Hvorfor særskatt?

Åpent brev til Erna

– Jeg frykter en ny særskatt skal bidra mest til at folk ikke våger å satse i næringen. Nå går det godt, men vi er som kjent sårbare for svingninger i kvoter og priser.

Det skriver Sturla Hepsø, leder i Fiskarlaget Midt-Norge, i dette åpne brevet til statsminister Erna Solberg. Brevet er sendt statsministren før Høyres landsmøte sist helg gjorde flertallsvedtak mot den aktuelle særskatten. Også Venstre gjorde et tilsvarende vedtak på sitt landsmøte.

• (Les forøvrig Fiskarlagets kommentar til partienes vedtak i denne omtalen)

Hvorfor særskatt på næringen, Erna?

Jeg er leder for de organiserte fiskerne i Trøndelag og har fått med meg at det i regjeringsplattformen fra Granavolden tas til orde for økt næringsskattlegging, såkalt ressursrente. Næringsutvikling fremmes ikke av en slik særskatt.

Jeg er helårsfisker ut fra hjemmehavn i Osen og leverer fast til det lokale mottaket. Innkjøp, havneleie, vedlikehold og skatt legges igjen lokalt. Under lofotsesongen går jeg i tre døgn nordover til Henningsvær hvor jeg tilbringer inntil to vintermåneder for å ta mesteparten av min torskekvote. Borte fra hjemmet nyter jeg blant annet godt av velferdstilbudet for fiskerne, som er en av få ordninger som fortsatt er inne i statsbudsjettet for vår næring. Ellers har vi siden 2005 vært subsidiefri og skapt samfunnsverdier ved at vi får høste av fiskeressursene på vegne av fellesskapet.

Den årlige omsetningen min er på om lag en million, og jeg sitter per i dag igjen med drøyt halvparten i inntekt. Jeg er bevisst på at min verdiskaping har store ringvirkninger lokalt. Dette har vi fra fiskerinæringens side også vært bevisst på i årtier, at vårt samfunnsoppdrag blant annet er å bidra til lokal verdiskaping og ringvirkninger.

Jeg frykter en ny særskatt skal bidra mest til at folk ikke våger å satse i næringen. Nå går det godt, men vi er som kjent sårbare for svingninger i kvoter og priser. For min del burde jeg anskaffet ny båt med oppdaterte kapasiteter, men har holdt tilbake. I stedet har jeg tatt noen mindre steg, som skifte av motor i 2017. Båten min «Øysjark» er drøyt 10 meter lang og rundt 30 år gammel. Gjennomsnittsalderen for fartøy i flåten er 27,6 år.

Når dette skrives har det vært flere dager med sludd, snø og blåst. Da blir det en kald fornøyelse å hale om bord et par kilometer med garn. På slike dager blir min motivasjon å se frem til å levere mellom 1000 og 2000 kilo sløyd fisk og etter endt arbeidsdag oppsøke kafètilbudet på velferden. Få tatt en dusj og vasket arbeidsklærne.

På velferden treffer jeg både trøndere og andre som er i samme situasjon som meg. I vår næring har vi gjennom generasjoner tilbragt tid borte fra hjemmet for å nå fisken når den er mest tilgjengelig. Samtalen går naturligvis om næring og ordninger. Spenningsnivået er høyt for hva regjeringen skal komme med i den varslede kvotemeldingen i vår. Vi er lovt et fremtidsrettet og forenklet kvotesystem, og vi håper nedsiden ikke skal være ressursrente i tillegg.

Jeg håper at du ser helheten, Erna Solberg. Og at regjeringskollegiet ser sammenhengene og ringvirkningene som ligger der i dag og analyserer konsekvenser av en særskatt. Nøye.

Mens jeg og mine kolleger venter i spenning på hva dere kommer med, så må jeg skynde meg å fortelle at på havet har vi også godværsdager.

Ingenting kan måle seg med friheten på havet og opplevelser med: Stillhet. Bølgeskvulp. Måkeskrik. Vårsol på en kritthvit Lofotvegg.

Jeg vil bare hilse fra havet og si at jeg trives når jeg er på jobb. Særlig når dagene er gode.

«Øysjark» med Lofotveggen.     

Foto: Privat