Norge med nøkkel

Debattinnlegg om NVG

-Vi står sammen i næringen om at samarbeid mellom forskere og næring er viktig. I dette debattinnlegget fra næringen tydeliggjør vi at det er samarbeid og ikke konflikt som løser utfordringene om NVG-ressursen, sier leder i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen.

I debattinnlegget (under) som er skrevet av sentrale aktører innen pelagiske fiskerier drøfter næringen utfordringer knyttet til data og kvotefastsettelser på NVG-sild.

-Fra Fiskarlagets side er vi glassklar på at det er samarbeid med havforskerne som skaper løsninger, samt at vi fra næringens side er tydelig på at det gode samarbeidet mellom næring og forskningsmiljøene må utvides for å skape det beste grunnlaget for å fastsette data og forvaltningsgrunnlag, sier Ingebrigtsen.

Norge har nøkkelen til bærekraftig høsting

Misnøyen er basert på sprik mellom fiskernes egne observasjoner og vurderinger av bestandsstørrelser, og ICES′ bestandsvurderinger og kvoteråd på de samme, samt kvaliteten på de vitenskapelige data som er grunnlaget for rådgivningen. Usikre data gir større usikkerhet og følgelig lavere kvoter og verdiskapning enn det fiskeressursene gir bærekraftig grunnlag for.

Etter fremleggelsen av kvoterådet for NVG-sild for 2015 i oktober 2014 forverret situasjonen seg dramatisk. Nedgangen i sildekvoten siden 2009 er uten sammenligning den kraftigste nedgangen som er sett siden en begynte å gi kvoter for NVG-sild på 1970-tallet. Tilsvarende er nedgangen i beregnet gytebestand i perioden 2009-2015 raskere enn det som er beregnet under den legendariske sildekollapsen på 1960-tallet, og en kan med tyngde kalle bestandstallene ICES har lagt frem årlig etter 2009 en ny og alvorlig sildekollaps. Dette illustrerer på en god måte dramatikken i rådet ICES ga for NVG-sildekvote for 2015.

Går en nærmere inn på det vitenskapelige grunnlaget for rådgivningen for NVG-sild i perioden 2009-2015, er det mange forhold som tyder på at en eller flere alvorlige underliggende feil i datasettene og analysene som ligger til grunn for kvoterådene som er gitt i perioden. Eksempler på slike indikasjoner er et uforklart sterkt fall i toktestimatene i det internasjonale toktet i mai i Norskehavet etter 2009, et sterkt negativt såkalt retrospektivt signal i tilbakeberegningen av gytebestanden, og et uforklart sterkt dødelighetssignal for 2002-årsklassen. Basert på en stor sannsynlighet for feil i årets kvoteråd kombinert med misnøyen med kvoterådet for 2015, tok de norske pelagiske fiskerne initiativ til et direkte samarbeid med Havforskningsinstituttet og finansierte en stor del av et gytetokt i februar 2015. Dette ble gjort for å innhente et ekstra datapunkt for gytebestandstørrelsen i 2015 som kunne støtte eller avkrefte mistanken om feil i kvoterådet for 2015. Toktet ble gjennomført i nært samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og fiskerne. Det ble også avholdet et konstruktivt møte med HI dette året knyttet til ressursforskning generelt og med spesielt fokus på situasjonen for NVG-sild spesielt.

Gytetoktet i 2015 ga en relativ indeks på 6,2 millioner tonn for gytebestanden av NVG-sild mens det tilsvarende siste gjennomførte gytetoktet i 2008 ga en indeks på 7.2 millioner tonn. Gytetoktindeksene fra 2008 og 2015 indikerer altså en nedgang i gytebestanden på ca 14% mellom de to årene. Ser en på tilsvarende nedgang i beregnet gytebestand mellom de to årene basert på ICES Advice Sheet for NVG-sild fra 2007 og 2014 var beregnet gytebestand i 2008 11,9 millioner tonn mens den for 2015 er beregnet til 3.5 millioner tonn, altså en nedgang på ca 71%. En annen måte å beregne nedgangen på er å sammenligne den tilbakeregnete gytebestanden i 2008 med beregnet gytebestand i 2015. Denne sammenligningen viser ifølge ICES Advice Sheet fra 2014 en nedgang i gytebestanden på ca 50%, fra 6,9 til 3,5 millioner tonn. I begge tilfeller er beregnet gytebestandsnedgang, og derved kvoteråd, mellom 2008 og 2015 mye større enn det nedgangen i gytebestand basert på gytetoktene på ca 14% skulle tilsi og underbygger videre mistanken om en feil i kvoterådet for 2015. Basert på resultatene fra gytetoktet i 2015 skriver Havforskningsinstituttet på sin hjemmeside at «mye tyder på at nedgangen i bestanden av norsk vårgytende sild kan være noe mindre enn de offisielle tallene fra ICES viser». Vi mener at Havforskningsinstituttets uttalelse indikerer at instituttet er klar over at det kan ligge en eller flere feil til grunn for årets råd på NVG-sild, og at instituttet er på linje med fiskernes oppfatning av situasjonen.

Som det fremgår av tallene over fra ICES, indikerer de at årets kvote på NVG-sild kan være mye mindre enn det det reelle ressursgrunnlaget tilsier er bærekraftig forvaltning av bestanden i 2015. Hva kan i så fall et slikt tap representere i form av mat og verdier? Sammenligner vi igjen 2008 og 2015 var totalkvoten i 2008 1,5 millioner tonn, mens den i 2015 er redusert til 283 000 tonn. Sier vi at feilen i kvote kan ha ført til en tapt fangst i 2015 på 400 000 tonn for norske fiskere, representerer dette 1,2 milliard måltider om vi regner en 330 grams sild pr måltid. I verdier tilsvarer det to milliarder kroner om vi regner en førstehåndsverdi på fem kroner pr kilo. Hva et slikt tap betyr i verdier for landindustri, sysselsetting langs kysten og sistehånds omsetningsverdi, har vi ikke regnet på, men de negative konsekvensene blir store.

ICES planlegger å gjennomføre et såkalt benchmark assessement i 2016, som vil kunne avdekke eventuelle feil som kan ligge i årets kvoteråd. Tallene over illustrerer på en tydelig måte hvorfor norske fiskere ikke kan akseptere tidsplanen ICES har lagt, men krever at årets kvoteråd blir gjennomgått og kvalitetssikret før og under årets ICES Working Group on Widely Distributed Stocks, WGWIDE, i august 2015. Dersom dette arbeidet avdekker feil må det føre til en revidering av årets kvoteråd for NVG-sild i forbindelse med fremleggelsen av kvoterådet for 2016, i oktober 2015. På denne måten kan et eventuelt tilleggskvantum på NVG-kvoten for 2015 fiskes høsten 2015.

Det er en samlet norsk pelagisk sektor representert ved de undertegnende organisasjonene som ber om at årets sildekvote må kvalitetssikres og eventuelt revideres som skissert over. Det er knapt med tid og arbeidet må starte snarest. Næringen ser det som en forutsetning at arbeidet skjer i åpne former. Næringen viser også til fremsatte forslag om endringer i toktgjennomføring som omhandler bruk av sonar under mai og juli-august toktene, og full dekning av sildebestanden under toktet i juli-august.

Næringen ønsker å bygge videre på et åpent og konstruktivt samarbeid mellom norsk fiskeriforsking, forvaltning og næring. Å jobbe åpent sammen og å utveksle synspunkter og kompetanse i enda større grad enn til nå mener vi vil være positivt for alle miljøer, og en viktig forutsetning for å styrke norsk fiskerinæring for fremtiden.

Avslutningsvis vil næringen påpeke at den ikke på noe tidspunkt vil ha som agenda å få størst mulig kvoter av noe fiskeslag. Næringen ønsker kvoter nærmest mulig opp til de reelle forhold i den enkelte bestand basert på best mulig vitenskap.

Kjell Ingebrigtsen
Norges Fiskarlag

Audun Maråk
Fiskebåt

Torstein Solem
Pelagisk Forening

Sverre Johansen
Sjømat Norge