
Norsk praksis kritiseres
Brudd på internasjonal rett?
Norsk praksis ved administrativ inndragning i fiskeriene er trolig brudd på internasjonal rett. Det sa Fiskarlagets advokat Ståle Hellesø i et foredrag om fiskerijus i Ålesund fredag.
Det var under årsmøtet til Møre og Romsdal Fiskarlag at Ståle Hellesø pekte på at norske myndigheter over tid har hatt en praksis som trolig strider med internasjonal rett.
Han har tatt opp praksisen med norske myndigheter over tid, men har til gode å få skikkelig svar.
Ståle Hellesø sier myndighetene og Fiskarlaget er enige om mye i fiskeriforvaltningen.
– Men vi er svært uenige om noen ting. For eksempel mener jeg rettssikkerheten til fiskerne er svak, ikke minst når staten som den sterke part foretar administrativ inndragning av store fangstverdier – uten krav til skyld, påpeker Ståle Hellesø.
Flertallet er lovlydige
Fiskarlagets advokat mener det som i samfunnet ellers er slik at de fleste fiskerne gjør så godt de kan for å holde seg på rett side av et komplisert lovverk.
– Da blir det litt rart at staten – selv etter at en fisker er frifunnet i straffesak av retten – kommenterer frifinnelser med at det bare er en såkalt inkurie. Når man er frifunnet og staten velger ikke å anke, da er man frifunnet, sier han.
– Dette er et klart brudd på jussens prinsipper. Stater har blitt dømt i den internasjonale menneskerettskommisjonen for denne typen uttalelser. Dette bør ikke forekomme i Norge, sier han.
Stor utfordring
Rettssikkerhet er et begrep som brukes for å si noe om forholdet mellom borger og myndighet. God rettsikkerhet skal hindre myndighetene fra å gjøre overgrep overfor borgerne.
Over tid har Fiskarlaget påpekt at en rekke områder av fiskeriforvaltningen bør gjennomgås, blant annet norsk praksis ved såkalt administrativ inndragning.
Han viser også til at deler av dagens regjering i opposisjon fremmet forslag om en gjennomgang av rettssikkerheten til fiskerne uten at noe har skjedd. Han viser til samtaler om temaet tilbake til 2011 med representanter for dagens regjeringskoalisjon.
Problematisk praksis
Ved overtredelser i fiskeriene er det krav til skyld både for advarsler, politianmeldelse og overtredelsesgebyr.
Men, påpekte Hellesø, det er ikke krav til skyld ved administrativ inndragning av fangstverdi.
– Dette misbrukes av myndighetene, mener han.
– Norske myndighetene mener det ikke er straff å inndra fangstverdi. Jeg stiller spørsmål ved om administrativ inndragning er i strid med menneskerettskonvensjonen (EMD).
Han viser blant annet til en sak i EMD fra juni 2018 der Italia ble dømt for inndragning av eiendom uten krav til skyld ved brudd på italiensk miljølovgivning.
– Hvordan kan dette påvirke vår ordning, spurte han. Hellesø tror det er et tidsspørsmål før dette bør prøves rettslig.
Mange eksempler
Han mener det er flere områder i dagens norske praksis som kan rammes av hans forståelse, blant annet når norske myndigheter inndrar fangst ved brudd på reglene om røkting.
Kravet innenfor flere fiskerier er at fisk ikke kan stå for lenge i havet. Slike brudd på røktingsreglene har medført vedtak om inndragning av fangsten uten at krav til skyld og årsak til for sen røkting. Ei heller at det var dårlig vær.
Heller ikke når en annen fisker hjelper vedkommende som har fått problemer er det uvanlig at fangsten inndras.
Ved overskridelse av minstemålsregler er praksisen også at all fangst inndras, også fangsten som er over tillatt minstemål.
– Dette er også et eksempel som viser at vi nok bør styre mot en overordnet avklaring av norsk praksis på en rekke områder i fiskeriforvaltningen, understreker Fiskarlagets advokat Ståle Hellesø.