Fiskarlaget Nyheter

2021-10-04 16:55:00
Skaper mer usikkerhet
Ytring i Dagbladet
Skaper mer usikkerhet
Leder i Fiskerlaget Sør Lennart Danielsen på havet.
Foto: Privat

I sine artikler om reketrålfiske i Oslofjorden bidrar dessverre Dagbladet til ytterligere forvirring om Oslofjordens tilstand og årsaksforhold. Det skriver to ledere i Fiskarlaget i et debattsvar.

Artikkelen «Full forvirring» hevder at reketrålfisket i Skagerrak er årsaken til at Oslofjorden er tom for fisk, samtidig som fiskeriet er sertifisert etter MSC-standarden.

På konspiratorisk vis skapes det usikkerhet om Oslofjorden virkelig er en del av Skagerrak og om det tråles reker her. Den kunnskapen er klar og tilgjengelig

Fiskerne ønsker, trolig mer enn noen andre, en rik og ren fjord, hvor næringen kan høste kortreist og sunn mat til Norges befolkning.

Med det feilaktige inntrykket som skapes av Dagbladet står vi i fare for å miste fiskeriaktivitet og fiskesalg i Norges hovedstad som strekker seg tilbake til middelalderen.

Vi skal fiske skånsomt, og har ansvar for at ressursene i havet forvaltes i et evighetsperspektiv. Med MSC-sertifikat som «gulrot», og i godt samarbeid med forskning og forvaltning, har rekefisket i Skagerrak (inkludert Oslofjorden) derfor gjennomgått store reguleringstiltak de seinere åra.

Dette for at vi skal drive enda mer bærekraftig:

1. Vi har utviklet en sorteringsrist som skånsomt hindrer fisk og rekeyngel fra å fanges i reketrålen.

2. Vi fisker bare med store rullende kuler under trålåpningen for å skåne bunnen.

3. Vi kan ikke fiske mer enn havforskerne anbefaler (høstingsregel).

4. Vi kan ikke fiske langs kysten grunnere enn 60 meter, eller i torskens gyteområder og bevaringsområder.

5. Vi har opprettet trålforbudsområder i Nasjonalparkene, som referanseområder for videre forskning på trålpåvirkning.

6. Dersom vi får ulovlig bifangst av fisk eller reker under minstemål stenges området automatisk (sanntidsstenging). Dette tiltaket var trolig viktigste bidrag til at torskebestanden i nord gjenreiste seg til dagens nivå.

Når det gjelder bifangst i reketrål, så fikk fiskerne 134 kg bifangst i Indre Oslofjord i hele 2020, hvorav bare 16 kg var torsk. I hele Oslofjorden innenfor Færder fyr, var det 2,5 prosent bifangst av fisk, hvorav 8 promille var torsk. 

Vi blir på vår side mer forvirret når enkelte påstår at trålene samler opp restene av bunnfiskbestandene i Oslofjorden. Tallenes tale viser at tiltakene våre fungerer.

I Oslofjorden har vi de siste tiåra opplevd et grunnleggende økologisk skifte, som har medført endring i alge- og planktonsamfunnene, og en sterk reduksjon av de fleste fiskebestander.

Av den grunn er det ikke bare torskefisk som sliter. Det gjør også arter som kutling, blåskjell og rødåte – som vi aldri har sett i en trål.

Av samme grunn er det heller ikke vist noe sammenfall mellom nedgangen i bunnfiskbestandene og aktiviteten i rekefiskeriene i området. Ytterligere restriksjoner mot rekefiskerne vil derfor neppe bedre situasjonen, dessverre.Rekefiske gir et miljøfotavtrykk, slik som all annen matproduksjon.

Fiskerne i Oslofjorden godtok i 2009 at store referanseområder i Ytre Hvaler Nasjonalpark skulle fredes for tråling for videre forskning.I likhet med Havforskningsinstituttet, tør vi å se optimistisk på framtida til Oslofjorden.

I enkelte år, seinest i fjor, var det mye yngel av torsk og annen fisk, men de klarer som regel ikke å vokse opp. Vi har derfor satt oss som mål å få mest mulig presise svar på årsakene til dette.Vi skal fortsette å rapportere grundig, og forskere skal gjennomgå alle rapporter og kontroller av fiskeriet i fjorden.

Vi applauderer oppmerksomheten rundt Oslofjordens sammensatte utfordringer. Vi støtter alle som søker svar for å gjenreise en fiskerik fjord. Vi er derimot skeptiske til de som på svakt grunnlag forsøker å skape forvirring og fordele skyld.

  • Kjell Ingebrigtsen, leder Norges Fiskarlag 
  • Lennart Danielsen, leder Fiskerlaget Sør

Cookies Personvern

Design/utvikling: Luculentus as

Norges Fiskarlags nettsteder bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og samle inn informasjon om bruksmønstre. Vi bruker også denne informasjonen til analyseformål. Noen av disse er informasjonskapsler fra tredjepart.