Møte om bestandsmodell

Møtte HI om reker i sør

Fiskarlaget har møtt Havforskningsinstituttet om den nye bestandsmodellen for reker i Nordsjøen og Skagerrak.

Vi har siden tidlig i august bedt om å få møte HI om den nye bestandsmodellen for reker.
Sist fredag fikk vi en omfattende gjennomgang, som en del av det årlige møtet i referansegruppen for ressursforskning. Dette er et fast møte mellom Havforskningsinstituttet, næringen og forvaltningen.

Omfattende gjennomgang

I dette møtet var det mange viktige fiskerier og bestander som var på dagsorden. og som første sak i møtet var altså det lagt opp til en gjennomgang av den nye bestandsmodellen for reker i Skagerrak og Nordsjøen.

Havforsker Guldborg Søvik hadde en grundig gjennomgang av hele bestandskomplekset av reker i Nordsjøen og Skagerrak, samt detaljer som inngår i den nye bestandsberegningsmodellen.

Søvik viste til at det ble gjort en metoderevisjon, benchmark, i 2022 der det er tas høyde for usikkerhet i naturlig dødelighet. Et såkalt ensemble, som er et samvirke av tre modeller skal brukes for å estimere bestandsstatus og lage framskrivninger.

Mange detaljer

Rekebestanden behandles i ICES som en kategori 1-bestand med kvartalsvis, område- og lengdebasert analytisk bestandsvurdering, som bruker fangster i modellen og framskrivingen.

En samvirkning av tre modeller benyttes der forskjellen mellom de tre modellene er det antatte nivået av naturlig dødelighet (M), hvor det nye er at M varierer med alder. Dette innebærer at man blant annet har gått bort fra å sette en fast naturlig dødelighet (M). Det reviderte modellrammeverket vurderes å resultere i en signifikant forbedring i kvaliteten av bestandsvurderingen og rådet.

Alle fangstene som går inn i modellen, er konvertert til rundvekt, og rådet er gitt for fangst i rundvekt. MSE’en, altså evaluering av forvaltningsstrategien/høstingsregelen, brukes for å regne ut referansepunktene inkluderte en implementeringsbias på 8% for å ta høyde for at kvoten ikke har blitt justert for vektforandringer grunnet koking av fangstene om bord.

Kvoteåret

Næringen har ønsket å endre kvoteåret slik at man få en TAC som varte et helt år, og man unngikk modellen vi har hatt noen år med først å fastsette en foreløpig TAC fra årets start, og deretter en ny vurdering i løpet av første halvår, basert på et nytt kvoteråd, hvor man fastsatte endelig TAC.

På bakgrunn av dette endte man opp med å gå inn for at kvoteåret ble justert til å starte 1. juli og varer fram til 30. juni. Å endre kvoteåret innebar at ICES måtte foreta en evaluering av forvaltningsplanen, som er gjort i 2023, og det ser ut til at det er kombinasjonen av en ny bestandsberegningsmodell og et endret kvoteår har gitt enkelte utslag i hvordan nivået på bestanden vurderes, og kvoteramme for kommende kvoteår.

Dette innebar blant annet at hele dataserien som inngår i bestandsbergeningen måtte tilpasses det nye kvoteåret som starter 1. juli. Som del av denne prosessen ble forholdet i modellen som styrer overgangsrate fra hann til hunn, det at reker skifter kjønn, forandret for å gjøre det mer representativt for biologien til bestanden. Dette resulterte i en ny oppfatning av gytebiomassen, altså biomasse av kjønnsmodne hunner, relativt til de nye referansepunktene. Det er særlig alder ved kjønnsskifte i den nye modellen som er vanskelig å forstå, og som heller ikke havforskerne greier å gi gode forklaringer på.

I møtet ble det bekreftet at Havforskningsinstituttet vil gå nærmere inn i modellen for å se på premissene som styrer alder og modning for kjønnsskifte.

Det kan bli aktuelt å holde ytterligere møter med Havforskningsinstituttet om denne saken.

Den fastsatte kvoterammen for inneværende kvoteår som varer fram til 30. juni 2024, og som er basert på kvoterådet fra juni i år, vil det nok ikke være realistisk å få gjort noe med.

Norges Fiskarlag forventer imidlertid at det i tiden fram til prosessen starter for neste års kvoteråd våren 2024 vil bli gjort grundige vurderinger omkring forholdet knyttet til alder og modning for kjønnsskifte, slik at dette eventuelt kan korrigeres/justeres i modellen.

Reketoktet

I møtet ble det også drøftet hvordan reketoktet gjennomføres på vinteren, herunder tidspunkter, og om toktet bør kjøres fra vest mot øst i Nordsjøen og Skagerrak eller omvendt.

Fra næringen ble det bekreftet at vi fortsatt tar sikte på å ha representant om bord i forskningsfartøyet når reketoktet gjennomføres.

Disse var med: Under gjennomgangen av rekesaken i møtet var både Kåre Heggebø, Lennart Danielsen, Jan Bredsand og Thor Gunnar Martinsen til stede; alle tillitsvalgte i organisasjonen.

I tillegg deltok ressursforsker Gjert Dingsør (Fiskebåt), Synnøve Liabø og Jan Birger Jørgensen fra administrasjonen.