Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
14.04.2021

Tilrår å avvente

Mineraler fra havdypet

Norges Fiskarlags mener de samlede kostnadene og ulempene ved marin gruvedrift vil overstige det samfunnsøkonomiske potensialet for verdiskaping. Vi har derfor bedt myndighetene avvente en slik satsing.

Vi har denne uken gitt vårt høringssvar om «Forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk sokkel» til Olje- og energidepartementet.

  • Du kan nedenfor lese vårt innspill i sin helhet.

Bakgrunn

Høringsnotatet oppgir et økende behov for ulike metaller på verdensbasis, til produksjon av batterier, vindturbiner og solceller. Det vises til at dette er viktig for «det grønne skiftet» og regjeringen ønsker derfor å legge til rette for mineralutvinning i norske havområder.

Ifølge høringsnotatet foregår det ingen utvinning av mineraler fra dyphavsområder i dag, verken i Norge eller ellers. Sulfider og manganskorper med slike metaller er påvist i norske havområder.

Høringsnotatet viser til at Oljedirektoratet har utarbeidet et kart, som viser potensielt økonomisk interessante forekomster. Regjeringen har besluttet å legge hele dette kartet til grunn for området som nå skal utredes for marin gruvedrift. Området dekker et areal på hele 592 500 km2, noe som tilsvarer nesten 30 % av havområdene våre.

Innspill fra Norges Fiskarlag

Norges Fiskarlag ønsker en god og kunnskapsbasert sameksistens med andre næringer. Samtidig stiller vi krav om at ny virksomhet ikke bygges opp på bekostning av hav- og fjordmiljø, sjømattrygghet, gyte- og oppvekstområder, ville bestander eller driftsgrunnlag og lønnsomhet for norske fiskere. Fiskeriene er basert på fornybar biologisk produksjon, og er derfor grunnleggende avhengig av et rent og rikt hav.

Etter vår oppfatning vil det samfunnsøkonomiske potensialet for verdiskaping være langt mindre enn de samlede kostnadene og ulempene ved marin gruvedrift. Vi mener nødvendig kunnskap derfor må innhentes før det åpnes for slik ny virksomhet. Vi er positivt innstilt til en videre kartlegging av mineralressursene på norsk sokkel, men stiller spørsmål ved hvorfor det er så stort hastverk med å gjennomføre en åpningsprosess.

Norges Fiskarlag har lang erfaring med konsekvensutredninger, først og fremst som berørt part. En konsekvensutredning baserer seg i store trekk kun på eksisterende kunnskap, og legger i liten grad opp til ny forskning. Vår erfaring er at slike konsekvensutredninger har blitt gjennomført på en måte som systematisk har undervurdert hensynet til havmiljø, gyte- og oppvekstområder, sjømattrygghet og norsk fiskerinæring. På den andre siden opplever vi at mulige positive effekter av ny virksomhet har blitt til dels sterkt overvurdert. Det må unngås i dette tilfellet.

Fiskerne har lenge opplevd en stor og økende konkurranse om sjøareal, ikke minst i forhold til vindkraft til havs, og nå også marin gruvedrift. Dersom ikke disse nye marine satsingene bygger på god kunnskap, og myndighetene ikke legger godt til rette for samordning av arealbruken, kan utviklingen bli til skade for både miljøet, fiskerinæringen og samfunnet for øvrig.

Utenfor en nautisk mil av grunnlinja finnes det ingen lov som samordner arealbruken. I stedet er det utarbeidet forvaltningsplaner, i form av meldinger til Stortinget. Disse havforvaltningsplanene har ikke formelle koplinger til sektorlovgivningen, og er etter vår oppfatning i utgangspunktet ikke godt egnet til å regulere nye planlagte aktiviteter i norske havområder. Norges Fiskarlag mener derfor det må utarbeides en ny dedikert stortingsmelding om arealbruk og sameksistens til havs. Sist gang dette ble gjort var for over 20 år siden (Meld. St. 12 (2001-2002) – Rent og rikt hav). Norges Fiskarlag har tatt opp denne viktige problemstillingen med regjeringen, men vi er inntil nå ikke hørt.

Norges Fiskarlag anmoder på dette grunnlaget regjeringen om å avvente med å åpne for mineralutvinning på havbunnen på norsk kontinentalsokkel, inntil det er vist at dette ikke vil gå på bekostning av viktige naturtyper og bærekraftig høsting av sjømat. Etter vår oppfatning bør det også først sannsynliggjøres at gruvedrift i dyphavsområdene våre totalt sett vil kunne bidra positivt til norsk samfunnsøkonomi.