Nye lusemiddelregler
Ikke helt i mål
Departementet har fastsatt nye regler som skal bidra til å redusere uakseptable miljøeffekter av legemidler brukt til behandling mot lakselus. – Dette er et skritt i riktig retning, men vi er ikke i mål, mener Fiskarlaget.
– Det vil alltid være et visst behov for å bruke legemidler i oppdrett. Disse reglene vil bidra til at vi får redusert påvirkning fra legemidlene på andre dyr som lever i miljøet rundt anleggene, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.
Det blir nå innført regler som innebærer at det blir forbud mot tømming av vann tilsatt legemidler mot lakselus fra brønnbåt i nærheten av reke- og gytefelt (forbudssoner). Tømming skal foregå minst 500 meter fra feltene. Departementet vil be Fiskeridirektoratet, i samarbeid Mattilsynet og Miljødirektoratet, om å lage veiledningsmateriale til denne bestemmelsen. Departementet mener både forbudssonene og veiledningsmateriellet må oppdateres etter hvert som kunnskapsgrunnlaget utvides. Det blir også innført visse begrensninger i bruken av kitinsyntesehemmere (flubenzuroner), som gis gjennom fôret til fisken.
Kun en begynnelse
Resistensutvikling og økt oppdrettsproduksjon har ført til at ulike legemidler og kjemikalier mot lakselus har blitt tatt i bruk i stadig større omfang, og på andre måter, enn tidligere.
– Det nye regelverket som skal bidra til mer forsvarlig legemiddelbruk er en grei start, slår Kjell Ingebrigtsen, leder av Norges Fiskarlag, fast.
Imidlertid tyder ny kunnskap på at en minsteavstand på 500 meter ikke er tilstrekkelig. Fagetatene på området; Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, viser til at reke og andre krepsdyr kan påvirkes av lusemidler flere kilometer unna utslippsstedet, så lenge som 24 timer etter utslipp. Effektene er særlig store dersom ulike lusemidler brukes i kombinasjon («coctail-metoden»). Slik kombinert legemiddelbruk kan ta livet av reker ved så lave konsentrasjoner at midlene ikke er mulige å påvise ved hjelp av dagens analysemetoder. I tillegg viser ny forskning at mindre krepsdyr, ikke minst raudåte, er enda mer sårbar enn reke og hummer.
Norges Fiskarlag konstaterer at det nye regelverket ikke legger opp til å regulere bruk av ulike legemidler i kombinasjon, slik hensikten opprinnelig var. I tillegg har Fiskarlaget inntil nå ikke blitt hørt i forhold til at viktige områder for krabbe, hummer og sjøkreps også må beskyttes mot skadelig legemiddelbruk.
– Selv om vi er kommet et stykke på vei, gjenstår det mye før regelverket tar høyde for både fiskernes bekymringer og fagmyndighetenes vurderinger, sier Ingebrigtsen. Slikt sett bør departementet allerede nå starte prosessen med å forbedre regelverket og veiledningsmateriellet.
Han ser derimot på tydeliggjøringen fra ministeren som et første skritt mot en mer forsvarlig medisinbruk.
– Det er mange gjenstående tiltak å ta fatt i. Ny kunnskap må tas hensyn til. I tillegg burde departementet lagt føre-var-prinsippet til grunn. Nærmere bestemt mener vi at hensynet til marint miljø, ville marine bestander og fiskeriene må bli prioritert inntil det er vist at utslipp av legemidler ikke har nevneverdig negativ effekt, sier Ingebrigtsen.
Ansvarliggjør oppdretterne
Videre blir det nå et krav om at oppdretter i forbindelse med sine produksjonsplaner foretar vurderinger av hvilke tiltak som det må planlegges for gjennom hele produksjonssyklusen for å redusere negative miljøeffekter ved medikamentell behandling.
– Jeg mener det er riktig å sette krav for å ansvarliggjøre oppdretter i forhold til de negative miljøeffektene ved behandling mot lakselus. Dette er til fordel for miljøet og derfor også til fordel for hele næringen, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Forskrift om endring av forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften)
Forskrift om endring av forskrift 17. juni 2008 nr. 820 om transport av akvakulturdyr
Les også Norges Fiskarlags høringsuttalelse i denne saken.
Norges Fiskarlags kontaktperson i saken:
Jan Henrik Sandberg (e-post: jan.henrik@fiskarlaget.no.)