Dramatisk i sør

Trenger tiltak

– En hel næring balanserer nå på kanten av hva som er mulig. Det er helt påkrevd med tiltak, sier leder Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag om situasjonen for rekenæringen i Sør-Norge.

– Det har alt vært konkurser og vi er nå nær et «være-eller-ikke-være» for svært mange av de fartøyene som deltar i rekefisket i sør, forteller en oppgitt Kåre Heggebø.

Det ligger ingen tiltak som avhjelper de høye drivstoffprisene for fiskeflåten i avtalen mellom regjeringspartiene og SV om revidert nasjonalbudsjett.

Spesielt rekenæringen i sør har i flere måneder bedt om tiltak som avhjelper den svært stramme likviditeten for denne delen av flåten. Dette går både på direkte tiltak, som en rekke av våre naboland har fått på plass, samt avklaringer om refusjonsordninger og CO2-avgift.

– Fiskere ligger nå til kai fordi det er dyrere å gå på havet enn å ligge i ro – selv om prisene på reke er høy, forteller Heggebø.

– Situasjonen i Sør er prekær. At det går bra for sjømateksporten nasjonalt kan ikke brukes som et argument for at det ikke skal gjøres tiltak i sør, understreker han.

Mange fartøy

Tall for rekeflåten i sør viser at 167 fartøy deltok i rekefisket i 2021. 95 av disse fartøyene er under 11 meter. Denne flåten består av drøyt 400 årsverk og den direkte sysselsettingen på land er på om lag 700 ifølge en ringvirkningsanalyse laget for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

– Flere fartøy driver kombinasjonsdrift med pelagisk fiskeri eller konsum og industritrål i Nordsjøen. Det er derfor utfordrende å gi en vurdering av hvor mange som står i fare for å falle fra, eller hvor stor andel av omsetningen som går tapt dersom rekefisket avsluttes, påpeker Kåre Heggebø.

Han understreker likevel at faren er stor for en kraftig desimering av flåten. 

– Dette er en flåte som i stor grad leverer og omsetter sine fangster lokalt. Det vil derfor ha mye større betydning og være vanskeligere å få disse fartøyene opp og stå igjen enn i andre deler av landet der det er mer volumfiske, sier han.

– Det er en svært alvorlig situasjon vi er i nå. Vi har foreslått en rekke tiltak, i en rekke møter og brev. Dette må snart materialisere seg i konkrete oppfølginger, sier lederen i Fiskarlaget.

Viktigste tiltak

Fiskarlaget har pekt på at et umiddelbart tiltak kan være å fjerne CO2-avgiften helt, samt at det må komme en statlig støtteordning til fiskerne på drivstoff.

– Vi hadde tirsdag ettermiddag et møte med Fiskarlaget Sør om situasjonen. Både regionlaget og vi har allerede fått til flere nye planlagte kontaktpunkt med myndighetene denne uka. Det er likevel frustrerende å oppleve slik manglende respons som vi gjør nå, gjentar Kåre Heggebø.

Torsdag skal leder Lennart Danielsen i Fiskerlaget Sør til Oslo for på nytt å ta opp drivstoffsaken med stortingspolitikere. Det arbeides også for å få til et møte med ordførerne langs kysten fra Karmøy til svenskegrensen.