Fiskarlaget Nyheter

2021-01-18 13:55
Nordområdemeldingen
Deltok i høring
Nordområdemeldingen
Fiskarlaget deltok mandag i den muntlige høringen om Nordområdemeldingen
Foto: Jan-Erik Indrestrand

Norges Fiskarlag er fag- og interesseorganisasjonen til norske yrkesfiskere, og representerer fiskere fra hele flåteleddet. Vi deltok mandag i den muntlige Stortingshøringen om Nordområde-meldingen.

Utenriks- og forsvarskomiteen holdt mandag åpen høring om Meld. St. 9 (2020-2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord. Høringen ble holdt som videokonferanse. 

Norges Fiskarlags høringsnotat ble i tråd med fristen sendt til komiteen sist uke og kan leses i sin helhet nedenfor.


Generalsekretær Otto Gregussen førte ordet på vegne av Fiskarlaget i den muntlige høringen og la vekt på næringens historiske betydning i nord:

- Nordområdene er hjem til flere av Norges viktigste fiskefelt og -bestander. Fiskerinæringen har eksistert som eksportnæring i 900 år og vært livsgrunnlaget for befolkningen i nord. Fiskeflåtens om lag 4800 direkte sysselsatte og 3200 fartøy i Nord-Norge, leverte i 2019 en direkte verdiskaping på over 7 milliarder kroner.

Gregussen fremhevet også Fiskarlagets synspunkt om at andre nye havnæringers aktivitet på havet og langs kysten ikke må fortrenge fiskeriene. 

- Ny aktivitet må ikke medføre tap av fiskefelt, påvirke gyting eller fiskens vandring negativt, understreket han.

Vi benyttet også anledningen til å gjenta vårt tidligere innspill og oppfordring til Storting og Regjering om å utarbeide en ny dedikert stortingsmelding om arealbruk og sameksistens til havs, ikke minst for å nedfelle prinsipper for sameksistens i lov.

Gregussen fremhevet også behovet for avklaringer om redningsressursene med henvisning til at det ved uønskede hendelser i nord ofte er langt til nærmeste redningsressurs. 

- Om det ikke er andre fartøy i nærheten, er det kun helikopter som kan komme til unnsetning. De nye redningshelikoptrene må bli operative så raskt som mulig. Det haster også med å få på plass en redningshelikopterbase i Tromsø med tilstedevakt. I tillegg må kystvakten utrustes med operative helikoptre om bord i sine fartøy.

Avslutningsvis fremmet han også synspunktet om at det fulle potensialet til fiskeriene i nord kan økes betydelig om adgangen til de internasjonale markedene for sjømat forbedres vesentlig. Dette er særlig viktig for EU- markedet, vårt viktigste og nærmeste marked.

- En vellykket nordområdepolitikk må sørge for at norsk suverenitet håndheves, samtidig som samarbeidet med nabolandene våre opprettholdes og videreutvikles. Fiskeflåten er særlig viktig for å vise norsk tilstedeværelse, sa Otto Gregussen med henvisning til at det store deler av året i hovedsak er fiskeri som er den eneste norske aktivitet i havområdene i nord.

Vårt skriftlige innspill


Her kan du lese hele Fiskarlagets innspill til høringen, som altså er levert skriftlig til komiteen:

Skriftlig innspill til høring om Nordområdemeldingen

Norges Fiskarlag viser til Meld. St. 9 (2020 – 2021), og sender følgende skriftlige innspill til Stortinget. Norges Fiskarlag viser til at store deler av de norske fiskeriene foregår i Nordområdene og vil kommentere meldingen spesielt med hensyn til fiskeri.

Fiskeri 

Nordområdene og fiskerinæringen har et gjensidig avhengighetsforhold. Nordområdene utgjør et tyngdepunkt i norske fiskerier. Flere av Norges viktigste fiskefelt og -bestander ligger i Nordområdene, og fiskeri er en av de viktigste næringene i nord. I et geopolitisk perspektiv bidrar norske fiskere til suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i nordområdene.

Mens befolkningen i Nord-Norge kun utgjør ni prosent av den norske befolkningen, bor 46 prosent av norske yrkesfiskere i regionen. Fiskeflåten sysselsatte i 2019 4800 fiskere fordelt på 3200 fartøy, til en generert netto verdiskaping på over 7 milliarder kroner i Nord-Norge.

Potensialet for økt verdiskaping i fiskeriene i Nordområdene er stort. For at dette skal utnyttes fullt ut må vilkår og rammebetingelser tilrettelegge for vekst for en differensiert flåte.

Regjeringens kvotemelding og dens stortingsbehandling har ført til en usikkerhet i fiskeripolitikken som ikke gir en forutsigbarhet og sikkerhet som legger til rette for vekst. Fiskarlaget viser til sine innspill til Kvotemeldingen for videre utdyping.

Bærekraftige fiskerier trenger god ressurskontroll og råstoffutnyttelse. Kontrollen av fiskeriene må være streng, men rettferdig. Råstoffet som landes må ha best mulig kvalitet og utnyttelse, og det må være en sammenheng mellom råstoffets kvalitet og fangstens verdi.

Det fulle potensialet til fiskeriene i nord, kan økes betydelig om adgangen til de internasjonale markedene for sjømat forbedres vesentlig. Dette er særlig viktig for EU- markedet, vårt viktigste og nærmeste marked.

Forvaltning av fiskeressursene

Norge har en av verdens beste fiskeriforvaltninger. De fleste av våre kommersielt viktige bestander er i i god forfatning. Flåten er avhengig av at disse bestandene forvaltes på en god og bærekraftig måte. God kunnskap om størrelse og utbredelse av fiskebestandene er en forutsetning for kunnskapsbaserte kvoteråd, forvaltningsstrategier og miljøsertifiseringer. Erfaringer viser at manglende kunnskap kan føre til tap av svært store verdier.

Det er viktig med en sentral fiskeriforvaltning, der fordeling, kvoter, reguleringer og selve utøvelsen av fisket kan koordineres på et overordnet nivå.

Mange av bestandene i norske farvann har stor utbredelse, og høstes av og forvaltes i samarbeid med andre land. Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet er et vellykket samarbeid. Den nordøstatlantiske torskebestanden i Barentshavet er verdens best forvaltede fiskebestand. Samarbeidet med Russland må videreutvikles for å videreføre en felles bærekraftig forvaltning av felles ressurser i Barentshavet.

Vi gjør også oppmerksom om at Fiskarlaget siden 2006 har samarbeidet med våre søsterorganisasjoner i Murmansk gjennom prosjektet «Felles hav – felles utfordringer».

Sikkerhet og beredskap

Behovet for bedre sikkerhet og beredskap er særlig stort i nordområdene. Mørketid, kulde, isfylte farvann og lange avstander kan føre til reduserte marginer og større konsekvenser av ulykker. Det er nødvendig med kunnskap og tiltak som kan gi bedre sikkerhet og beredskap i nordområdene.Ved uønskede hendelser i nord er det ofte langt til nærmeste redningsressurs. Dersom det ikke er andre fartøy i nærheten, er det i realiteten kun helikopter som kan komme til unnsetning.

Ressursene en har er redningshelikopterbaser i Longyearbyen, Banak og Bodø, mens to kystvaktfartøy per i dag er helikopterbærende. De nye redningshelikoptrene må bli operative så raskt som mulig. Det haster med å få på plass en redningshelikopterbase i Tromsø med tilstedevakt.

I tillegg må kystvakten utrustes med operative helikoptre om bord i sine fartøy.Inngåelsen av SAR-samarbeidet mellom de arktiske statene var et viktig steg i å bedre og sikre beredskapen i Nordområdene.

God dialog og felles øvelser mellom kyststatene bidrar til å bedre og øke beredskapen.

Transport og infrastruktur

Det sies at ingen har det så travelt som en død fisk på vei til markedet. Når fisken er levert på land må den kommer seg fra kaikant til marked på raskest og tryggest måte. Da er man avhengig av en godt utbygd infrastruktur i nord.

Fiskerinæringen er en distriktsnæring og flere av veiene fisken fraktes på er smale, utrygge og i dårlig stand. Mye er gjort når det gjelder veinettet i Nord-Norge, men en fortsatt videreutvikling av veinettet er vesentlig for mulighetene og sikkerheten til næring og befolkning i nord.

Sameksistens

Havområdene i nord er store, men de mest attraktive områdene for fiskeri, petroleumsvirksomhet, vindkraftverk og akvakultur ligger i all hovedsak kystnært og følger kontinentalsokkelen. Dette innebærer i praksis at mange nye aktiviteter kan komme i konflikt med viktige fiskefelt. Andre nye havnæringers aktivitet på havet og langs kysten må ikke fortrenge fiskeriene ved at aktiviteten medfører tap av fiskefelt, eller påvirker gyting, yngel eller fiskens vandring negativt.

Fiskarlaget stiller også spørsmål til om det er rett å gi massiv statsstøtte til bygging av f.eks. vindkraftnettverk, der hvor dette går på bekostning av allerede etablert og lønnsom høsting av sjømat.

Forskerne har en viktig rolle i å øke kunnskapen om hvordan ulike næringer og aktiviteter kan påvirke havmiljø, marine ressurser og fiskeriene i nord, og hvordan en kan oppnå best mulig sameksistens mellom ulike næringer. Aktiviteten knyttet til fiskeri er dynamisk, det kan derfor være vanskelig å sette klare avgrensninger. Det er viktig at kunnskap om og tilgang på relevante data om kystsonen tillegges tilstrekkelig vekt og ivaretakelse i planprosesser. Fiskarlaget vil oppfordre Storting og Regjering til å utarbeide en ny dedikert stortingsmelding om arealbruk og sameksistens til havs, ikke minst for å nedfelle prinsipper for sameksistens i lov.

Klima og miljø

Klimaendringene har ført til økte temperaturer, særlig i Arktis. Man ser allerede tegn på at fiskebestander, som torsk og hyse, trekker lengre nord enn tidligere. En ytterligere temperaturøkning kan ha svært negative konsekvenser for fiskebestandene ved at havet tar opp mer CO2 og blir surere.

Reduksjonen av klimagassutslipp er en felles dugnad hvor alle næringer må gjøre sin del, også fiskeflåten. Fiskeflåten må kunne stole på at avtaler inngått mellom myndigheter og flåte står seg over tid, jfr. mineraloljerefusjonen.Forsøpling og annen forurensning av hav og kyst er et voksende problem som truer biologisk mangfold og mulighetene til fremtidig bevaring og utnyttelse av marine ressurser.

Problemet har både nasjonal og global karakter, og må forebygges på alle nivåer. Mye av søppelet i nord kommer med havstrømmene, men en god del skyldes også lokale utslipp. Dessverre er også fiskeriflåten en del av problemet. Det må innføres tiltak som bedre tilrettelegger for mottak av avfall, og oppfordrer til ilandføring og håndtering av marint søppel. F.eks ordninger lik «fishing for litter» prosjektet, hvor fiskefartøy kan levere marint avfall til utvalgte havner uten ekstra kostnad. 

Fiskarlaget har tatt initiativ til å utvikle en internasjonal ISO-standard for håndtering av avfall om bord i fiskefartøy.


Avslutning

Fiskeriene har lang historikk i nordområdene og er viktig for samfunnsutviklingen i nord. En vellykket nordområdepolitikk må sørge for at norsk suverenitet håndheves, samtidig som en opprettholder og videreutvikler et godt samarbeid med naboland i regionen. Fiskeflåten er særlig viktig for å vise norsk tilstedeværelse og store deler av året er fiskeri eneste norske aktivitet i havområdene i nord.

Det må tas hensyn til flåtens behov for grunnleggende redningsressurser som kan komme til unnsetning der det ikke er andre ressurser tilgjengelig. En differensiert fiskeflåte trenger gode og stabile rammebetingelser, slik at den fortsatt kan være en bidragsyter for verdiskaping på kysten i nord.    

Levert 13.01.2021 kl. 11:23

Med innspill fra følgende medlemslag:

  • Fiskarlaget Nord
  • Nordland Fylkes Fiskarlag

Cookies Personvern

Design/utvikling: Luculentus as

Norges Fiskarlags nettsteder bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og samle inn informasjon om bruksmønstre. Vi bruker også denne informasjonen til analyseformål. Noen av disse er informasjonskapsler fra tredjepart.