Norges Fiskarlag – organisert oppslutning

Debattinnlegg

-Vi nærmer oss nå forhåpentligvis et punkt hvor vi kan gjøre Fiskarlagets interne organisering til et langt mindre interessant tema, både for media og medlemmer.  Det skriver Norges Fiskarlags leder og generalsekretær i dette innlegget.

Organiseringen av Norges Fiskarlag har blitt diskutert nesten siden laget ble stiftet i Bodø for snart 100 år siden. Det er slik det skal være i en levende og viktig organisasjon. Likevel må vi slå fast at det de siste årene har vært i overkant mye diskusjon. Denne høsten har saken blitt satt ytterligere på spissen.  

Vårt klare inntrykk er at de aller fleste er enige om at et samlet og velfungerende Norges Fiskarlag er til det beste for medlemmene, og at Fiskarlaget har en unik rolle. 

Unik sammensetning 

Et av særtrekkene til Fiskarlaget er at vi har en kombinasjon av personmedlemmer og fartøymedlemmer. Det gjør at vi favner bredt. Dette er en utvilsom styrke, men medfører også interne interessemotsetninger som vi må håndtere. 

Vi ser av debatten i media at medlemstallene våre brukes og fortolkes på ulike måter. Samlet sett har vi rundt 4500 personmedlemmer (inkludert støttemedlemmer) og om lag 2000 fartøymedlemmer. Personmedlemmene våre står i regionlagene, med 55% i Nord Fiskarlag og 45% i Sør-Norges Fiskarlag. De fleste av medlemmene våre er aktive fiskere. Vi har også ungdommer under utdanning og eldre fiskere som har trappet ned. Poenget er at vi ikke skiller mellom ulike medlemmer, og hvert medlemslag er talerør for sin samlede medlemsmasse. Såkalte «frimedlemmer» bidrar ofte med fartøytrekk, og har alle lang fartstid i Fiskarlaget. Beregninger av flertall og mindretall ut fra en varierende medlemsmasse er en krevende øvelse. Derfor har vi en fast nøkkel for representasjon mellom medlemslagene, og det er denne nøkkelen som er stridens eple i dagens organisasjonsdebatt. 

Flere modeller diskutert 

Denne debatten kan vi trekke tilbake til 2016-2017 da flere modeller var til diskusjon, herunder en modell med en lik tredeling av organisasjonen. Dette forslaget ble den gang nedstemt med hårfin margin. Deretter fikk vi, etter at daværende Fiskarlaget Nord i 2020 varslet utmelding, en ny organisasjonsprosess hvor regionlagene fra Trøndelag og nordover, samt regionlagene i sør og Sør-Norges Notfiskarlag slo seg sammen til henholdsvis Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag høsten 2022. Dette var to selvstendige prosesser, og det var ikke knyttet noen betingelser eller vilkår til sammenslåingene fra Norges Fiskarlag sin side. Ettersom lagene slo seg sammen innenfor de såkalte samarbeidsrådene, hadde det heller ingen betydning for representasjonen i Norges Fiskarlag. En lik representasjon var altså ikke noen forutsetning for sammenslåingene blant medlemslagene. 

Parallelt med at regionlagene slo seg sammen var det imidlertid også naturlig at det ble satt i gang diskusjoner om hvordan Norges Fiskarlag skulle skrus sammen etter sammenslåingene. Det var en stor endring å gå fra 7 fylkeslag og 2 gruppeorganisasjoner til 2 regionlag og 1 gruppeorganisasjon. I denne prosessen ble det raskt pekt på en lik tredeling som en rimelig og balansert løsning. Det var samtidig en rekke andre faktorer som ble diskutert, herunder arbeidsdeling, finansiering og interne kjøreregler. 

Endret balanse 

Sammenslåingen av regionlagene medførte at ett av medlemslagene, Nord Fiskarlag, fikk såkalt negativ kontroll i Norges Fiskarlag. Dette innebærer en mulighet til å blokkere endringer av vedtektene. Før sammenslåingen var det ingen medlemslag som hadde denne «vetoretten» alene. Den nye strukturen endret altså balansen internt i Fiskarlaget, og dette var ikke noe som ble grundig vurdert i forbindelse med sammenslåingene. 

Dermed havnet Norges Fiskarlag i en situasjon hvor det på Landsmøtet i 2023, på bakgrunn av omfattende interne prosesser, var et klart flertall for å endre på representasjonen slik at hvert medlemslag fikk lik innflytelse og representasjon. Det var imidlertid ikke et stort nok flertall til å gjøre de nødvendige vedtektsendringene. 

Det har i diskusjonen blitt pekt på en rekke ulike forhold, herunder organisasjonsdemokrati og forskyvning av makt. Det er likevel grunn til å understreke at Norges Fiskarlag i mange tiår har vært en hybrid organisasjon hvor representasjonen har vært bestemt av en kombinasjon av personmedlemmer og selskapsmedlemmer. Den gjeldende fordelingen av representasjon er et resultat av forhandlinger.

Dette bekreftes også gjennom følgende vurderinger og kommentarer som framkommer i innstillingen fra «Dobbeltrepresentasjonsutvalget» fra februar 1992: 

«Det er vanlig oppfatning at i demokratiske oppbygd system teller et medlem for en stemme. Når gruppeorganisasjonene kom inn i Norges Fiskarlag fikk de en representasjon balansert i forhold til den betydning de hadde i næringa og til den geografiske utstrekning organisasjonen ivaretok. Altså tilsynelatende et nytt prinsipp. Ser vi på representasjonsnøklene fylkeslagene imelIom, og vurderer innflytelse f.eks. i Landsstyret med det som utgangspunkt, finner vi snart at prinsippet om et medlem = en stemme aldri kan ha vært lagt til grunn for fordelingen av representasjon. 

Tvert imot: utgangspunktet, har vart at en fisker er en fisker, enten han er mannskap eller båteier, enten han er på stort eller lite fartøy og enten han kommer fra nord i landet eller sør i Iandet, og på denne bakgrunn er representasjonen forsøkt fordelt. Denne typen solidaritetstenkning har vært en forutsetning for å finne det balansepunktet som har gjort det mulig å få Norges Fiskarlag til å fungere som en enhetlig organisasjon for aIle fiskere. Den store spredningen i driftsgrunnlag og driftsform har gjort det nødvendig å spre representasjonen mest mulig. Det har alltid vært store variasjoner i antalI medlemmer bak hver landsstyrerepresentant i Norges Fiskarlag.»

Styrer mot avklaring 

Når det gjelder styrkeforholdene internt, så er det i praksis snakk om små justeringer. Med en likedeling så vil alle de tre medlemslagene ha samme vetorett når det gjelder endring av vedtektene. I alle andre saker, hvor det er simpelt flertall som styrer, så vil det i praksis ikke være noen endring, ettersom det også i dag er slik at ingen medlemslag har flertall alene. Kort fortalt, det er nødvendig med samarbeid og allianser for å få vedtak gjennom i Fiskarlaget. Landsstyret fatter i all hovedsak sine beslutninger gjennom diskusjoner for å finne fram til gode og samlende løsninger alle kan slutte seg til. 

Vi nærmer oss nå forhåpentligvis et punkt hvor vi kan gjøre Fiskarlagets interne organisering til et langt mindre interessant tema, både for media og medlemmer.  

Til tross for tidvise spådommer om Fiskarlagets fall, så er realiteten at Norges Fiskarlag stadig har en særdeles sentral posisjon for å forme og formidle tydelige standpunkt og gode løsninger på vegne av norske fiskere. Det kommer av at vi fanger opp hele fiskeflåten og at vi evner å se forbi særinteresser. Dette er en rolle vi er stolte av at vi har skjøttet i mange år, og som vi i høyeste grad er innstilt på å videreføre.

Kåre Heggebø, leder i Norges Fiskarlag

Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag