Ønsker å være miljøvennlig

CO2-avgift skaper problem

Norges Fiskarlag påpekte på nytt visjonen om at den norske fiskeflåten skal være verdens mest miljøvennlige da vi denne uka deltok i Stortingets høring om Klimameldingen. Vi satte samtidig et stort spørsmålstegn ved mangedoblingen av CO2-avgiften.

Stortingsmelding 13 – Klimameldingen – var for oss en arena for å gjenta og understreke våre hovedinnspill fra mai i fjor, da «Klimakur 2030» var overskriften for høringsrunden i saken.

I mellomtiden er det kommet et nytt moment som vi mener er svært uheldig for både vår næring, for kystsamfunnene og for miljøet. Den nye høye CO2-avgiften vil ramme våre 6 000 fiskefartøy svært hardt, særlig den mindre kystflåten. Det er samtidig foreslått at kompensasjonsordningen for CO2 skal fases ut. 

Fisk og sjømat gir uomtvistelig svært lave CO2-utslipp, sammenliknet med annen matproduksjon. Norges Fiskarlag har derfor vært krystallklar på at man må finne ordninger som treffer bedre enn den nye avgiften. Den vil innebære en skattlegging av flåten med en milliard kroner, uten at dette vil bidra til nevneverdig positiv klimaeffekt

Realiteten er at det for fiskeflåten verken på kort eller lang sikt, finnes noen reelle muligheter til å gå over til annen drift enn med marin diesel. Noen marginale tiltak kan settes inn, men realiteten i saken bekreftes i et arbeid SINTEF har gjort for Fiskarlaget.

For fiskerne vil dermed den nye foreslåtte CO2-avgiften derfor kun bli en ny fiskal avgift til staten. Vi har skriftlig foreslått en rekke andre aktuelle tiltak overfor Stortinget, som også bør diskuteres og avklares så snart som mulig.

I Fiskarlagets innspill til Klimameldingen påpekte generalsekretær Otto Gregussen at vi som næring er veldig bevisst på at utslipp av klimagasser påvirker hele økosystemet, inkludert viktige bestander og dermed også selve fiskeriene. Hensynet til klima er derfor noe Norges Fiskarlag tar på høyeste alvor.

– Vi har en visjon om at den norske fiskeflåten skal være verdens mest miljøvennlige, sa han og understreket at Fiskarlaget derfor er grunnleggende er positivt innstilt til arbeidet med klimameldingen.Han fremholder imidlertid at det må gjøres et arbeid over lengre tid, hvis ikke vil det svært høye avgiftsnivået bare redusere lønnsomhet og aktivitet i mange fiskerier, ikke minst i rekefiskeriene i sør. 

– Fiskerinæringas evne til framtidig klimatilpasning vil også bli betydelig redusert, påpekte Gregussen overfor våre folkevalgte i høringen.

Fiskarlaget ber derfor om at fiskerinæringa unntas fra den foreslåtte CO2-avgiften. Alternativt må kompensasjonsordningen, som er besluttet utfaset innen 2025, utvides slik at den kompenserer for den nye CO2-avgiften inntil fiskeflåten får mulighet til å kunne gå over til alternative energibærere.

Han avsluttet med å understreke at den foreslåtte CO2-avgiften vil virke imot mange andre miljø- og fiskeripolitiske målsettinger. Ikke minst det å kunne utnytte flest mulig av de marine ressursene, ha et jevnt landingsmønster og høy aktivitet i landindustrien gjennom året, samt å opprettholde en optimal fangstkvalitet og å redusere matsvinn. 

Den foreslåtte avgiften vil også gjøre sjømat dyrere i markedene, noe som vil bidra til at matkonsumet går i favør av andre langt mindre klimavennlige proteinkilder.

Norges Fiskarlags høringssvar til «Klimakur 2030» ble levert i mai i 2020.

• Les vår omtale knyttet til vårt høringssvar i denne interne lenken 

Vi fremhevet i vårt høringssvar blant annet at vår aktivitet generelt gir svært lave CO2-utslipp sammenliknet med annen matproduksjon. Vi understreket også at nærings- og fagorganisasjoner i liten grad synes å ha blitt involvert i arbeidet med Klimakur 2030. Det kan ha påvirket treffsikkerheten og realismen i ulike beskrevne tiltak.