Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
28.12.2021

Ser lyst på fremtiden

Arild på Frøya

Arild Holmen (66) har gått på land som fisker og har de siste årene delt sin erfaring med fremtidens fiskere på Frøya. -Jeg er stolt over å se hvor mange som ønsker seg inn i næringen, sier han.

Arild Holmen valgte å selge båt og kvote for noen år siden. Han gikk bokstavelig talt rett fra fiskebåten og opp på land som lærer ved den ettertraktede skolen Guri Kunna på Frøya.

Skolen har en av de største naturbrukslinjene i landet med drøyt 100 elever. De siste årene har det vært press på å komme inn på den videregående skolen. Stadig flere jenter har også søkt seg til Sistranda på Frøya.

Nå – er Arild Holmen pensjonist, men stepper fortsatt inn som vikar på skolens opplæringsbåt «Fru Inger». Han er også primus motor for «fiskerikonferansen» som holdes hver høst.

20211228 elever frøya fruInger

Koblet på næring

Noe av det første Arild gjorde da han i 2015 startet ved Guri Kunna, var å hanke inn organisasjonene i næringen som en del av undervisningen ved skolen.

Selv – har han vært aktiv i Fiskarlaget i hele sin yrkeskarriere på havet. Han har også ledet Frøya og Hitra Fiskarlag i en årrekke.

-Det har vært viktig for meg at elevene skjønner hvordan næringen er satt sammen og fungerer.

Ideen til å koble på næringen og arrangere et dagsmøte ved skolen fikk han gjennom at Bud og Hustad forsikring siden 2001 har hatt kontaktmøte med fiskerne i distriktet hver høst. Etter få år kom Fiskarlaget med og siden har dette vært en årlig tradisjon.

-Nå besøkes skolen på dagtid før det holdes et fiskarmøte på kvelden. Jeg tror dette er minst like nyttig for organisasjonene som det er for elevene, sier Arild Holmen.

Klar for hverdagen

Arild Holmen forteller at han som fisker har vært opptatt av at elevene skal bli så godt forberedt som mulig på den hverdagen de møtes av når de skal ut i yrket.

-Jeg har ikke pedagogisk utdannelse, men har lagt vekt på å bidra til å danne elevene mot det det vil møte på havet. Elevenes bakgrunn er forskjellig. Noen har aldri vært på sjøen. Andre har både fiskeri i familien og egne erfaringer når de starter på skolen. Det er uansett viktig å bidra til at elevene skjønner hvilken hverdag de møter, sier han.

Under årets Fiskerikonferanse den 11. november var Fiskarlaget Ung første tema elevene fikk informasjon om fra rådgiver Hanna Bakke-Jensen. Hun promoterte Norges Fiskarlag og kom også inn på høstens store sak knyttet til trakassering og likestilling i møtet med elevene.

Hun var tydelig på at det skal være bra å arbeide i fiskeflåten. Hun fortalte om varslingsrutiner og arbeidet Fiskarlaget gjør for å ta enda mer tak i utfordringene knyttet til likestilling i næringen.

Elevene fikk også en god porsjon info og innsikt med seg fra de øvrige deltagerne i møtet, som i år var: Bud og Hustad Forsikring, Råfisklaget, Fiskeridirektoratet, Trøndelag Fylkeskommune, Norges Fiskarlag og Fiskarlaget Midt-Norge. På kveldstid var også ordføreren og ansatte fra kommunen med i fiskarmøtet, til liks med lokale representanter fra fiskeindustrien.  Mange av elevene deltok for øvrig også i fiskarmøtet på kvelden.

Nyttig info

Vi har møtt fire av elevene ved skolen. 17-åringene tok Fiskarlaget med i havna der skolens i alt sju båter ligger. Størst er skolefartøyet Fru Inger. I tillegg disponerer elevene i alt seks lettbåter.

Til våren får skolen for øvrig også produksjonslokaler i havna og dermed enda bedre fasiliteter for å ta elevene gjennom hele fangstoperasjonen.

17-åringene vi møter forteller at de er veldig godt fornøyd med skolehverdagen.

Halvard Lien, Jenny Nubdal (fisker), Vilde Berge (grønnlue) og Mathea Arntsen (Levis) har i varierende grad erfaring med sjø og sjølivet, men de er samstemte med Arild Holmen i at det både har vært nyttig å komme tett på både fiskere og å møte organisasjonene i næringen, samt at det er viktig med jevnlig praksis på havet.

-Jeg lærer noe hele tiden og vi får jobbe mye selvstendig, det er bra, sier Halvard Lien.

Jenny Nubdal forteller at hun er klar over at det er tøft på havet.

-Jeg forstår at noe av det som gjør at vi unge rives litt kjeft på, handler om sikkerhet. Man må tåle å bli snakket til, men vi skal ikke akseptere hva som helst, mener hun.

Arild Holmen liker det han hører fra ungdommene og opplever at de lytter til råd. Han tror det hjelper å ha vært mer enn 30 år på lofotfiske.

Erfaringen med havet er noe ulik hos de fire, selv om de alle er vokst opp i havgapet på Trøndelagskysten.

Både Vilde og Mathea har fiskerbakgrunn og Vilde har for sin del vokst opp på Mausund.

De to slåss nærmest om å fortelle hvor godt de trives med sjølivet.

-Jeg elsker sjølivet og liker å arbeide med fiske. Mange i slekta har arbeidet med fiskeri og jeg opplever at det er en trygg jobb å gå til, sier hun.

Vilde tror hun kan få jobb hos sin far. Om hun vil. 17-åringen har allerede fått erfaring med mange ulike driftsformer.

Hun har prøvd det meste av teiner og garn, og hun har fått med seg to treukersturer på ringnot.

-Det er Ikke noe som heter hardt arbeid. Jeg har flere ganger opplevd at mannlige kolleger ikke henger seg opp i at jeg ikke er like fysisk sterk som dem. Tvert imot har jeg bare positive erfaringer fra havet så langt, sier hun.

Ungdommen forteller at de møtes av at det er akseptert å ta pauser og at det tas hensyn til at elevene er om bord for å lære.

-Det ses på utviklingen vi har og jeg opplever at de som arbeider i fiske ikke vil skremme oss bort, sier Halvard Lien.

Jenny Nubdal er for sin del første kvinne som lukter på sjølivet i en slekt der mange menn har gått foran.

-Jeg gleder meg til å lære nye ting og ser frem til å komme i arbeid knyttet til havet. For min del er nok jobbmulighetene størst i oppdrett, siden jeg kjenner mange i havbrukssektoren, sier hun.

20211228 Elever Frøya omkledningsrom Vilde HAlvard Jenny Mathea

De trives – f.v.: Vilde Berge, Halvard Lien, Jenny Nubdal, Mathea Arntsen trives godt ved skolen. Her i omkledningsrommet, der navnede arbeidsdresser gjør det enkelt å finne tilbake til sin dress mellom hver gang utstyret er i bruk.

Ser lyst på fremtiden

-Ja, jeg ser lyst på fremtiden for fiskeriene, svarer Arild Holmen når vi spør om hva han ser i sin glasskule.

Han har nettopp rundet 66 og i nesten halvparten av livet har han tilbragt vårsesongen i Lofoten.

-Det er artig å oppleve at ungdommene blir lydhøre når man legger erfaring på bordet. Siden jeg begynte på skolen i 2015 har det vært noe av det som har fascinert meg mest, sier han.

I sin tid som lærer med erfaring fra havet har han hatt fokus på mange tema overfor elevene ved fiske og fangst.

-Sikkerhet er alltid viktig. Organisasjonsarbeid står hjertet mitt nært, sier den mangeårige lokallagslederen, og så er miljø tidens kanskje viktigste tema, påpeker den aktive lokalpolitikeren.

De fire elevene vi har møtt går alle på fiskerilinjen og Arild ser fiskeri i mange av dem.

-De tar valget første mars neste år. Det er artig å oppleve hvor interessert de er. Mange av ungdommene har allerede egne båter. En av elevene ved skolen har allerede sin tredje båt. Det sier sitt, sier Arild Holmen og smiler.

Trenger veiledning

Den erfarne fiskeren så tidlig at mange ungdommer ikke er forberedt på hvordan arbeidslivet kan være – og heller ikke arbeidsmiljøet i fiskeryrket.

-Vi som har vært i næringen er nok ikke bevisst på hvordan det kan oppleves å komme ny inn i næringen. Og så er nok mye som sies på skøy, men det er likevel over streken.

-Det må snakkes om slikt, og det er lite som skal til for å endre ting til det bedre i et arbeidsmiljø, mener Arild Holmen.

I takt med økt interesse for sjølivet fra jenter mener han det er ekstra viktig at næringen går i seg selv.

-Vi kan ikke stikke ting under en stol. Det er økning av jenter på linja. Vi må være bevisst på en viss grad av tilrettelegging for kvinner, for eksempel i forhold til at de får barn. Det kreves også praktisk tilrettelegging på sjøen. Jeg tror det vil ta tid før næringen er kvitt negative historier, men mener det er viktig at temaet tas opp, sier den sindige Frøyværingen som nå bor ytterst mot storhavet på Titran.

Han peker på skolen som en viktig arena som må være med å bidra. Så må vi selv fremsnakke næringen. Og – ikke minst, må vi være ærlige om at hverdagen på havet er krevende.

Ett grep de har tatt på Frøya er å la elever få praksis sammen med dagsfiskere og da er de ute og hospiterer og ser hvordan hverdagen i næringen er.

– Vi må være bevisst på hvordan det er å komme inn utenfra. Så tror jeg vi bare har godt av å ha fått oppmerksomhet om kvinner i næringa denne høsten. Det viktigste nå er at vi tar tak i det som ikke er bra og ser fremover. Vi har en fantastisk næring der hver og en er med på å skape store verdier. Om hver og en også går i seg selv tror jeg vi kommer mye lengre bare med det, sier den nybakte 66-åringen fra Frøya.

20211228_ArildHolmen_fartøy_skolen.jpg

Sju fartøy: Arild Holmen peker og forteller at Guri Kunna har hele sju ulike fartøy, der Fru Inger (bak) er det største.