Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
27.08.2021

Fiskarlaget med vind-krav

Vindkrafthøring

Norges Fiskarlag konstaterer at det i liten grad tas hensyn til fiskeriene i forslaget til hvordan vindkraftverk til havs skal etableres. Etter vårt syn gjenspeiler høringsforslaget derfor ikke Stortingets forutsetning om at «det er avgjørende at en satsing på havenergi lar seg forene med god sameksistens med fiskeriinteressene».

Norges Fiskarlag har denne uken gitt vårt innspill til departementet sitt forslag til hvordan vindkraftverk til havs skal etableres.

Vi påpeker i vårt svar at fiskerne opplever et stort og økende press for å ta i bruk fiskeområder til andre formål, ikke minst for å bygge ut vindkraftverk til havs. Det skjer uten at det på forhånd legges gode analyser av konsekvenser, miljøeffekter og samfunnsøkonomi til grunn.

Vår grunnholdning

Norsk fiskerinæring er basert på fornybar biologisk produksjon. Fiskerne er derfor helt avhengige av et rent og rikt hav. Det skiller vår næring fra mange andre brukere av hav og kyst. Fiskerinæringa er også en sentral historisk forutsetning for at Norge i dag har råderett, og dermed mulighet til også å drive petroleumsutvinning og vindkraftutbygging, i et sjøareal tilsvarende mer enn seks ganger Norges landareal.

Basisutfordringer

Både bunnfaste og flytende vindkraftanlegg søkes som regel plassert på relativt grunt vann. Slike grunner er ofte sammenfallende med våre aller beste naturgitte fiskefelt og gyte- og oppvekstområder. Selv om Norges Fiskarlag er positiv til ny næringsutvikling, så må det ære en forutsetning at utbygging av vindkraftverk i norske farvann ikke må ødelegge for havmiljø, viktige gyte- og oppvekstområder eller for fiskernes driftsgrunnlag.

Må ta hensyn

Selv om Fiskarlaget har akseptert en viss utbygging av vindkraftverk i de to områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, som nylig er åpnet for dette formålet – så skal kun begrensede deler av disse områdene etter planen lyses ut for utbygging. Hensikten er at det også innenfor åpnede områder skal være mulig å ivareta fiskeri- og miljøhensyn. Det er noe myndighetene nå må følge opp.

Departementet legger opp til at søkere om vindkraftkonsesjoner må gjennom en såkalt prekvalifisering. Det for å sikre at de oppfyller nødvendige krav og kompetanse. Her må det legges avgjørende vekt på hvordan søkerne helt konkret vil ivareta de hensynet til marint miljø, fiskebestandene og norsk fiskerinæring. Søkerne må også kunne garantere at det har kompetanse og økonomi til å rydde opp igjen, etter at levetida for vindkraftverket er over.

Konsekvensutredninger og manglende kunnskap

En konsekvensutredning skal i store trekk basere seg på eksisterende kunnskap, og legger i liten grad opp til ny forskning. Av den grunn er det problematisk at kunnskapsgrunnlaget om effekter av vindkraftutbygging i norske farvann fortsatt er svært mangelfullt.

Overdriver og underdriver

Vår erfaring er at de fleste konsekvensutredninger systematisk har undervurdert hensynet til havmiljø, gyte- og oppvekstområder, sjømattrygghet og en allerede eksisterende fiskerinæring. På den andre siden opplever vi at antatte positive effekter av ny virksomhet til dels har blitt sterkt overvurdert. Det har også skjedd når vindkraftanlegg til havs har blitt tildelt konsesjon. Vi konstaterer at Fiskeridirektoratet viser til at også de, i prosesser knyttet til vindkraft til havs, har opplevd at viktige fiskerinærings- og miljøaspekter ikke i stor nok grad har blitt vurdert i tidlig planleggingsfase.

Faremomenter

Vindkraftanlegg fører til vedvarende støy under vann, noe som kan påvirke vandringer og gyteatferd negativt, ikke minst for pelagiske arter som sild og makrell. Fiskere fra andre land har også erfart at vindkraftverk kan ha skremmeeffekt på fisk. Installasjoner i havet i stort omfang endrer også bunnstrømforholdene. Dette kan igjen føre til negativ påvirkning av gyteområder for arter som tobis og sild. I tillegg påvirkes overflatevind, strømforhold og primærproduksjon i nærområdene. Etter vår oppfatning må det etableres forskningsbasert kunnskap om alle disse forholdene, før det gis flere konsesjoner til vindkraftverk til havs.

Nettilknytning for vindkraftverk til havs

I utkastet til nytt regelverk viser departementet til at nettanlegg bør bygges ut og finansieres av vindkraftselskapene. Det legges her opp til å etablere såkalte «hybride nettforbindelser», hvor vindkraftverkene kobles opp mot både Norge, EU, Storbritannia og ulike petroleumsinstallasjoner. Da vil norsk vannkraft kunne utnyttes som balansekraft, samtidig som økt kapasitet for kraftoverføring mellom ulike land vil kunne generere svært store såkalte «flaskehalsinntekter».

Etter vår oppfatning må virkningene av et slikt «hybrid overføringsnett» for kraft i Nordsjøregionen vurderes grundig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, ikke minst hvordan økt kraftpris vil påvirke fiskeri- og sjømatnæringa og andre strømkunder i Norge. For fiskerinæringa sin del er det også viktig at et slikt hybrid overføringsnett for kraft i Nordsjøregionen ikke blir til økt hinder for fiske.

Vurdering av samfunnsnytte

Det bør være bred politisk enighet om at enhver utbygging av vindkraftverk i norske farvann må være samfunnsøkonomisk lønnsom, samtidig som miljø- og fiskeriinteresser må bli ivaretatt. Norges Fiskarlag har over tid derfor gitt uttrykk for at staten bør unngå å gi massiv støtte til utbygging av vindkraftverk, der hvor dette går på bekostning av havmiljø og en allerede etablert fiskerinæring.

Utbygging av vindkraftverk i norske farvann er ikke å regne som samfunnsøkonomisk lønnsomt per i dag. Det vises allikevel til at slike vindkraftverk skal kunne bygges uten subsidier. Dette er naturligvis et definisjonsspørsmål. Kostnadene, som reelt sett vil bli finansiert av fellesskapet, vil ikke bli synliggjort før om mange år. Det samme gjelder kostnader og ulemper for havmiljø og norsk fiskerinæring. Det forventes allikevel at det i nær framtid vil bli gitt enda gunstigere rammevilkår for utbygging av havbasert vindkraft i norske farvann. Dette er igjen den grunnleggende årsaken til at fiskerne nå opplever at deres områder er under stadig større press.

Stortinget skal senere i høst behandle Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Her vektlegges hensynet til at samfunnsøkonomi, samtidig som regjeringen foreslår at enda flere norske havområder skal bygges ut med vindkraftverk. Vi vil komme tilbake til saken i den anledning.

Vedlegg nedenfor: Veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader om vindkraft til havs, og forslag til endringer i havenergiloven og havenergilovforskriften – Høringsuttalelse fra Norges Fiskarlag