Avgift uten effekt?
Debatt
– Stortinget kan denne våren ende med å pålegge fiskeriene en kostnad som fremstår som en ren ekstraskatt på en milliard kroner i året i CO2-avgift. Dette skriver Kjell Ingebrigtsen i sitt innlegg i Maritimt Magasin.
Avgift uten effekt?
Stortinget kan denne våren ende med å pålegge fiskeriene en kostnad som fremstår som en ren ekstraskatt på en milliard kroner i året i CO2-avgift. Økt avgift er fremmet som et klimagrep fra regjeringen. Avgifter brukes noen ganger som virkemiddel for å skape en endring. Men hva når det ikke finnes et alternativ som den som treffes av forslaget kan gripe til? Eller at avgiften bryter med en tidligere enighet eller forutsetning?
10 000 fiskere tar årlig på land om lag 2,5 millioner tonn sjømat. Fiskeri er matproduksjon med lavt miljøavtrykk. Regjeringen holder i «Klimaplan for 2021-2030» fast på ambisjonen om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske fra 2005 til 2030.
Ambisjoner er flott, og næringen ønsker også løsninger med enda lavere miljøavtrykk enn i dag. Realiteten er imidlertid at det for fiskeflåten verken på kort eller lang sikt, finnes noen reelle muligheter til å gå over til annen fremdriftsløsning enn med marin diesel. Noen marginale tiltak kan settes inn, men realiteten i saken bekreftes i et arbeid SINTEF har gjort for Fiskarlaget. Det vil ta tid å få gode nok løsninger som skaper et reelt fremdriftsalternativ for dagens høsting på havet.
Mer enn 90 prosent av de 6000 fiskefartøyene i Norge har en lengde på under 15 meter, og nesten alle disse har en motorkraft på under 500 kW. Det reduserer også sterkt mulighetene for å ta i bruk alternative energibærere, siden det ikke finnes teknologi som på en hensiktsmessig måte kan plasseres på små fartøy.
Imidlertid synes det som om Stortinget er vanskelig å bevege i saken. Om den foreslåtte endringen i CO2-avgiften står, vil den øke fra dagens kr. 590,- til kr. 2000,- pr. tonn i 2030. Dette innebærer en netto prisøkning på marin diesel på kr. 5,74 pr. liter for fiskefartøy, sammenlignet med 2019, altså en økning på 262 prosent.
Norges Fiskarlag har en visjon om at den norske fiskeflåten skal være verdens mest miljøvennlige. I Fiskarlagets innspill til Klimameldingen ble det påpekt at vi som næring er veldig bevisst på at utslipp av klimagasser påvirker hele økosystemet, inkludert viktige bestander og dermed også selve fiskeriene. Hensynet til klima er derfor noe Norges Fiskarlag tar på høyeste alvor. Likevel vil det kanskje overraske deg som leser at vi som organisasjon har akseptert en CO2-avgift!
Så skal det umiddelbart legges til at vi i et utvalgsarbeid var krystallklare på at kompensasjonsordningen for næringen samtidig måtte opprettholdes inntil fiskeflåten får alternative energibærere på plass. Derfor kom det som stor overraskelse for oss da både kompensasjonsordningen ble besluttet utfaset innen 2025, og at avgiften ble kraftig skrudd opp. Dette har vi også påpekt overfor statsminister Erna Solberg.
Vi er nå spent på om utstrakt dialog med våre politikere kan skape bevegelse når saken skal sluttbehandles i Stortinget. Vi frykter at en økt CO2-avgift kan føre til redusert lønnsomhet og aktivitet i mange fiskerier, ikke minst i rekefiskeriene i sør. Og avgiften vil i seg selv være en kraftig stimulans for at både havfiskeflåten og deler av kystflåten kan komme til å gå til utlandet og levere – fordi de samtidig får fylt opp med billigere drivstoff.
Kan det være gode miljøpolitiske grep, da? Vi liker det best når vi bidrar til sysselsetting og verdiskaping på norsk jord.