Marin forsøpling – vårt ansvar

Funn under en tidligere strandrydding på Frøya.

Store mengder plast ender opp i havet hvert år. Marin forsøpling truer både dyreliv og mennesker, også fordi det kan bli værende i havet i lang tid. Alle kan bidra litt for å redusere problemet og sjømatnæringen er derfor én del av løsningen.  

Ifølge FNs miljøprogram havner mellom 9 og 23 millioner tonn plast i havet hvert å. Uten tiltak kan denne mengden tredobles innen 2040. 

Hva som tilfører mest plast i havet varierer fra område til område. Langs norskekysten har man sett at fiskeriene er én kilde til plastforsøplingen. Plastavfallet fra den norske fiskeflåten er estimert til rundt 380 tonn hvert år (lenke).

Det er avfall som tapte fiskeredskaper, tau og flyteelementer, og sammen med annet plastavfall utgjør dette en trussel mot det marine økosystemet.  

Tidligere var det ikke uvanlig å kaste slikt avfall over bord eller brenne ødelagt redskap i fjæra. Heldigvis har vi de senere årene sett en holdningsendring blant fiskerne.  

Under strandrydding finner man mye avkapp og taustumper, men også deler av garn, nøter og trålposer, flottører og garnringer.  

I vekt utgjør deler av fiskeredskaper og tapt redskap en stor del av den marine forsøplingen som blir ryddet langs kysten i Norge.  

Plastavfall har store konsekvenser for dyre- og fuglelivet i havet og langs kysten. Det er funnet plast i magen hos flere marine arter. Dette kan gi falsk metthetsfølelse eller kvelning.  

Et stort antall fugler, fisk og sjøpattedyr dør hvert år som følge av at de blir fanget i avfall.  

Spøkelsesfiske er også en årsak til fiske- og dyredød. Når fiskeredskap tapes kan de bli stående på havbunnen og betydelige mengder fisk, skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr dør hvert år som følge av dette. Fiskeredskap av plast kan i verste fall spøkelsesfiske i flere tiår.

Yrkesfiskere og fritidsfiskere plikter å sokne etter tapte redskap, også om man mister deler av redskapet, som trålvaiere. Det er viktig at alle sokner med en gang noe er tapt. Sjansen for å finne igjen redskapen er størst da, fordi strøm kan flytte på redskapen over tid. Dersom en ikke finner redskapet etter sokning, eller dersom det ikke er mulig å få det opp, skal dette meldes inn. Mange gjør ikke dette, og mye redskap blir heller ikke funnet på grunn av at det tas av strøm eller forflyttes av andre årsaker.

Yrkesfiskere skal melde om tapt redskap via tjenesten FiskeInfo (lenke).

Plan for 2025-2029

Følgende fokusområder er identifisert for planperioden:

1. Hindre at redskap tapes, og at redskap rapporteres ved tap

2. Fortsette arbeidet med å få på plass gode avfallsløsninger i havn og følge opp produsentansvaret for fiskeredskaper som inneholder plast

3. Være til stede der fiskere møtes

4. Tydelig kommunisere vårt bidrag til et rent hav

Les hele den landsmøtevedtatte planen for 2025-2029 i dette vedlegget:

Planen fra 2022-2025

Norges Fiskarlag hadde i perioden 2022-2025 denne handlingsplanen mot marin forsøpling. Tiltakene i planen pekte på grep alle kan ta, som å forbedre rutiner for avfallshåndtering om bord, bedre avfallshåndteringssystemer i havn, delta i ryddeaksjoner og fremme gjenbruk og resirkulering av utrangert fiskeutstyr.   

Områder som var i fokus 

1. Informere om problematikken rundt marin forsøpling og vurdere forslag til løsninger 

2. Skipsavfallsdirektivet og produsentansvarsordningen 

Det er fortsatt mange fiskere som ikke er fullt ut klar over omfanget av marin forsøpling og hva dette har å si for naturmangfoldet. Vi ønsker derfor fortsatt å bevisstgjøre enda flere medlemmer gjennom ulike kanaler.  

Handelens miljøfond satte i 2023 i gang en kampanje om avkapp og fikk blant annet laget en god film med snert og humor. Her deltok flere medlemmer fra oss med innspill underveis. Liten stump – stort problem – Handelens Miljøfond (handelensmiljofond.no). Filmen har blitt vist der fiskere har møttes, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger på filmen. Under kampanjeperioden hadde vi også ekstra materiell rundt marin forsøpling på våre digitale plattformer.  

I tillegg til handlingsplanen har vi også laget en egen film om vårt arbeid med marin forsøpling.

Arbeidsgruppen består av:  

For å sikre godt samarbeid i hele organisasjonen er det opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra alle medlemslag i Norges Fiskarlag.  

• Eirin Kongestøl Espeland, Sør-Norges Fiskarlag 
• Alessandro Astroza, Sør-Norges Fiskarlag 
• Karoline Hasti Rutle, Nord Fiskarlag 
• Marianne Sandstad, Nord Fiskarlag 
• Tor-Are Vaskinn, Fiskebåt 
• Hanna Bauge, Fiskebåt  
• Marit Hiim Haugseth, Norges Fiskarlag
• Maria Pettersvik Arvnes, Norges Fiskarlag 

Maria er også fagansvarlig for området i Norges Fiskarlag.

Ressursgruppen består av: 

Det er også opprettet en ressursgruppe med medlemmer som arbeidsgruppa kan konsultere ved behov. Gruppa består av medlemmer fra alle medlemslag og disse fiskerne har erfaring fra ulike deler av næringen og har gitt administrasjonen mange nyttige råd.