Stolt sjarkfisker

Fisket siden hun var 14

Det er 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, og Norges Fiskarlag ønsker å markere dette ved også å trekke frem en av våre mange dyktige fiskere. Vi har tatt en prat med Inger-Marie Høyland Kleppe, om fiskeryrket, kvinnedagen og fremtiden til næringen.

Inger-Marie Høyland Kleppe er fisker på Sotra. Hun har drevet med fiske siden hun var 14 år, og til tross for at hun har vært innom en rekke andre jobber i yrkeslivet, dro hun stort sett på havet for å dra garn hver ettermiddag og kveld.  

-Jeg lurer ofte selv på hvorfor jeg ble fisker. Selv om jeg kommer fra en fiskerfamilie, og vokste opp med å henge på slepet til faren min. Jeg klarer aldri å sitte i ro og blir lei meg når jeg ikke kommer meg ut på havet, forteller hun i samtale med Fiskarlagets rådgiver Hanna Bakke-Jensen.  

Inger-Marie er tillitsvalgt i styret i Øygarden og Sotra Fiskarlag. Hun ble valgt inn etter at hun over flere år var engasjert i lokalt fiskeri.   

-Det var flere av de andre i lokallaget som ønsket at jeg skulle melde meg inn i Fiskarlaget. Flere oppmuntret meg og sa at jeg bærer på mange av verdiene som Fiskarlaget står for. Jeg har troen på at vi skal skape en god fiskeriframtid sammen, sier 33-åringen – som for lokalkjente er bosatt på Høyland. 

Ja, du ser rett. Inger-Marie har både arbeidshansker og bunad på seg. 17. mai er det arbeidsantrekket. 

Trenger dagen

Det er 8. mars og kvinnekampen var derfor et naturlig samtaleemne.  

Inger-Marie mener vi trenger dagen for å minne oss på alt vi har nå, som man ikke hadde før, og hun trekker frem historiske eksempler som stemmerett og at vi nå fritt kan velge vår egen ektefelle.  

-Vi er heldige nå, selv om mye ennå er dritt, men vi har fortsatt en vei å gå, sier hun. 

-Vi må jobbe hardt og vise hva jenter får til og klarer, påpeker tobarnsmora som også brøt «lydmuren» da hun bodde et år i England. Hun ble den første kvinnelige fotballtreneren i området etter at hun tok initiativ til å starte opp det første lokale fotballaget for jenter i Lincolnshire. 

Inger-Marie har tro på å jobbe målrettet, men sier man også må være tålmodig. 

-Om 10 år håper jeg vi verken trenger «Hun Fisker» eller «Ungdommens Fiskarlag». Mitt håp er da at vi alle er samlet. Man må tenke bredt. Og ha god oppførsel og sunn fornuft, påpeker hun og legger til at hun har troa, men at forandring kommer til å ta tid.  

To bilder fra hverdagen om bord. -Jeg nyter livet på havet, sier den driftige 33-åringen.

Ser fremover 

-Vi må tenke fiskerifremtid. Tenke rekruttering og opplæring. Og på tiltak som forebygger trakassering og mobbing generelt i næringen, mener hun. 

33-åringen tenker også fremover og har selv nettopp skaffet seg båt nummer to. En prosess hun beskriver som både tung og utfordrende. Hun opplevde deler av kjøps-prosessen som at hun ikke ble tatt seriøst. Hennes konstruktive mottiltak – er å stå opp og vise at også hun som kvinne har mye kompetanse.  

-Vi må vise frem hva jenter får til og klarer. Når vi legger ned hardt arbeid får også vi det til, sier dama som tok fiske og fangst i voksen alder, og etter at hun hadde fått begge barna som når er 10 og 14.

Sats på de unge 

Hun er også krystallklar på at det er ungdommen det må fokuseres på fremover.  

-Norges Fiskarlag bør ha fokus på de unge. Lær opp de unge. Kurs dem. Lær dem opp på lik linje, uavhengig av kjønn. Det vil bli tøft for den kommende generasjonen fiskere. Start med lokallagene og bygg opp derfra, er det klare rådet fra sjarken på Sotra. 

Selv har hun tatt med seg egne barn på havet fra de var helt små. Ungene trives på sjøen. Det gjør hun også. Selv når drittvær og dårlig fangst ikke bidrar til knallhumør.

• (Noen som kjenner seg igjen her, spør vi?) 

Inger-Marie i et stemningsfullt øyeblikk på hjemmehavet.

En del motbakker 

33-åringen fra Sotra opplevde som ung at hun ikke fikk de mulighetene hun ønsket seg. 

-Jeg fikk beskjed om at jeg ikke trengte å bli fisker siden jeg var jente, forteller dama som er på sjøen 330 dager i året.

Nå er hun stolt reder på «Krossfjordfisk» og «Høylands jento». Som om det ikke er nok har hun også en «lysebåt» til makrellfiske. 

Som ung tok hun utdanning som barne- og ungdomsarbeider, men det var fisker hun ville bli. Da hun endelig fikk tatt fiske og fangst, så fikk hun ikke lærlingeplass. Da fikk hun heller ikke fagbrev. Likevel ga hun ikke opp.

Parallelt med studier og jobb la odelsjenta også ned mye arbeid for å bygge opp gårdsbruket sammen med familien. De bygger nå generasjonsgården opp til ny drift med dyr, en gård som før hadde kyr og sauer. 

Elsker sjølivet 

Da hun fikk barn var ikke fiskeriene en gunstig plass å være på grunn av manglende permisjonsordninger og andre tilpasninger.  

Nå er hun glad for at dette er ting det er tatt fatt i og kommet endringer på, etter at næringen og myndighetene tok tak. Hun problematiserer likevel i liten grad at det har vært noen motbakker, og prøver i stedet å ha blikket på det som skaper hverdagsmotivasjon for henne. 

-Jeg trives på havet og når det ikke er så mye folk rundt meg. Havet er mer forutsigbart enn mennesker. Barna har som nevnt vært med hele tiden. Vi er veldig knyttet til hverandre og deler gleden over sjølivet, forteller Inger-Marie. 

Sjarkfiskeren er også opptatt av at det skal være så trygt som mulig når man ferdes på havet. Dama omtaler seg selv som en «geek» (les: nerd) på sikkerhetsfeltet. Hun har tatt HMS-ledelse ved Handelshøyskolen BI og har det hun selv omtaler som: 

-En stor interesse for sikkerhetsstyringssystemer og sikkerhet om bord i fiskefartøy. Og hvordan alt dette kan fungere best mulig i praksis.

33-åringen har også vært på fiske med Ligrunn.

Inspirert av slekta

Den driftige dama tror også stahet og drivkraft er noe hun har med seg fra familien. 

-Oldefar var en av de mange fra både fiskeri og sjøfart som deltok i motstandskampen under krigen. Han var om bord på «Hitra», forteller hun. 

Fartøyet var en av de tre ubåtjagerne som gikk i skytteltrafikk over Nordsjøen de siste to krigsårene under fellesnevneren Shetlandsbussen. 

Oldemor Barbara fra Scalloway på Shetland bidro også i motstandsarbeidet. Det medførte at hun fikk kongens fortjenstmedalje for sin innsats. 

Inger-Marie sier hun har hentet mye inspirasjon fra oldeforeldrene og at hun verdsetter å ha fått med seg mange turer selv til øygruppen siden oppveksten.

Vil være positiv 

Sjarkfiskeren har også yrkeserfaring som journalist. Hun påpeker tørt at media er opptatt av overskrifter. Hun mener også at media har et selvstendig ansvar for å forebygge og være bevisst på at de skaper gode holdninger gjennom konstruktiv vinkling og en balansert og god redaksjonell linje i sakene de omtaler. 

-Det er viktig at alle gode krefter bidrar og at vi får til et byggende samarbeid, sier hun.For egen del er hun ikke så opptatt av å angripe næringa i forhold til utfordringene mange kvinner opplever, selv om endringene knyttet til kultur og likestilling tar tid. 

-Som jeg sier. Jeg har tro på å jobbe hardt, og ha øynene på det som er positivt. Da jeg var fotballtrener i England ble jobben jeg gjorde lagt merke til. Vi endte opp med å få støtte til nytt klubbhus også. Fordi vi jobbet skikkelig, langsiktig og viste at vi ville noe.

Dette er en god erfaring å ta med seg inn i alt man gjør. Se på alt det gode arbeidet som er kommet skikkelig i fart i Norges Fiskarlag også. Det nytter når det tas tak, avslutter sjarkfiskeren fra Sotra.