Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
09.03.2022

Krever strakstiltak

Høye drivstoffpriser

Ekstraordinært høye drivstoffkostnader er i ferd med å ødelegge lønnsomheten i flere viktige fiskerier. Kystrekefisket rammes aller hardest. Situasjonen nå tilsier at bare noen av de største fiskeriene vil bli regningssvarende å gjennomføre.

Norges Fiskarlag krever nå strakstiltak fra regjeringen. Vi har derfor bedt finansministeren og fiskeri- og havministeren om et eget og snarlig møte, for å diskutere våre forslag nærmere.

Høye priser

Ekstraordinært høye drivstoffkostnader er nå i ferd med å ødelegge lønnsomheten i flere viktige fiskerier. Vi har fått rapporter fra medlemmer over hele landet og det er særlig kystrekefisket, ikke minst i Sør-Norge, som rammes aller hardest. 

Andre fiskerier som er i ferd med å bli marginalisert er blant annet seinotfiske, flere linefiskerier og vågehvalfangst. Situasjonen forverrer seg dag for dag, og det synes ikke å bli noen bedring i nær framtid. På sikt er vår vurdering at det kun vil være hovedsesonger innenfor makrellfiske, sildenotfiske og torskefiske som kan være regningssvarende å gjennomføre.

Viktig matforsyning

Norsk fiskeripolitikk har som hovedmål å legge til rette for en lønnsom og bærekraftig næring, til beste for samfunnet. På det grunnlaget bringer norske fiskere hvert år på land nærmere 2,5 millioner tonn fisk og skalldyr, noe som bidrar til å forsyne mer enn 100 land med klimavennlig sjømat.

I dagens situasjon, sett i lys av både klimakrisen, krigen i Ukraina og økonomiske sanksjoner mot Russland, er det viktigere enn noen gang at Norge bidrar til å forsyne verden med sunn og klimavennlig sjømat. 

CO2-kompensasjon

Full CO2-avgift ble innført for fiskeflåten i 2020. Denne særnorske CO2-avgiften skal etter planen økes inntil fire ganger dagens nivå frem mot 2030. Fiskerne har over tid påpekt svakheter ved dagens kompensasjonsordning.

Den skaper både usikkerhet og er svært kapitalbindende, blant ved at det kan ta mer enn et år fra bunkring til det gis refusjon. Som næring utfordres vi til å investere i grønn fremdriftsteknologi.

En hovedutfordring for oss er at dagens teknologi enten er for plasskrevende, eller ikke er kommet langt nok, til at den kan tas bredt i bruk i næringen. Dette gjør at det på kort og mellomlang sikt fortsatt vil være dagens fremdriftsløsninger som må brukes i flåten. 

CO2-avgiften har utvilsomt også kostnadseffekter som går i motsatt retning av sentrale fiskeri- og næringspolitiske målsetninger. Kombinert med dagens ekstraordinært høye drivstoffkostnader fører CO2-avgiften til lavere og mer ustabile leveranser til landindustrien, til at mer råstoff blir levert utenlands, til mindre foredling i Norge, til lavere verdiskaping i kystsamfunnene, samt til at markedene får mindre tilgang til sunn og klimavennlig norsk sjømat. 

Dersom fiskeflåte, mottak og landindustri rammes slik at arbeidsplasser og infrastruktur går tapt, vil det bli svært krevende å komme tilbake på samme nivå, om det i det hele tatt er mulig. Det vil være til stor skade for både fiskerinæringa, for klimaet, for det globale sjømatmarkedet og for Norge som nasjon. For å unngå dette må det nå iverksettes strakstiltak.

I vårt brev til de to statsrådene har vi fremmet en rekke krav og forslag:

  • CO2-avgiften må kompenseres fortløpende fullt ut, etter tidligere modell (forbruk), for alle fartøygrupper.

  • Garantikassen for fiskere må gis mandat og ressurser til å kunne gi slik løpende refusjon for innbetalt CO2-avgift.

  • Fiske må innlemmes i ordinær MVA-refusjon, med mulighet for løpende/månedlig refusjon

  • Det må legges til rette for å kunne bunkre uten grunnavgift på mineralolje (dagens ordning med refusjon binder opp kapital).

  • Det må opprettes en midlertidig kompensasjonsordning for fiskeflåten, eksempelvis etter samme mal som ordningen med strømstøtte for jordbruks- og veksthusnæringen.

  • Det må opprettes et CO2-fond, for å støtte fiskeflåtens overgang til lav- og nullutslippsteknologi.

  • Næringa og regjeringen må inngå et partnerskap om en klimaavtale/klimaplan for norsk fiskeflåte, som også vektlegger hensynet til næringas konkurransekraft.

Brevet er sendt i kopi til: Egne medlemslag, Stortingets næringskomite, Stortingets finanskomite, Stortingets miljø- og energikomite, Garantikassen for fiskere, Norges Råfisklag SA, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA, Vest-Norges Fiskesalslag SA, Fiskehav SA, Sjømatrådet, Sjømat Norge og Fiskeridirektoratet.

Fiskebåt har også sendt et eget brev om samme sak til fiskeri- og havministeren.