Splittelse eller samling?

Debattinnlegg

Jeg synes det er uhørt at framtredende tillitsvalgte i Norges Kystfiskarlag nå bredt ytrer seg om indre anliggender i Norges Fiskarlag. Det skriver Kjell Ingebrigtsen i dette innlegget knyttet til debatten rundt organisasjonsstruktur i Norges Fiskarlag.

Splittelse eller samling?

Jeg synes det er uhørt at framtredende tillitsvalgte i Norges Kystfiskarlag nå bredt ytrer seg om indre anliggender i Norges Fiskarlag. Jeg har ikke noen gang registrert at det mellom organisasjoner i næringsliv eller politikk fremmes slik kritikk av hvordan en konkurrerende organisasjon fungerer eller er sammensatt.

Fiskarlaget har gjennom snart 100 år utarbeidet løsninger for både redere og enefiskere, både havfiskeflåten og kystflåten og både båteiere og mannskap. Vårt arbeid og vår stemme høres og får virkning for hele næringen. Vår styrke og legitimitet ligger i at vi representerer hele flåten, ikke bare deler av den. Den norske fiskeflåten vil uansett alltid stå sterkere om den står sammen, heller enn at vi er fragmentert.

Det er også en realitet at Norges Fiskarlag sitt arbeid har betydning for hver eneste fisker i Norge. Enten du er organisert eller ikke. Vi gjør hver eneste dag en jobb som treffer også deg som velger å ikke være organisert. Det gjør vi gjennom vår kontakt og dialog mot myndighetene.

Å avveie motstridende interesser mellom næringens aktører har alltid vært Fiskarlagets viktigste og vanskeligste oppgave. Slik vil det også være i fremtiden og de valg som blir gjort når politikerne tar de endelige beslutninger, vil ofte være basert på de råd som kommer fra Fiskarlaget. De avveiinger som må gjøres blir gjort uansett fordi beslutninger må fattes. Fiskarlaget har valgt å gjøre disse krevende oppgavene i en erkjennelse av at et råd fra fiskerne teller tungt og at det alt i alt vil være bedre om man finner løsninger sammen enn om alt overlates til det offentlige ordskiftet og de folkevalgte helt alene.

Når fiskerne ikke klarer å stå sammen så blir rådene mindre tydelig og politikken blir dårligere. Kvotemeldingen som Stortinget behandlet i 2020 er et eksempel på hva som kan skje om man ikke klarer å samle seg om entydige og forståelige råd.  I ettertid er det knapt noen som er i stand til å redegjøre for hva som faktisk er besluttet og hva som skal utredes videre. I enda mindre grad går det an å overskue konsekvensene av hele meldingen.

Sammen står vi overfor utfordringer knyttet til at man ønsker å påføre næringen CO2-avgift uten dagens kompensasjon, vi skal kjempe mot vindmøller til havs og andre som vil bruke havet til så vel fiskeoppdrett som marin gruvedrift. Vi skal også stå i debatten om hvorvidt ressursrente skal innkreves til staten eller fortsatt bidra til levedyktige bedrifter i levende kystsamfunn.

Det er krevende når medlemmene konstaterer at organisasjonen burde vært mer effektivt satt sammen, samtidig som alle forslag til endringer blir stemt ned og ingen er i stand til å komme opp med alternative forslag som faktisk kan få tilslutning.

Dette blir ekstra krevende når medlemslag kommer i konflikt med hverandre og man velger å spille dette ut til en ventende og sulten presse. Det er medias domene å sniffe etter nyheter, men det er ikke byggende og ikke fremtidsrettet at man også internt heller søker en debatt i det offentlige rom enn å delta i pågående interne prosesser. Å slåss for åpen scene er en dramaturgi som ikke kan fortsette.

Det er etter min mening positivt at Norges Fiskarlag har latt en mastergradsstudent få fullt innsyn i en komplisert organisasjonsdebatt og det er helt på sin plass at det blir en diskusjon hvor man forsøker å analysere hva som har vært gjort og burde vært gjort, helt tilbake til 1984. Så tar vi med oss, som også fiskerikandidat Trude Knutsen peker på i sin masteroppgave, at ubalansen mellom kyst og hav i organisasjonen av noen oppleves som en av de store utfordringene.

Flere tar til orde for at våre regionale medlemslag, som i hovedsak representerer kystflåten, bør slå seg sammen. Da kan de bruke sine felles ressurser og styrke kapasiteten sin administrativt. Det er fremmet flere alternativer, men en todeling av dagens regionstruktur med Nord-Norges Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag kan synes som det mest aktuelle grepet. Dette har også Landsmøtet i Fiskarlaget sagt klart og tydelig, men som Trude også poengterer, er medlemslagene i Norges Fiskarlag selvstendige. Det er medlemslagene som sitter med beslutningsmyndigheten i spørsmålet om Norges Fiskarlags organisasjonsstruktur, ikke Norges Fiskarlags ledelse.

Vår jobb er å bistå medlemslagene i ethvert arbeid med organisasjonsendring. Vi vil stille med ressurser, rådgivning og støtte, men det er medlemslagene som må ta denne avgjørelsen. Dagens organisasjonsstruktur er ikke fremtidsrettet nok. Norges Fiskarlag trenger en endring.

Norges Fiskarlag er og skal være organisasjonen for fiskerne. En vinneroppskrift for suksess er å ta gode avklaringer internt og bygge tillit og lojalitet innenfra.  Så vil det være grader av enighet og kamp mellom interessene. Da må vi ta diskusjonene med hverandre. Vi må lete etter de gode løsningene og de beste kompromissene. Sammen – og samlet.

Næringen er tjent med at beslutninger som angår fiskerne og hele næringen, tas under Fiskarlaget motto: Enhet, helhet og ansvar.