Lovende gytetokt
Rapport fra HI
«Resultatene lover godt for framtidig utvikling av bestanden.» Det er den korte men klare beskrivelsen fra Havforskningsinstituttet (HI) etter årets måling av gytebestanden av norsk vårgytende sild.
Forsker og toktleder Are Salthaug har mandag gitt en oppsummerende rapport på HIs nettsiden.Forsker og toktleder Are Salthaug har mandag gitt en oppsummerende rapport på HIs nettsiden. Toktet ble gjennomført i perioden 14.-26. februar. Da ble gytefeltene fra Møre til Nordvestbanken dekket akustisk med de innleide fiskebåtene «Eros», «Kings Bay» og «Vendla».
Salthaug skriver at: «Til tross for utfordrende værforhold ble toktet gjennomført som planlagt med god kvalitet på de akustiske og biologiske dataene.Størrelsen på gytebestanden i tonn ble beregnet til å være 24 % lavere enn på toktet i fjor, og omtrent identisk med målingen i 2018.
De dominerende årsklassene er 2013 og 2016. Det at 2016-årsklassen bidrar så sterkt allerede som 4-åringer er positivt for framtiden. 2016-årsklassen er estimert til å være mer enn tre ganger så tallrik som 2013-årsklassen var som 4-åringer i 2017-toktet.
De høyeste registreringene av sild ble som vanlig gjort nær kysten fra Smøla til Træna og langs kanten av bankene utenfor Lofoten og Vesterålen. Sildemengden var relativt jevnt fordelt i år, med mer sild i de nordlige områdene sammenlignet med i fjor.
I likhet med tidligere år så var silda i de sørligste områdene store og gamle, mens ungsilda dominerte i nord. 2016-årsklassen ikke er forventet å være fullt rekruttert til gytetoktet før i 2021, så første mulighet til få et riktig bilde av styrken på denne årsklassen vil bli det internasjonale økosystemtoktet i mai i år.
Estimert biomasse og antall sild i dette toktet blir betraktet som relative, altså som indekser. Absoluttnivået på bestanden blir beregnet i bestandsvurderingen til ICES i september. Gytetoktet inngår som en av datakildene, sammen med fangstdata og data fra økosystemtoktet i mai.»