– Sjømat en klimavinner!
Arendalsuka
– Sjømat er en klimavinner, og videre vekst i sjømatnæringa er forenlig med strengere klimakrav. Dette sa Fiskarlagets nye generalsekretær på Arendalsuka.
Sverre Johansen har torsdag sin fjerde dag på jobb i Norges Fiskarlag. Han var en av en rekke deltagere da organisasjonene i sjømatnæringen inviterte til en fullspekket dag med viktige fiskeritema i Arendal.
Du kan følge arrangementet i Sjømatteltet i Arendal eller se hele arrangementet på Facebook (lenke).
Tema for dagens første av i alt fem temabolker var: Er videre vekst i sjømatnæringen forenlig med strengere klimakrav?
Sverre Johansen sier han helt klart mener at villfanget fisk er en klimavinner og klimavennlig. Underforstått at det er mat som fanges med lavt klimaavtrykk.
– Så hvordan tror jeg næringen vil stå seg i en klimaendret verden? Jeg tror det store svaret er at næringen VIL stå seg, parerer han på sitt eget spørsmål.
Klimabolken
Programmet var omfattende satt sammen med innledninger og bakgrunnsstoff, før en politisk bolk med debatt. En omramming for hele bolken er forankret i at fiskerinæringen er omfattet av bebudede tiltak som innebærer enn en tidobling av CO2-avgiften fra 2021 til 2030.
Det er forankret i Regjeringens «Klimaplan 2021-2030» som fra regjeringens side er et bidrag til å oppnå forpliktelsene i Parisavtalen. Der er ambisjonen en halvering av utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030.
Det har sammenheng med at dagens kompensasjonsordning for CO2-avgift i fiskeflåten blir trappet ned parallelt med den foreslåtte økningen i CO2-avgiften. Med svekket likviditet og uten tilgjengelig grønn teknologi kan konsekvensene for fiskerinæringa bli dramatiske:
- Bortfall av marginale og nye fiskerier
- Svekket fornyingsevne
- Færre fiskebåter
- Større sesongtopper
- Mer landinger i utlandet
- Norsk disfavør ved høsting av fellesbestander med EU og UK og norsk disfavør i felles marked for sjømat
EU-kommisjonen la den 14. juli frem nye virkemidler for å nå målet om 55 prosent klimagassreduksjoner. Blant annet blir det innført kvotehandel med utslipp fra veitransport og maritim sektor, men fiskeri er holdt utenfor. Det betyr at prisen på CO2-vil fastsettes av EUs kvotehandel for alle viktige kilder til CO2-utslipp. Et særnorsk avgiftssystem for CO2-utslipp fra fiskeriene vil kunne svekke vår posisjon i vårt viktigste marked for sjømat og føre til råstoff- og karbonlekkasje til EU, som fortsatt vil ha billigere drivstoff.
FNs Havpanel fremhever havet som vårt viktigste lager for organisk karbon. Økt karbonlagring i havet kan være et stort bidrag til å begrense klimaendringene. Nyere forsking retter oppmerksomhet på fiskeriaktivitet for frigjøring av karbon som er lagra i sedimenter på havbunnen. Forskingen peker på at marine bevaringsområder kan ha nytte på tre måter – ved å beskytte biologisk mangfold, øke utbyttet av fiskeri og sikre marine karbonlager.
Fiskeflåten er avhengige av rent hav og sterke fiskebestander. Vårt miljøregnskap viser at fiskeflåten er raske med å ta ny miljøvennlig teknologi i bruk. Vi ønsker å være en spydspiss i utviklingen av ny miljøteknologi i maritim sektor. Vi skal fortsette å tilby sunn mat med lavt miljøavtrykk. Et sterkt virkemiddelapparat er helt nødvendig for å møte kravene om nye store utslippskutt i fiskeflåten og samtidig bidra til at folk kan spise mer sjømat.
– Er strenge klimakrav forenlig med videre vekst i sjømatnæringen?
Medvirkende
- Anne Lene Dale, Kystvett AS
- Sveinung Fjose, partner, Menon Economics
- Ulf Johansen, forsker, SINTEF
- Fredrik Myhre, seniorrådgiver, WWF
- Carl Aamodt, fisker, Aamodt Fiskeri
- Sverre Johansen, generalsekretær, Norges Fiskarlag
- Odd Emil Ingebrigtsen, statsråd, Høyre
- Steinar Reiten, stortingsrepresentant, Kristelig Folkeparti
- Cecilie Myrseth, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
- Oda Pettersen, stortingskandidat, Agder, Miljøpartiet De Grønne
- Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant, Sosialistisk Venstreparti
- Morten Edvardsen, stortingskandidat, Oslo, Senterpartiet