Ønsker arealavklaring

Svar om skytefelt

Norges Fiskarlag har nok en gang gjentatt at det bør gjøres et større arbeid knyttet til avklaringer om tilgang til og samarbeid om arealer på havet. Innspillet er gitt i høringssvar til forsvaret om skyte- og øvingsfelt.

-Vi ser positivt på at Forsvaret ønsker å legge til rette for sameksistens med fiskerinæringa, men mener en rekke premisser må ligge til grunn for at dette skal være mulig, sier leder Kåre Heggebø.  

Norges Fiskarlag har fredag, etter organisasjonsmessig høring svart Forsvarsdepartementet på forslaget til ny forskrift. Det påpekes at forsvaret trenger tilgang til areal for å sikre tilgang til nødvendige skyte- og øvingsområder på sjøen, og at dette skal gi mulighet for vedlikehold og trening av Forsvarets operative evne.  

Som hovedregel definerer Forskriften skyte- og øvingsfeltene som forbudsområder, noe som betyr at ferdsel, aktivitet og etablering av faste eller midlertidige installasjoner er forbudt i feltene. Det foreslås imidlertid en rekke unntak fra forbudet så lenge Forsvaret ikke avholder øvelser, blant annet for fiskeri. 

Norges Fiskarlag har i vårt høringssvar adressert en rekke moment, som vi utdyper nedenfor, men som i kortfor kan oppsummeres slik:   

• for å sikre fiskeriene et reelt vern, må fiskeri nevnes under opplistingen av forhold av særlig betydning i forskriftens § 7 b 

• fiskere og fiskeriorganisasjoner må inviteres til å delta i utarbeidelsen av et årshjul som øvelsesaktiviteten i det enkelte skyte- og øvingsfelt skal planlegges med utgangspunkt i 

• det må etableres varslingsrutiner som sikrer at alle berørte parter får melding om planlagte øvelser i god tid, slik at både Forsvaret og fiskerne gis anledning til å gjøre tilpasninger for god sameksistens 

• Forsvaret bør i forkant av hver øvelse dele øvingsfeltene inn i tydelige soner, slik at faststående fiskeredskaper kan bli stående i de delene av skyte- og øvingsfeltet som ikke skal brukes 

• det må stilles krav om at det jevnlig skal gjennomføres opprydding av avfall fra Forsvarets aktiviteter i alle skyte- og øvingsfelt, inkludert avviklede felt 

• i et føre-var perspektiv bør avstandskravet fra gytefelt økes til 2000 m, og samtidig inkludere kartlagte oppvekst- og beiteområder   

Vi savner kriterier 

Selv om Forsvaret er tydelig på at de ønsker å jobbe for sameksistens i skyte- og øvingsfeltene mener Norges Fiskarlag at det er betimelig å stille noen premisser og kritiske spørsmål. 

Ett av våre innspill er at det er behov for å få på plass en helhetlig plan for arealbruk og sameksistens til havs. Forsvarsdepartementets eget behov for å sikre plass til sin aktivitet ved forskrift understreker dette. 

Så er det slik at relativt store arealer skal settes av til skyte- og øvingsformål. Vi savner beskrivelse av hvilke kriterier som har ligget til grunn for utvelgelse av områder. Vi har derfor stilt spørsmål om hvorvidt informasjon om viktige fiske-, gyte og oppvekstområder er konkret vurdert og hensyntatt i utvelgelse og avgrensning av områder foreslått som nye skyte- og øvingsfelt.  

 

Forskriftsfesting 

Høringsdokumentet presiserer at det skal søkes en aktiv samordning mellom alle vesentlige bruks- og verneinteresser, med en bærekraftig forvaltning av naturgrunnlaget som generelt siktemål.

Videre vises det til at øvelsene og treningene vil avholdes slik at det blir minst mulig konflikt med fiskeriaktivitet. For å sikre fiskeriene et reelt vern har vi bedt om at fiskeri nevnes under opplistingen av forhold av særlig betydning i forskriftens § 7 b. 

-Dette vil være viktig for å bidra til å sikre dialog og ivaretakelse av fiskeriinteressene, påpeker Kåre Heggebø.

 
Nødvendig med involvering

Involvering av fiskere og fiskeriorganisasjoner blir viktig i utarbeidelsen av skytefeltinstruksene. Vi har derfor i vårt høringssvar oppfordret Forsvaret til å invitere fiskere og fiskeriorganisasjoner til å bidra i utarbeidelsen av et årshjul som øvelsesaktiviteten kan planlegges med utgangspunkt i. På denne måten kan øvelser planlegges ut fra eksempelvis fredningsperioder og fiskeperioder.    

-For oss er det sentralt å presisere viktigheten av involvering av fiskere og fiskeriorganisasjoner i utarbeidelsen av skytefeltinstruksene. Det er her detaljene skal skrives ned, og det er her det er behov for lokalkunnskap, sier Kåre Heggebø.    

Varsling 

Gode varslingsrutiner før øvelser blir avgjørende for å ivareta sikkerheten til fiskerne, og for å opprettholde en god og konstruktiv dialog. Det blir derfor viktig å etableres varslingsrutiner som sikrer at alle berørte parter får melding om øvelser i god tid, slik at fiskerne gis anledning til å tilpasse seg.

Forsvaret bør også dele inn øvingsfeltene i tydelige soner, der det vurderes og klargjøres hvor og hvilket fiske det  er mulig å utøve.  

-I tillegg til tidlig varsling ønsker vi å gå i dialog med Fiskeridirektoratet om hvordan en skal gå frem dersom fiskere ikke kan etterleve røktingsplikt på grunn av militær aktivitet. Vi foreslår eksempelvis at det bør legges til rette for å kunne oppbevare åpne teiner i sjøen i forbindelse med øvelser, sier Kåre Heggebø.  

Blindgjengere og sikkerhet

Med tanke på sikkerheten til fiskerne som bruker bunnredskaper, til sjømattrygget og for å bevare norsk sjømats sitt omdømme i markedene, er det avgjørende at det ikke dumpes avfall og ammunisjon som kan ha negativ innvirkning på miljøtilstanden i havet.

I høringsnotatet fastslås det at fiskere som bruker bunnredskaper har økt risiko for utløsing av blindgjengere. 

Norges Fiskarlag mener derfor at det jevnlig må gjennomføres opprydding av blindgjengere og avfall fra Forsvarets aktiviteter i alle skyte- og øvingsfelt, inkludert avviklede felt.  

Vi er PÅ

Fiskarlagets høringssvar er basert på innspill og dialog med våre medlemslag.

Saksbehandler Maria Pettersvik Arvnes sier dette er en type sak som krever videre oppfølging mot Forsvaret i tiden fremover, og hun vil derfor også holde tett dialog med medlemslag og gruppeorganisasjoner.

-Det har vært et spennende arbeid. Jeg har fått mange grundige innspill, og jeg har hatt en rekke gode dialoger med kolleger i våre medlemslag i arbeidet med høringssvaret, sier Maria Pettersvik Arvnes.