dem som fra nyttår skal fly de norske helikoptrene.

Undersøkelse og behandling av pasient­er krever medisinsk utstyr og det er mager trøst for en nødstedt fisker at «noe» kommer en gang i fremtiden.

Den grunnleggende ideen i norsk redningstjeneste er at alle ressurser som er egnet til å redde liv skal mobilisere for innsats. Hovedredningssentralen leder redningsarbeidet og samvirke er en bære­bjelke. I redningstjenesten er de ordinære nødetatene sentrale, men for dem som er på havet i nord er disse ressursene begrenset.

For en fisker i Barentshavet er det forferdelig å måtte vente på hjelp fra land. Derfor mener vi i Fiskarlaget det er meningsløst å ikke lytte til erfaringene fra blant andre anestesilege Mads Gilbert ved sykehuset i Tromsø. Til NRK påpekte han at kystvakthelikopteret er Barents­havets ambulanse, og at manglende medisinsk utstyr i NH90 er et slag i trynet på sjøfolk.

På havet er ofte kystvakthelikopteret eneste alternativ, men uten medisinsk utstyr i NH90 står vi tilbake med en ren transportressurs som vi i praksis vet ikke alltid vil være i stand til å redde liv og helse.
Forsvaret får fra min side heller ikke ståkarakter når det gjelder et par andre vurderinger knyttet til kystvakthelikoptrenes utrustning:

– NH90 får ingen mulighet til å «se» andre fartøy med AIS, «Automatisk Identifikasjons-System» som viser fartøyets posisjon, kurs og fart.
– NH90 får heller ikke «nødnett». Det nye sambandet bygges ut i hele Norge og skal være ferdig i 2015. Nødnett skal sikre at alle som arbeider for å redde liv kan kommunisere og samvirke, også når andre sambandsnett er nede.

Konfrontert med dette svarer Kystvakten til NRK at man ikke trenger nødnett til havs. Det man glemmer er at Kystvakten ikke bare opererer langt til havs, og at Norge har en lang kystlinje hvor innsatspersonell må ha samband for å kunne samvirke.

NH90 er derfor nødt til å få nødvendig utstyr for å kunne drive søk og redning, samt kunne gi bistand til syke og skadde. Inntil da gir NH90 som nytt kystvakthelikopter en falsk trygghet. Og går helikopteret på vingene fra 2015 med dagens utrustning, så snakker vi om en varslet skandale.

FAKTA:

• Norge har bestilt 14 stykk NH90. Åtte skal til Kystvakten og seks skal på fregattene.
• Fire helikopter er levert per mai 2014.
• NH90 tar 16 passasjerer og er i fart og øvrig kapasitet tilnærmet lik dagens Sea King.
• Kystvakten har startet testing av NH90 på KV Senja.