Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
21.09.2022

Vindkraft til havs

Begrenset behov for mer areal

Regjeringen har nylig bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å finne fram til flere områder for vindkraft til havs. – Dersom vindkraftbransjen selv har gitt riktig informasjon om arealbehovet, så vil konfliktene med fiskerinæringen kunne bli forholdsvis små, sier leder Kåre Heggebø.

Fiskarlagets leder legger umiddelbart til at i denne sammenhengen er det både positivt og viktig at regjeringen også har slått fast at vindkraftverk til havs ikke skal bygges ut i viktige fiske- eller gyteområder.

Den 11. mai i år la regjeringen fram en «Kraftfull satsing på havvind», der målet var å tildele områder for utbygging av 30 GW vindkraft til havs. Dette tilsvarer 340 Hywind Tampen-anlegg innen 2040. Denne ambisjonen ble senere også vedtatt i Stortinget.

– Fiskarlaget tar klimaproblematikken på høyeste alvor, og vi erkjenner at utbygging av vindkraftverk til havs vil kunne bidra til å dekke deler av samfunnets behov for ny fornybar energi. Fiskarlaget har nettopp derfor akseptert åpning av blant annet Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Vår forutsetning har hele tiden allikevel vært at utbygging av vindkraftverk til havs ikke må ødelegge for havmiljøet, viktige gyte- og oppvekstområder eller fiskernes driftsgrunnlag. Det vil naturligvis verken vil være miljøriktig, klimavennlig eller samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge ut vindkraftverk til havs der hvor det vil kunne bli til hinder for klimavennlig og lønnsom høsting av sunn sjømat, slår Heggebø fast.

Arealbehov

Norsk havvindpolitikk har gjennom flere år lagt til grunn et arealbehov på om lag 4 900 km2 for å bygge ut 30 GW vindkraft. Dette på bakgrunn av innspill fra vindkraftbransjen selv og flere forskningsmiljø. Regjeringen selv har også vist til at vindkraftverk til havs bør ha en utnyttelsesgrad på minst 5-7 MW/km2.

– Med en slik utnyttelsesgrad vil det ikke være behov for å sette av veldig mye mer areal til vindkraftverk i våre farvann, ut over de 3 600 km2 som allerede er åpnet. Å tildele 1 000–2 000 km2 i tillegg til dette vil kunne la seg gjøre uten store arealkonflikter, sier Heggebø.

I den siste tiden har det imidlertid oppstått stor usikkerhet om hva som er reelt arealbehov for å bygge ut 30 GW vindkraft til havs, slik Stortinget har vedtatt.

– Vi konstaterer at NVE, uten nærmere forklaring, nå har fått i oppdrag å identifisere ytterligere 13 000–15 000 km2 havareal for vindkraftutbygging. Det er mange ganger mer enn det arealbehovet vindkraftnæringen inntil nå har formidlet. Som kjent vil areal for vindkraftverk i åpent hav ikke lenger kunne brukes til fiske. Areal er en begrenset ressurs, og det begynner allerede å bli trangt om plassen, særlig i Nordsjøen. Av den grunn er det helt nødvendig å øke arealutnyttelsen. Vi forutsetter derfor at arealet, som faktisk skal åpnes for vindkraftutbygging, kun vil være en brøkdel av de områdene NVE i første omgang peker ut for videre vurdering. I tillegg må vindkraftanlegg fra nå av utredes på dypere vann, for eksempel over Norskerenna eller ute i Norskehavet, sier Heggebø.

Fiske-, gyte- og oppvekstområder må ha første prioritet

Selv om Norges Fiskarlag og medlemslagene har hatt en omfattende dialog med vindkraftselskap, vindkraftorganisasjoner og med forvaltningen, så har erfaringene hittil ikke bare vært gode. Både bunnfaste og flytende vindturbiner har blitt søkt plassert på relativt grunt vann, noe som ofte sammenfaller med våre aller beste fiskebanker og gyteområder.

– Situasjonen synes nå å ha blitt betraktelig bedre. Regjeringen har tydelig sagt fra om at fiskeri-interessene skal ivaretas, og reell sameksistens har blitt løftet opp på agendaen. Vi konstaterer for eksempel at regjeringen tok hensyn til gytefelt for tobis i den siste avgrensningen av Sørlige Nordsjø II. Som nevnt så har vi også fått forsikringer om at vindkraftverk ikke skal bygges ut i viktige fiske-, gyte- og oppvekstområder. I utgangspunktet er det derfor kun områder uten nevneverdige fiskeri-interesser, som nå bør være aktuelle for vindkraftutbygging i våre havområder, fastslår Heggebø.

Kunnskapsmangler må hensyntas

Det er fortsatt store kunnskapsmangler om effekter av vindkraftverk på fiskeri, gyteområder og havmiljø.

– Inntil vi har etablert tilfredsstillende kunnskap må en legge til grunn en føre var-holdning, der vindkraftverk også unngås i oppvekstområder og i vandringsruter for viktige bestander. I den sammenheng er det positivt at forskningsprosjekt, som skal gi mer kunnskap om effekter av vindkraftverk på havmiljø og fiskebestander, nå er i ferd med å startes opp. Vi forventer en fortsatt god dialog med både regjeringen, vindkraftnæringen og andre om dette viktige arbeidet, avslutter Heggebø.

Norges Fiskarlags innspill til NVE om nye områder for fornybar energiproduksjon til havs kan du lese nedenfor.

Kontaktpersoner:

Kåre Heggebø

Sverre Johansen

Jan Henrik Sandberg