Fiskarlaget Nyheter

2022-05-11 10:05:00
-Ønsker å stole på Støre
Om havvind og arealbehov
-Ønsker å stole på Støre
Fiskarlaget og Kåre Heggebø har gitt entydige signaler om vårt syn, som her på Norweas konferanse på Gamle Logen sist i april.
Foto: Jan Henrik Sandberg

-Arealeffektivitet er en klar forutsetning for god sameksistens med havvind. Det sier Kåre Heggebø, leder i Norges Fiskarlag, til tallene som regjeringen legger til grunn for arealbehovet i den kommende havvindsatsingen. Fiskerne frykter havvind vil ta mer areal enn det politikerne sier.

 Regjeringen la onsdag frem sin plan for satsing på havvind, og vil etablere 1 500 havvindmøller innen 2040 med en produksjon på 30 000 MW. Dette er nesten like mye kraft som Norge produserer i dag. 

Statsministeren og tre andre statsråder deltok under onsdagens lansering av havvindsatsingen. (Skjermfoto fra pressekonferansen.)

– Dette er et grønt industriløft i Norge og kan gi rikelige mengder fornybar kraft i fremtiden. Målet med utbyggingen er å gi folk og bedrifter store mengder rimelig kraft. Skal vi få til det, er vi nødt til å satse nå. Og vi må satse i stor skala, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Les regjeringens pressemelding om saken her 

Skeptisk

For fiskerinæringen er det arealbehovet fra havvind som er den kritiske faktoren. Norske fiskere har tidligere stilt spørsmål til grunnlaget som både politikerne og havvindselskapene bruker om havvind-næringens kommende og reelle arealbehov.

- Jeg vil gjerne stole på Støre, men er skeptisk, sier Kåre Heggebø og peker på at debatten om reell sameksistens må bygge på bedre kunnskap om både miljøeffekter, samfunnsøkonomi og ikke minst reelt arealbruk. Norges Fiskarlag har lenge etterlyst avklaringer og kunnskap - før grønt lys blir gitt.

-Etter vår oppfatning haster det nå enda mer med å skaffe tilveie slik kunnskap, slår leder av Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, fast.

Opplever et enormt press

Norsk fiskerinæring er helt avhengig av et rent og rikt hav. Våre fiskerier er også en sentral historisk forutsetning for at Norge i dag har råderett, og dermed mulighet til også å drive annen næring slik som vindkraft, i et sjøareal tilsvarende seks ganger Norges landareal. 

- Fiskerne opplever nå et enormt press for å ta i bruk nye områder til vindkraftformål, særlig i Nordsjøen. Både bunnfaste og flytende turbiner søkes plassert på relativt grunne områder til havs, noe som ofte er sammenfallende med våre aller beste fiskebanker og gyteområder. Vår forutsetning har hele tiden vært at utbygging av vindkraftverk ikke må ødelegge for havmiljøet, viktige gyte- og oppvekstområder eller for fiskernes driftsgrunnlag, sier Heggebø.

Sameksistens og arealeffektivitet

Da Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II var på høring, slo Olje- og energidepartementet fast: «Areal er en knapp ressurs, og mer arealeffektiv teknologi bidrar til bedre ressursutnyttelse. Departementet ønsker derfor å legge til rette for en arealeffektiv utnyttelse av de åpnede områdene». 

Mer konkret forventer departementet at arealeffektiviteten for vindkraftprosjektene vil ligge mellom 5 og 7 MW/km2.

Vindkraftnæringa og flere politiske parti viser til tilsvarende tall for arealeffektivitet som Olje- og energidepartementet. Nærmere bestemt vises det til at det kan produseres like mye kraft fra havvind innenfor et havareal på 70 x 70 km (4 900 km2), som fra all norsk vannkraftproduksjon til sammen. Det tilsvarer mer enn 30 000 MW installert effekt. Disse tallene for arealeffektivitet ligger nå til grunn for regjeringens forslag til inndeling av åpnede områder for vindkraft (Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II) i konsesjonsområder, og for mange andre partiers vindkraftpolitikk. 

- Å legge til rette for en arealeffektiv utnyttelse av områder som er åpnet for vindkraft er noe Norges Fiskarlag i utgangspunktet støtter. Dersom vindkraftindustrien skal kunne oppnå god sameksistens med fiskeriene og andre i årene som kommer, er det helt avgjørende at det stilles krav om å produsere mest mulig energi på minst mulig areal, slår Kåre Heggebø fast.

- Vi håper og forventer at tallene for arealeffektivitet, som legges til grunn for den enorme satsingen på havvind i Norge, er faktabaserte og mest mulig riktige. Dersom viktige gyte- og fiskeområder unngås, vil det innenfor et slikt totalareal på 4 900 km2 sannsynligvis kunne la seg gjøre å oppnå god sameksistens. Samtidig kan det neppe være behov for å sette av enda mer areal enn dette til utbygging i våre farvann, iallfall ikke de kommende tiårene. Norges Fiskarlag forutsetter derfor at et slikt arealbehov må være en øvre grense for regjeringens pågående arbeid med å identifisere nye mulige områder for utbygging av vindkraftverk til havs, avslutter Heggebø.

Mangelfullt kunnskapsgrunnlag

Kunnskapsgrunnlaget om effekter av vindkraft på marint miljø, fiskebestander og fiskerinæring er fortsatt mangelfullt. Ikke minst fører vindkraftanlegg til vedvarende høy støy under vann. Dette kan påvirke vandringer og gyteatferd negativt, særlig for pelagiske arter som sild, tobis og makrell. Fiskere i andre land har erfart at vindkraftverk kan ha stor skremmeeffekt på slike bestander. 

- Dersom en skal oppnå god sameksistens, så må sjøbunnen i aktuelle områder også kartlegges i detalj, fortrinnsvis gjennom MAREANO-programmet, som også inkluderer marinbiologiske undersøkelser. Da vil en på en god måte kunne identifisere og ta hensyn til fiskefelt, gyteområder og marine naturtyper. Etter Fiskarlagets syn må det stilles krav om slik kunnskapsinnhenting før nye vindkraftområder lyses ut, og før konsekvensutredninger gjennomføres. Av den grunn er det svært positivt at regjeringen nå setter av økte ressurser til å innhente slik kunnskap påpeker Jan Henrik Sandberg, seniorrådgiver i Fiskarlaget. 

Hensyn innenfor åpnede vindkraftområder

Fiskarlaget har i utgangspunktet akseptert utbygging av vindkraft i områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Dette er svært store områder, som tilsvarer en og en halv gang landarealet til Vestfold fylke. Forutsetningen er at det også må tas hensyn til fiske- og gyteområder innenfor disse åpnede områdene. 

Olje- og energidepartementet har nylig hatt på høring et forslag til videre inndeling av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i konsesjonsområder. I den sammenhengen slår departementet fast at tobis er en art med særlig viktig funksjon i økosystemet i Nordsjøen, og at det derfor ikke skal bygges vindkraftverk i gytefelt for tobis.

- Etter Fiskarlagets syn er departementets krav om å ta hensyn til tobisbestandene en svært viktig presisering. I vårt høringssvar viser vi nærmere til hvordan gytefeltene kan ivaretas, og til hvordan det kan oppnås best mulig sameksistens innenfor de åpnede områdene, sier Sandberg. 

Kontaktpersoner:

Jan Henrik Sandberg og Kåre Heggebø

Les også Fiskarlagets høringssvar om inndeling av åpnede områder

Cookies Personvern

Design/utvikling: Luculentus as

Norges Fiskarlags nettsteder bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og samle inn informasjon om bruksmønstre. Vi bruker også denne informasjonen til analyseformål. Noen av disse er informasjonskapsler fra tredjepart.