Naturavtalen: Nå starter arbeidet

Kronikk om Montrealavtalen

I desember 2022 ble naturavtalen, en internasjonal avtale om å bevare natur inngått. Nå skal avtalen følges opp nasjonalt, og regjeringen har varslet en stortingsmelding om en nasjonal handlingsplan for natur.
Det er et viktig arbeid vi nå skal gjøre!

Norge er en havnasjon. Fra fiskernes side ser vi at det fortsatt er store kunnskapshull om havet. Vi forventer derfor et nasjonalt fokus på forbedret kartlegging og overvåking av kyst- og havområdene. Dette er avgjørende for å kunne sørge for en god oppfølging av naturavtalen og en mest mulig bærekraftig arealbruk.

Mye å gripe tak i

Naturavtalen rommer mye og vil bli et viktig verktøy for å stanse tapet av natur, som er en av våre største utfordringer. Derfor er det bra at statsråd Espen Barth Eide inviterte organisasjons- og næringslivet til å gi innspill på hva Norge bør legge vekt på i den nasjonale oppfølgingen. 

For å sikre bevaring av norske kyst- og havområder må bruken av arealene til havs samkjøres godt slik at vi kan ivareta og forvalte bestandene og de marine økosystemene våre på best mulig måte over tid. Dette mener vi i Fiskarlaget er det viktigste Norge bør legge vekt på i den marine, nasjonale oppfølgingen av naturavtalen.

Og – det er flere tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig arealbruk:

Samlet påvirkning

Norsk fiskerinæring høster viltlevende marine arter basert på kunnskap og erfaring. Derfor har vi noen av verdens best forvaltede fiskebestander. Slik ønsker vi at det skal være i fremtiden også, men det er mange andre interesser som påvirker havområdene; som sjøfart, petroleumsaktiviteter og seismikk, samt nye planlagte aktiviteter som havvind, marin gruvedrift og havbruk til havs. Vi mener derfor at det er viktig at oppfølgingen av naturavtalen gjøres som et samarbeid mellom alle berørte sektorer, slik at all påvirkning sees i sammenheng og forvaltningen av hav- og kystområdene blir helhetlig og økosystembasert.

Klimaendringer

Økende konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren gir konsekvenser for livet i havet. Økt temperatur fører til at arter endrer utbredelse, og områder som i dag kjennetegnes som gode gyte-, oppvekst- og fiskefelt vil kanskje i fremtiden ikke være det. Hvor de nye feltene kommer til å være er ikke så lett å forutse. For å begrense klimaendringene må utslippene av CO2 ned. Derfor må oppfølgingen av naturavtalen sees i sammenheng med oppfølgingen av klimaavtalen slik at det sørges for et rammeverk som dekker målene i begge avtalene. 

Havmiljøloven

Innenfor en nautisk mil av grunnlinjen er det kommunene, med hjemmel i plan- og bygningsloven som samordner arealbruken, men utenfor en nautisk mil av grunnlinja finnes det ikke noe slikt samordnede lovverk. Regjeringen arbeider nå med en havmiljølov som blant annet skal regulere arealbruken ut til 200 nautiske mil.

Vi forutsetter at den nye havmiljøloven får tydelige avklaringer opp mot eksisterende lovverk og kommer på plass i tide til å bli integrert i oppfølgingen av naturavtalen nasjonalt.

Bevaring

Ett av målene i naturavtalen er at 30% av kyst- og havområdene skal bevares. I begrepet bevaring ligger at områder enten kan ha status som verneområder, eller være forvaltet gjennom andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Nesten halvparten av de norske havområdene er gjenstand for bevaring gjennom slike tiltak, trålforbudssoner og korallområder er to eksempler.

Vi mener derfor at bevaring av marine områder må ha som mål både å verne om naturmangfoldet, og om ressursgrunnlaget til norsk fiskerinæring. Vi har merket oss at det er ulike oppfatninger av hva som ligger i begrepet marin bevaring, og det ser ut til at det er behov for en klargjøring av begrepet for å sikre en god oppfølging av naturavtalen og gjennom det sikre en bærekraftig arealbruk. 

Kunnskap

Norge er en havnasjon. Vi har mye kunnskap om havet, men det er også store kunnskapshull. Vi vet for lite om hva vi har, og da er det vanskelig å vite hvilke arealer som er best egnet til hva. Vi mener derfor at en styrking av både kartleggingen og overvåkingen av kyst- og havområdene er avgjørende for å kunne sørge for en god oppfølging av naturavtalen og en mest mulig bærekraftig arealbruk. I tillegg har fiskerne mye erfaring og førstehånds kunnskap om fiskebestander og marint miljø, som bør utnyttes bedre. Dersom vi ikke lykkes med å ta vare på naturmangfoldet, er fiskerne blant de som rammes først.

Det er et stort og viktig arbeid knyttet til å videreutvikle mulighetene i havet. Vår næring og Norge som nasjon må fortsette å forvalte og beskatte ressursene bærekraftig.

Norges Fiskarlag vil være en konstruktiv bidragsyter i dette arbeidet.

Les mer om Naturavtalen hos FN-sambandet

Av seniorrådgiver Maria Pettersvik Arvnes, Norges Fiskarlag