Vedtak må være realistiske

Grønt skifte

Våre politikere har vedtatt at fiskeflåten skal bli grønn. Man kan ikke bare vedta og så tro at det skal ordne seg. Dette skriver leder Kjell Ingebrigtsen i et innlegg i Maritimt Magasin. Også på landsmøtet 3.-4. november er det grønne skiftet et tema.

Vedtak må være realistiske

Våre politikere har vedtatt at fiskeflåten skal bli grønn. Man kan ikke bare vedta – og så tro at det skal ordne seg. Vi vil bli grønnere og vi vil ta miljøansvar, men vedtak om grønn politikk betyr ikke at man kan hoppe bukk over realitetene.

Norges Fiskarlag har som visjon at den norske fiskeflåten skal være blant verdens mest miljøvennlige. Vi ønsker derfor å være pådriver for å utvikle ny teknologi. Det er om lag 6 000 fiskefartøy i Norge. De fleste er fra 15 meter og nedover. Fremdrift besørges i hovedsak av mineralolje. En grønn fremtidsrettet fornying innebærer bruk av teknologi som per nå ikke finnes. I den grad det er mulig å se for seg tilpasninger ved bruk av eksempelvis naturgass (LNG) eller batteri, så er dette tilpasninger som krever så mye volum at det ikke vil bli plass til fisk i fartøyet som følge av fartøybegrensninger i kvoteregelverket.

Vi støtter i utgangspunktet en målsetting om å redusere klimagassutslippene i samfunnet med 50 prosent innen 2030. Men – vårt store ankepunkt overfor politikerne er altså realismen bak slike vedtak.

Samtidig blir Klimameldingen en pisk når den predikerer en kraftig økning i CO2-avgiften. Mangedobling av avgiften til 2000 kroner per tonn CO2 (kr 5,32 per liter drivstoff) fra 2030 er dramatisk. For – i realiteten finnes det altså per nå ikke reelle alternativ til mineralolje for fiskeflåten.

Målsettinger er fint, men realismen må sitte med på lasset. Vi er også derfor svært spent på hva vår nye politiske hverdag vil bringe nå etter Stortingsvalget i høst.

For å bidra til en aktiv dialog har vi blant annet fått laget en uavhengig rapport. SINTEF har der vist til at teknologien for overgang til nye energibærere som hydrogen, LNG, ammoniakk og strøm/batterier vil ta tid å få på plass. Dersom en går over til disse alternative energibærerne nå, er det kun realistisk å kunne spare 10–15% utslipp. I tillegg vil dagens løsninger kreve stor plass om bord og i liten grad kunne benyttes på de mindre fartøyene.

Vi har gitt innspill og vi gjentar dem gjerne. Vår frykt er imidlertid at økt CO2-avgift paradoksalt nok kan redusere fiskerinæringas evne til klimatilpasning.

Vi foreslår derfor å utvide dagens kompensasjonsordning, slik at den kompenserer for den nye CO2-avgiften, inntil det er realistisk at størstedelen av fiskeflåten kan gå over til alternative energibærere / framdriftsmaskineri.

Vårt forslag er også å innføre en fondsløsning etter modell av NOx-fondet, der CO2-avgiften kan gå tilbake til klimatiltak i fiskeflåten. Det må også legges bedre til rette for miljøvennlige nybygg og tilpasninger på eksisterende fartøy. Den viktigste forutsetningen vil uansett være å ha relevante og fremtidsrettede teknologiske løsninger på plass. På fartøysiden må vi også få gehør for utfordringene knyttet til at forskjellig type driftsform krever ulike typer utstyr – og tar ulike plass om bord. Det betyr behov for å være i dialog om vilkår for fartøyutforming – også i et miljøperspektiv og for å redusere miljøavtrykk.

Samtidig er det et stort ankepunkt for utvikling av alt næringsliv på kysten at vi mangler strøm. Selv landstrøm for dagens flåte under Lofotfisket er en knapphetsressurs. Hvordan kan våre folkevalgte mene at vi skal ta miljøansvar når det ikke engang er tilrettelagt for det? Elektrifisering fordrer også at det er et godt nok overføringsnett.

Vi vil bli grønn – og da må vi ha reelle rammevilkår og tilgang på fremtidsrettet teknologi. Får vi ikke det, må det gjøres tilpasninger frem til det er mulig å drive grønt på den blå åkeren.