Liten bevegelse på Island

Sildeforhandlinger

Det har blitt forhandlet om fordelingen av norsk vårgytende sild på Island denne uka. Samtalene i Hafnarfjörður ga få konkrete resultat.

Heller ikke denne gangen lyktes det altså partene å bli enige om fordelingen av bestanden. Det ble likevel enighet om noe, nemlig at man møtes igjen til høsten med målsetting om å oppnå enighet om fordeling av totalkvoten for 2024.

Norge, Island, Færøyene, Storbritannia og Russland er kyststatene til denne bestanden, mens EU og Grønland er definert som observatører.

Mange møtepunkt

Dette var tredje forhandlingsrunde i år. Norges Fiskarlag er tilsluttet den norske forhandlingsdelegasjonen som forhandler om forvaltning og fordeling av norsk vårgytende sild.

Nærings- og fiskeridepartementet ved Vidar Landmark leder forhandlingene, og delegasjonen bestod av representanter fra Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Sjømat Norge, Pelagiske Forening, Sjømannsforbundet – og Norges Fiskarlag.

Fra Fiskarlaget var disse med: Jan Birger Jørgensen, Synnøve Liabø, Christian Halstensen og Audun Maråk.

Haster

Fiskarlaget mener at det haster å komme fram til en enighet om hvordan bestanden skal fordeles mellom kyststatene/partene. Fiskarlaget mener også det er viktig at partene inntar realistiske posisjoner, og at vitenskapelig kunnskap og sonetilhørighetsprinsippet må vektlegges tungt i en fordelingsløsning.

Historikk

Den første firepartsavtalen om forvaltningen av norsk vårgytende sild ble etter mange forhandlingsrunder inngått i 1995.

I 1996 ble avtaleregimet utvidet til en fempartsavtale, hvor EU ble innlemmet i avtalen. Perioden 2003 til 2007 var preget av uenigheter mellom partene, hvor det ikke var omforente avtaleløsninger.

I 2007 ble det underskrevet en fempartsavtale mellom Norge, Island, Færøyene, EU og Russland, og denne avtalen innebar enighet om totalkvote (TAC) og fordelingen av denne (rammeavtale).

Siden 2012 er det ikke inngått avtale mellom kyststatene som omfatter både totalkvote (TAC) og fordeling av andeler til partene.

For perioden 2017 til 2023 har det blitt inngått fempartsavtaler som omfatter totalkvote (TAC), men ikke fordelingen av denne.

Flere av kyststatene har siden 2013 fastsatt autonome kvoter som ikke har vært i tråd med fordelingen fra rammeavtalen, og summen av de unilaterale kvotene har vært langt større enn avtalt totalkvote (TAC).