Dette er en arkivert artikkel fra gammel nettside. Formateringsfeil og mangler kan forekomme.
23.03.2021

Ny avgift er taktskifte

Vi sier NEI

Norges Fiskarlag er svært kritisk til innføring av en ny fiskal avgift på viltlevende marine ressurser. Det er essensen i vårt svar på høringen om innføring av en avgift på 100 millioner kroner for næringen.

Høringen om den nye avgiften kommer fordi denne avgiften er foreslått i stedet for en statlig kvotebeholdning, som blant annet var begrunnet med at næringen skulle få mer forutsigbart og effektivt kvotesystem – og som igjen skulle gi grunnlaget for en større ressursrente.

Vi peker i vårt svar at Stortingets behandling av Kvotemeldingen ikke har bidratt til en slik effekt. I den forbindelse viser vi til at mange av vedtakene til meldingen er under utredning og fortsatt ikke er avklart. 

Vil være taktskifte

Ilys av de uklare rammebetingelser som behandlingen av Kvotemeldingen hittil har gitt, mener Fiskarlaget at regjeringen må utsette forslaget om å innføre en ny fiskeriavgift fra 1. juli i år.

Fiskarlaget mener at innføring av en ny fiskal avgift på villfisk, som skal tilsvare om lag 100 millioner kroner årlig markerer et taktskifte for norsk fiskeriforvaltning.

Negativt for kysten

Skattelegging av flåten for å bidra til samfunnsmessige ringvirkninger oppfattes å stå i motstrid til ambisjoner om at de marine ressursene skal komme kystsamfunnene til gode. Konsekvensen av en fiskal avgift for flåten vil nødvendigvis bli mer begrenset som for utvikling og investeringer.

Dersom ringvirkningene av fiskeressursene i mindre grad skal legges igjen lokalt, må det ses i sammenheng med hvilke verdier som kommer kystsamfunnene til gode. En ny fiskal avgift vil også utfordre ambisjoner om miljøtilpasning, som må ses i sammenheng med muligheten for fornying.

Færre enheter

Det er grunn til å forvente at økt skattetrykk for å oppnå samfunnsmessige ringvirkninger vil bli brukt som et argument for økt ytterligere strukturering og effektivisering.

I praksis vil det bety færre enheter med større kvotegrunnlag. Tilrettelegging med drivere for en slik utvikling oppfattes ikke å være i tråd med distriktspolitiske målsettinger og heller ikke grunnleggende prinsipper for disponering av fiskeressursene. 

Økt avgiftstrykk

Norges Fiskarlag viser i vårt høringssvar til at en ny avgift på om lag 100 millioner kroner isolert sett kan betraktes som et relativt begrenset beløp. Imidlertid må forslaget sees i sammenheng med siste års beslutninger i Stortinget, som betyr en betydelig økning av avgifts-trykket i flåten. 

Innføring av en ny konktollavgift fra 2021, anslås å gi et proveny på om lag 50 millioner kroner i 2022. I tillegg foreslår et flertall i Stortinget å ta bort dagens kompensasjonsordning som fiskeflåten har for CO2-avgift, som i dag utgjør 250 millioner kroner.

Regjeringen vil også øke denne avgiften betydelig kommende år i forslag til Klimaplan som nå er til behandling i Stortinget. Samtidig har regjeringen varslet at det vil være nødvendig å redusere andre skatter og avgifter for å kompensere næringer som blir sterkt rammet av den foreslåtte økningen for CO2-avgiften. 

Øvrige innspill

Dersom Stortinget, ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2021, beslutter å innføre en ny avgift på viltlevende marine ressurser, har Fiskarlaget følgende merknader til høringsnotatet:

  • Forslaget legger opp til at alle norskregistrerte fartøyer skal omfattes av avgiften, med noen unntak. Dette innebærer samtidig at utenlandske fartøyer med landing i norsk havn ikke omfattes av avgiften. Fiskarlaget mener det er uheldig at det kommer nok en avgift som forskjellsbehandler norske fartøyer i forhold til utenlandske fiskefartøyer, og mener i utgangspunktet at alle fiskefartøyer som lander fangst i Norge bør omfattes av avgiften med mindre internasjonale avtaler hindrer dette. Fiskarlaget er enig i at også norske fiskefartøyer som lander fangst i utlandet skal betale avgiften, og som er i samsvar med betaling av andre avgifter som utføres av salgslagene ved omsetning av viltlevende marine ressurser. 

  • Det foreslås at avgiften skal beregnes på samme måte som fiskeriforskningsavgiften, og at avgiftsgrunnlaget skal være brutto salgsbeløp fratrukket lagsavgift. Fiskarlaget støtter dette forslaget, og at avgiften beregnes for all fangst, uavhengig av fartøystørrelse og kvotegrunnlag. 

  • Det foreslås at avgiftsplikten ikke skal omfatte fangst som er inndratt etter forskrift om inndragning av fangst. Fiskarlaget er enig i forslaget, noe som er i samsvar med dagens regelverk for innkreving av fiskeriforskningsavgiften. Å etablere samme avgiftsgrunnlag som denne avgiften, vil forenkle salgslagenes administrering av avgiften. Dette må vektlegges. 

  • Stortinget har lagt til grunn en fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) som tilsvarende om lag 100 millioner kroner årlig. Fiskarlaget mener at avgiften bør fastsettes som en prosentsats, noe som betyr at provenyet fra avgiften varierer med samlet førstehåndsverdi i fiskeriene. En unngår da at avgiften forsterker svingninger og kriser i næringen, ved at avgiften må settes høyere i år der førstehåndsverdien er lavere enn gjennomsnittet. Fiskarlaget mener at avgiftssatsen bør settes til 0,4%, som vil gi om lag 100 millioner kroner i inntekt når førstehåndsverdien er 25 milliarder kroner. Det vises i denne forbindelse at regjeringen antar at førstehåndsverdien i fiskeriene vil bli 23,9 milliarder kroner i 2021.