Fiskarlaget Nyheter

2021-10-15 10:15
Forhandlingene i mål
Norge og Russland
Forhandlingene i mål
På bildet ser vi den russiske delegasjonslederen Ilya Shestakov signere avtalen samtidig med den norske forhandlingslederen Morten Berg.
Foto: Kjell Ingebrigtsen

-Vi er fornøyd med avklaringer underveis og at samarbeidet med Russland om de enormt viktige bestandene i Barentshavet nok en gang er konkretisert i en avtale. Det sier Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen.

De årlige forhandlingene om fellesbestandene i Barentshavet mellom Norge og Russland har pågått hele denne uka. Avtalen ble fredag formiddag underskrevet i Oslo og Moskva. 

Forhandlingene foregår vanligvis rundt samme bord, og vekselvis i Norge og Russland. I år, som i fjor, har arbeidet foregått i de respektive hovedstedene, og med digital deltagelse fra de fleste rådgivende deltagerne. Fiskarlaget har valgt å delta fysisk i den norske delegasjonen for å være tett på prosessen.


Viktig avtale

Kjell Ingebrigtsen beskriver samarbeidet og avtalen mellom Norge og Russland som en avgjørende og stabiliserende faktor for fiskerinæringen både på russisk og norsk side.

-Fellesforvaltningen av de viktige bestandene i nord skjer i en tilnærming preget av god dialog og felles ansvar mellom Russland og Norge. Fiskerisamarbeidet mellom våre to land er av stor betydning for begge parter, og samarbeidet legger hvert år premissene for den svært viktige verdiskapingen i nordområdene, sier han.

-Slik vi ser det er dette en balansert avtale som gir forutsigbarhet og et godt fundament for fiskeriene i 2022, både for norske og russiske fiskere.


Norges viktigste

Dette er den viktigste og største bilaterale fiskeriavtalen Norge har.

- Avtalen vi har inngått med Russland i dag gir både den norske og den russiske fiskerinæringen gode betingelser for et bærekraftig og lønnsomt fiske i 2022, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i sin første pressemelding etter at han tiltrådte i torsdag.

- Norge og Russland er enige om at vi må ha en havforvaltning i nordområdene som er både langsiktig og bærekraftig slik at vi tar vare på verdens største torskebestand og de andre artene i Barentshavet. De viktigste bestandene i nordområdene er i en viss tilbakegang, men takket være et godt samarbeid over mange år har Norge og Russland kommet frem til en avtale som er biologisk bærekraftig, sier fiskeri- og havminister Skjæran.

Om avtalen for 2022

Torskebestanden er fremdeles på et høyt historisk nivå og totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2022 ble satt til 708 480 tonn, i tråd med forvaltningsregelen.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges kvote for 2022 vil være 321 605 tonn.

Det er avtalt en ekstra overføringsadgang av ubrukt kvote av torsk fra 2021 til 2022, slik at overføringsadgangen som et engangstilfelle er økt fra 10 prosent til 15 prosent. Bakgrunnen for dette er de utfordringer koronaviruspandemien har skapt for fiskerinæringen.

Fiskeridirektoratet vil legge frem et forslag til hvordan dette skal håndteres i de nasjonale reguleringene til reguleringsmøtet 9. og 10. november. Nærings- og fiskeridepartementet tar det endelige beslutningen om dette.

Totalkvoten for hyse er fastsatt til 178 532 tonn for 2022, i tråd med forvaltningsregelen. Norges kvote for 2022 vil være 88 130 tonn.

Det ble besluttet å åpne for loddefiske i 2022 innenfor en totalkvote på 70 000 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Den norske andelen utgjør 41 950 tonn. Dette er første gang siden 2018 at det åpnes for loddefiske.

Totalkvoten for blåkveite i 2022 er fastsatt til 25 000 tonn. Norges kvote vil være 12 975 tonn.

Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 67 210 tonn for 2022. Dette er en økning på 1 052 tonn fra 2021. Norges kvote vil være 46 391 tonn.

Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid.  Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2022.

Partene er også enige om å starte arbeidet med en forvaltningsplan for reker.

Partene har også drøftet den kritikken som EU har fremmet mot den norsk-russiske fellesforvaltningen av torsk. Det er derfor understreket i protokollen at den norsk-russiske forvaltningen har gitt svært gode resultater. Dette tjener interessene ikke bare til norsk og russisk fiskeindustri, men er også til gunst for andre staters fiskefartøy gjennom avtaler med Norge og Russland. Dette gjelder også fiskefartøy fra en rekke medlemsstater i EU.Det er enighet om å øke muligheten til å overføre noe mer av kvoten fra i år til neste år, enn det som har vært vanlig. Dette synes vi er en god løsning.


Kommenterer også EU

Også lederen i Fiskarlaget sier det var viktig at Norge og Russland diskuterte kritikken fra EU mot torskeforvaltningen og fiskerikommisjonens arbeid. 

-Det er godt at de så klart understreker at forvaltningen av bestandene i Barentshavet er en sak for de to kyststatene, Norge og Russland. De har gjort et godt arbeid og alltid samhandlet godt med næringsorganisasjonene. Dette har tjent ikke bare norsk og russisk næring godt gjennom nesten 50 år, i gode og mindre gode tider, men også fiskere fra andre land rundt Nordøst-Atlanteren som fisker i våre områder etter avtaler med Norge og Russland. Det vil ikke tjene noens interesser om andre skal blande seg bort i dette.


Fiskarlaget deltok med tre representanter i den norske delegasjonen. I tillegg til leder Kjell Ingebrigtsen, deltok nestleder Arild Aarvik og landsstyremedlem Einar Helge Meløysund. 

Cookies Personvern

Design/utvikling: Luculentus as

Norges Fiskarlags nettsteder bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og samle inn informasjon om bruksmønstre. Vi bruker også denne informasjonen til analyseformål. Noen av disse er informasjonskapsler fra tredjepart.