Må settes tydelige havvindkrav

Høringssvar

Det må stilles tydelige krav om god sameksistens med fiskeriene når staten skal utbetale pengestøtte til havvindselskap. Det skriver Fiskarlaget i vårt innspill om støtteordning for flytende havvind.

Det er i et svar på Energidepartementets høring av forslag til statsstøtteordning for utbygging av flytende vindkraftverk i områdene Vestavind B og Vestavind F at vi kommer med våre tydelige innspill. Dette er to av totalt 20 områder for mulig havvindutbygging, som nå utredes av myndighetene.

Blant annet påpeker vi at det er uforståelig at samarbeid og krav om sameksistens med fiskeri IKKE er et grunnleggende krav til fremtidige søkere i forslaget til støtteordning.

Fiskarlaget påpeker også at det etter vår oppfatning bør stilles krav til kunnskapsinnhenting og miljøovervåking, datadeling og ikke minst krav til at søker stiller økonomisk garanti for opprydding og tilbakeføring etter endt drift og levetid for havvindprosjekter.

Vi setter også et stort spørsmålstegn ved at dette ikke ligger inne som krav for utbetaling av statsstøtte per i dag.

Om høringen

Høringen kommer som følge av at det legges opp til å åpne to nye områder for flytende havvind i 2025. Vestavind F er vest av Utsira, og har et areal på 1 989 km2. Vestavind B ligger vest av Nordhordland, Sogn og Sunnfjord, og har et areal på 2 985 km2.

I tillegg legges det i 2025 opp til å åpne et nytt stort område for bunnfast havvind sør i Nordsjøen (Sørvest F). Sørlige Nordsjø II, som også ble åpnet for havvindutbygging i 2020, inngår i dette området.

Statsstøtten bekymrer

Utbygging av flytende havvind ikke lønnsomt per i dag. Siden teknologien er umoden, og fordi kostnadsnivået er svært høyt og usikkert, legger regjeringen opp til å tildele «betydelig offentlig støtte» for å realisere de første utbyggingene av flytende havvind.

-I utgangspunktet skulle kanskje ikke denne statsstøtten ha så mye med oss å gjøre. Imidlertid blir det feil for våre medlemmer dersom subsidier blir en «driver» for utbygginger av vindkraftverk der hvor dette kan gå ut over fiskeriene.

Vi oppfatter det også som bemerkelsesverdig at høringen helt unngår å si noe konkret om hvor store subsidiebeløp som vil kreves. Etter all sannsynlighet er det her snakk om langt mer enn 100 milliarder kroner i statsstøtte. Dette er merkverdig i og med at statsstøtte til utbygging av vindkraftverk i utgangspunktet er forbudt etter EØS-avtalens artikkel 61.

Dette sier leder i Norges Fiskarlag Kåre Heggebø.

Han påpeker at statsstøtte likevel kan være forenlig med EØS-avtalen dersom visse vilkår er oppfylt.

Vårt grunnleggende syn

Norges Fiskarlags grunnholdning er å være positivt innstilt til andre næringer. Det gjelder i utgangspunktet også for vindkraftverk til havs. Forutsetningen er at vindkraft ikke må ødelegge for havmiljøet, viktige gyte- og oppvekstområder, for gytevandringer, bestandsrekruttering eller for fiskernes driftsgrunnlag.

• Vårt landsmøte slo også dette fast i 2023 (lenke til sak og vedtak)

Tydelig innen næring og politikk

Det bør i denne sammenhengen også nevnes at Norges Fiskarlag, våre medlemslag, Offshore Norge, Fornybar Norge og ledende petroleums- og havvindselskap de siste årene har jobbet aktivt sammen for å forsøke å etablere rammer for god sameksistens. Det er enighet om overordnede prinsipper for god sameksistens. I en felles veileder slås det fast at vindkraftverk til havs ikke skal bygges ut i viktige fiske- og gyteområder.

Regjeringen har uttrykt støtte til dette arbeidet og påpeker også i Regjeringserklæringen (Hurdalsplattformen) at sentrale gyteområder og fiskefelt skal sikres mot ødeleggende påvirkning fra annen næringsvirksomhet, samt at det skal sørges for god sameksistens mellom de ulike havnæringene.

Næringsplan for norske havområder støtter også opp om dette. Den ble lagt frem 26. juni i år.

Hvor mye statsstøtte?

Hva støtteordningen for flytende havvind konkret vil koste den norske staten er ikke antydet i høringen.

Det vi vet er at belgiske Ventyr sitt prosjekt for utbygging av 1500 MW bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II har en garantipris på 115 øre per kWh.

Det prosjektet vil koste staten 23 milliarder i subsidier.

Utbygging av havvind er plasskrevende og kostbart. Her er også et bilde fra Rødsand II-anlegget i dansk sektor rett ved Rødby sør på Lolland.

Beregninger fra bransjepublikasjonen Europower med tall fra DNV peker på at utbygging av to flytende vindkraftverk på 500 MW på Utsira Nord til sammen ville ha behov for om lag 80 milliarder kroner i statsstøtte. Tidligere i år kom regjeringen med noe lavere anslag. Nå viser det seg imidlertid at både kostnader og arealbehov trolig har blitt kraftig undervurdert. I starten av september viste et av våre ledende havvindselskap i pressen til at 270 øre per kWh var en «riktig pris» for flytende havvind i våre farvann. Nye tall fra Europower, omtalt av Nettavisen (lenke) viser at det nå er snakk om et støttenivå på nærmere 400 milliarder kroner.

-Vi konstaterer samtidig at havvindbransjen lenge har undervurdert såkalt wake-tap eller  «skyggeeffekt» og arealbehov for utbygging av store anlegg. Også installerings- og vedlikeholdskostnader synes å ha blitt kraftig undervurdert. Dette kan være viktige årsaker til at utbygging av flytende havvind i våre havområder nå viser seg å trenge langt større subsidier enn forutsatt, påpeker lederen i Fiskarlaget.

Høringen av disse to områdene, Vestavind B og Vestavind F, gjelder et område mer enn fire ganger arealet av Utsira Nord.

-Det er dermed rimelig å anta at stats-støtteordningen som nå er på høring vil legge rammer for utbetaling av svært høy statsstøtte. I den sammenhengen er det helt avgjørende at disse subsidiene ikke brukes til å finansiere utbygginger som kan gå ut over havmiljøet, bestandene eller allerede etablert, klimavennlig og lønnsom fiskerinæring, understreker lederen i Norges Fiskarlag Kåre Heggebø.

Vedlagt (nedenfor) kan du lese vårt høringssvar i saken i sin helhet. Her er statsstøtteanslaget basert på nøkterne vurderinger og før bransjepublikasjonen Europower kom med sine nye kostnadsanslag.