Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
23.09.2022

Både ros og ris

Opprenskingstoktet

31 kilometer garn ble fjernet under Fiskeridirektoratets årlige opprenskningstokt. Toktleder Gjermund Langedal gir  ros for mange innmeldinger om tapt redskap, men også ris til deler av fiskeflåten.

Opprenskingstoktet har som formål å redusere marin forsøpling og spøkelsesfiske. Toktet har pågått i over 40 døgn og er nå avsluttet. 

Årets tokt har dekket kysten og nære havområder på strekningen mellom Ålesund og Kirkenes, inkludert deler av Svalbardsonen.Når tapt redskap ikke gjenfinnes av fisker er man pålagt å melde dette inn.

Denne informasjonen brukes når toktet planlegges. Under årets tokt har man vært ved 220 områder der det fiskes mye eller er meldt inn mange tapte redskaper.

Omfattende fangst

Totalt er det tatt opp og fjernet 1128 garn av ulike typer, 28 000 meter line, 26 600 meter tauverk, 204 teiner, samt mengder av vak og anker, 41 500 meter med forlatte eller dumpede snurrevadtau. 

Totalt er det også tatt opp 8500 meter med dumpet trålvaier, som ofte er grunnlag for tap av redskap i linefiske samt diverse andre komponenter fra trålfiske som bobbins og trålnot.

Det ble i tillegg funnet en skipsmast og et skipsanker samt en del «søppel», som oljeklær, hansker, plastsekker og annen plast som var hektet fast i fiskeredskapene, melder Fiskeridirektoratet.

Tauproblem

– Bare én gang tidligere er det tatt opp mer garn i toktseriens snart 40 år lange historie. For snurrevadtau ble det imidlertid satt en nedslående rekord med over 41 kilometer.

Også for dumpet trålvaier er mengden høy med hele 8,5 kilometer, påpeker Gjermund Langedal.

Han opplyser at mengden fisk og krabbe i garn og teiner varierer, men det er gjenstående garn fra blåkveitefiske som utgjør den største andelen av spøkelsesfiske.

Bortsett fra 5 niser og 1 sel, så er det ikke registrert sjøfugl eller andre sjøpattedyr i redskapene som ble fjernet fra havbunnen.

Ris og ros

– Det er bare å rose en stor mengde fiskere som gjør hva de kan for å gjenfinne tapt redskap og dersom de ikke lykkes så melder de dette inn via riktige kanaler, noe som er en viktig faktor for et effektivt tokt, roser Langedal.

Imidlertid har han også ris på lager:

– Sjelden har mengden fiskeredskap eller komponenter fra fiskeredskap som er dumpet (snurrevadtau og trålvaier) eller ikke meldt tapt, vært større. Det viser at det gjenstår mye godt arbeid i fiskeriorganisasjonene med holdningsskapende arbeid. Et slikt resultat viser også at det fremtvinges behov for en mer spesifikk redskapsmerking, sier Langedal.

Snøkrabbefiske vs reketrål

Gjennom sommeren gjorde reketrålflåten betydelig funn av tapte snøkrabbeteiner i Svalbardsonen.

Det ble derfor avsatt en uke til oppfølgende opprensking av snøkrabbeteiner. Dette gav et lavt utbytte i den forstand at det meste av meldte tap av teinelenker var revet i stykker, fjernet eller flyttet av reketrålaktivitet.

– Dette viser behovet for at disse flåtegruppen kommer sammen og finner løsninger slik at dette ikke gjentas i 2023, sier Gjermund Langedal.