– Like knallhardt som LO og NHO
Geir Kroknes om tariff
– Tariff-forhandlingene i Fiskarlaget foregår med like vanskelig utgangspunkt som ellers i samfunnet; like knallhardt som mellom LO og NHO, tror jeg. Det sier Geir Kroknes som sist uke deltok i forhandlingene for siste gang. Til sommeren går han av.
Geir Kroknes (71) fra Øksnes i Vesterålen har siden april 1989 arbeidet i Båteierseksjonen. Sammen med Mannskapsseksjonen utgjør de to seksjonene tariffmotpartene i Norges Fiskarlag.
Han startet som tariffsekretær, ble så daglig leder og er nå seniorrådgiver. Fra søndag 27. oktober til fredag 1. november deltok han for siste gang da tariff-forhandlingene pågikk ved Hotel Union i Geiranger.
Tariffen i Fiskarlaget reforhandles hvert andre år, og under årets forhandlinger var i alt 39 krav og motkrav på bordet.
Lederne for de to seksjonene foran møtebordet med alle de tillitsvalgte og ansatte som var med i Geiranger; f.v. Jan Petter Børresen fra Mannskapsseksjonen og Sigvald Berntsen fra Båteierseksjonen.
Stabil stab
Tariff-konstruksjonen i Norges Fiskarlag er som om LO og NHO skulle vært i samme hus. Seksjonenes felles fødselsdag er 22. juni 1971, og de to seksjonenes administrasjoner har hatt samlokalisering med Fiskarlagets øvrige stab ved hovedkontoret i Trondheim siden den gang. De er selvstendige og uavhengige, samtidig som de holder til under Fiskarlagets tak.
Hver av seksjonene har hatt om lag to årsverk, og i antall hoder er det nå tre i Båteierseksjonen og to hos Mannskapsseksjonen.
Båteierseksjonen har lenge planlagt en myk overgang og erfaringsoverlevering frem mot sommeren 2025, da Geir skal gå av. I høst ble nemlig Nikolay Lekhmus (29) ansatt. Han arbeider, til liks med Geir selv, i en halv stilling frem til neste sommer.
– Da er det meningen at jeg skal gi meg, sier han.
- Les mer om Nikolay Lekhmus i denne saken:
Harde tak
Nærmere 20 ganger har Kroknes deltatt i de ukelange forhandlingsrundene i forbindelse med reforhandlingene av Fiskerioverenskomsten og oppgjørsavtalene.
Bare én gang i denne perioden har de ikke dratt til Geiranger.
Det meste av tiden i Geiranger tilbringes innendørs under forhandlingsuka. Her er Geir en kjapp tur ute i det fri, mens regnet holdt seg borte noen minutter.
– Det er et perfekt sted å møtes. Her er det ingen andre steder å dra og vi er samlet og får jobbet konsentrert med gode arbeidsforhold, sier han. Og vi er tilgjengelig, nærmest på minuttet, om det skulle være noe, legger han til.
Geir Kroknes forteller at det både kan være en skarp tone i forhandlingene, men også veldig gemyttlig.
– Det både er og har vært harde tak. Jeg tror det er som i alle andre typer tilsvarende forhandlinger; like knallharde og like vanskelige forhandlinger som i andre deler av arbeidslivet. Samtidig er det mange på begge sider av bordet som har gode relasjoner. Under forhandlingene er vi likevel tydelige motparter, forteller han.
Også i år ble det slik.
Noen forhandlingspunkt ble det enighet om, mens det ble skrevet uenighetsprotokoll om andre punkt, som nå også er til vurdering for videre dialog i en eventuell mekling.
- Vi ga sist uke en kort status rett etter at forhandlingene var avsluttet:
Veldig tett på
Geir Kroknes overlot tidligere i år ledelsen av tariffseksjonen til kollega Heidi Rånes, som ble ansatt på 90-tallet. Sammen har de to representert stabilitet, noe Geir påpeker som et viktig moment – også på tillitsvalgtsiden.
– Samarbeidet med Heidi har vært godt i alle år. Og jeg har truffet og arbeidet tett sammen med så ufattelig mye dyktige folk i mine 35 år i jobben. Det har vært et privilegium å ha hatt så gode samarbeidsforhold. Mange har også tatt på seg verv i lang tid, noe som har bidratt til at folk har fått enormt mye tung og relevant erfaring, som jo er nyttig i denne typen detaljorientert arbeid, forklarer Geir.
Fiskerioverenskomsten og oppgjøravtalene er i sentrum for all oppmerksomhet fra de 30 som forhandlet på vegne av alle som bruker tariffen i norske fiskerier.
Han sier dette er noe som gjelder for begge seksjonene.
– Jeg opplever at vi gjør et viktig arbeid for fiskerne og at vi gjør denne jobben som et sammensveiset lag fra hele landet.
Under tariff-forhandlingen var det totalt 30 tillitsvalgte og ansatte fra begge seksjonene som deltok i år.
- Les fra årets forhandlinger i denne saken:
– Vi er rett og slett så mange fordi det er viktig med bred kompetanse i forhandlingsutvalgene, forklarer Geir Kroknes. Husk på at vi har en tariff som skal ta høyde for både stor og liten, og på tvers av redskapsgrupper. Da må vi ha med oss folk med erfaring fra de ulike fiskeriene, og når man arbeider tett så utvikles også godt kameratskap, sier vesterålingen med 35 års erfaring fra Båteierseksjonen.
Forhandler aldri
Forhandlingene i Geiranger er organisert slik at det er de tillitsvalgte som fører forhandlingene. I år var det tre grupper fra hver part.
De ansatte og de to valgte lederne for seksjonene deltar ikke i selve forhandlingene, men er hele tiden tilgjengelig for dialog, rådslagning og tilrettelegging for forhandlerne (se bildet over, f.v. Nikolay Lekhmus, leder Sigvald Berntsen, daglig leder Heidi Rånes og Geir Kroknes).
Dagene starter etter frokost og det pågår minst til klokken 19 hver kveld.
– Vi må det skal vi klare å komme i mål, sier Geir Kroknes.
- Hvordan gjennomføres forhandlingene? Les mer her:
– Blir det ikke veldig intenst?
– Egentlig ikke. I alle fall ikke for vår del som bidrar med stabsfunksjoner. Vi i sekretariatet har aldri vært med på selve forhandlingen. Det er den etablerte rutinen, som gjør at vi kan gi råd og sparre med forhandlerne uten å være farget av absolutt alle små detaljer.
Noe har skjedd siden Jan «forsvant»
Apropos innsikt og tungvektere, så kommer Geir på en historie fra en av forhandlingsukene, som skjedde før røykelovens tid.
Da var det enda flere enn i dag som tok seg en røyk, også under forhandlingene – og ofte også innendørs.
Mangeårig leder i Båteierseksjonen Jan Andersen ble under en forhandlingsrunde «etterlyst» av sine egne fordi han ikke kom til frokost.
Bilde fra spisesalen ved Hotel Union i november 2011. Daværende leder i Båteierseksjonen Jan Andersen har her funnet veien til dette viktige rommet og står sammen med en av de ansatte ved hotellet. Tillitsvalgte fra begge seksjoner ses i bildet.
– Vi oppsøkte rommet til Jan og gjorde et forsøk på å lokalisere ham. Det var ikke så enkelt. Det vi etter hvert klarte å forstå var at Jan satt og leste seg opp på detaljene i pakkeforsikringen for fiskerne, forteller Geir Kroknes.
Imidlertid var rommet så fullt av røyk (!) at de bokstavelig talt måtte skjære seg innover i rommet for å finne den «savnede».
– Det sier noe om hvordan ting var før den utskjelte loven, og noe om hvordan våre tillitsvalgte har prioritert å sette seg inn i alle detaljene som gjelder på de ulike tariff- eller avtaleområdene. Jan er en slik detaljorientert mann. Han satte seg virkelig inn i sakene, mimrer Geir Kroknes.
Rivende utvikling
– Jeg ser tilbake på 35 år med en utrolig utvikling. Se bare på hvordan fartøyene har utviklet seg, selv om de per definisjon er like lange som før, sier Geir.
Han tenker da på at fartøy de siste årene har vokst både i høyden og i bredden. Det har gitt tryggere og mer effektive arbeidsplasser, om enn ikke like smekre farkoster, som han også mener forklarer hvorfor båteierne nå fremmer krav om å få litt mer av kaka under forhandlingene.
– Båtene har blitt mer effektive, samtidig som avlønningen har gått opp med de gode tidene. Det gjør at det nå har vært nødvendig å føre harde forhandlinger fra båteiernes side. Det skal mye mer til for å få det til å gå rundt i dag enn tidligere, mener Geir Kroknes.
Han påpeker blant annet at det var nødvendig med strukturering i sin tid.
– Det er ikke vanskelig å forstå at det har vært nødvendig med struktur. Alternativet var og er nød for alle. Samtidig var det lettere å få betalt for båt og redskap tidligere. Nå har utgiftene til det meste gått opp, og lotten har samtidig gått kraftig opp de siste årene.
Med kvotenedgang og dyrtid, mener Geir Kroknes mannskapene må gi litt mer for å sikre sine egne arbeidsplasser.
– Båten skal også overleve. Skal du følge med tiden så må det være avlønning som er konkurransedyktig i forhold til hva du holder på med. Også for den som eier fartøyet, påpeker han.
Rolle og funksjon
Tariffseksjonene er som nevnt selvstendige enheter under Norges Fiskarlags fane. Tillitsvalgte velges blant medlemmer i Fiskarlaget som tilhører seksjonens medlemsmasse.
Slik sett kan en tillitsvalgt ha roller som går på kryss og tvers, for eksempel har begge de to lederne i seksjonene hatt verv både knyttet til landsstyret i Norges Fiskarlag og oppnevnelser til å delta som delegater til årsmøtene i salgslagene. Også andre tillitsvalgte har tilsvarende kryssende verv.
De fem ansatte i seksjonene; f.v. Nikolay Lekhmus, Heidi Rånes og Geir Kroknes fra Båteierseksjonen, mens Line Gråwe og Audun Stautland arbeider i Mannskapsseksjonen.
På årsmøtene ser du også de ansatte, på en av benkene langt bak i salen. I bildet (over) ser du de fem som nå er ansatt i seksjonene i Fiskarlaget. Bildet er tatt under årsmøtet i Nord Fiskarlag i Bodø i oktober i år.
– Vi bruker årsmøter som en lyttepost og deltar for å følge med i organisasjonsarbeidet, forklarer Geir Kroknes.
Han har ikke tall på hvor mange årsmøter han har deltatt på opp gjennom årene, men sier det er en viktig arena for kontakt med medlemsmassen. Samtidig har årsmøtene blitt brukt som utgangspunkt for å holde valg til seksjonenes Hovedforhandlingsutvalg (HU).
HU brukes som benevnelse for styret, et begrep som fortsatt brukes av Mannskapsseksjonen, men som i år er tatt bort og erstattet med ordet styre hos båteierne.
– Vi fant ut at det er enklere å si det slik.
Servering i Geiranger: Det ble servert ulike typer forfriskninger på ettermiddagene, så forhandlingsdelegasjonene kunne arbeide frem mot middagstid klokken 20.
Striskjorte
Etter en intens forhandlingsuke på hotell er det nå tilbake til hverdagen. Alle de fem ansatte har etterarbeid med tariff, og i tillegg er det tilbake til hverdagsrutiner og arbeider med oppfølging av løpende henvendelser og bistand til medlemmer i ulike saker.
– Vi får jevnlig spørsmål og henvendelser fra rederier og regnskapskontor og gir bistand til hvordan ting skal eller kan forstås i tariffregelverket. Så har vi også noen tvistesaker i løpet av et år, men det er heldigvis ikke så mye av det, forteller Geir Kroknes.
De siste årene har seksjonene også hatt økt fokus på intern opplæring og kursing av medlemmene.
– Vi bistår jo med alt fra info til regnskapskontorene til hvordan i verste fall si opp folk og hvordan den boka skal følges. Reglene for å drive et rederi og å være arbeidsgiver er omfattende. Det er derfor stadig flere detaljer også vi må være inne i for å bistå medlemsmassen, forklarer han.
– Har skjedd mye
Når han ser tilbake, mener Geir Kroknes tariffen har forandret seg en god del.
– Det er vanskelig å være helt i takt med utviklingen. Vi gjorde imidlertid et stort arbeid da tariffen ble bedre tilpasset flåteutviklingen.
Han peker på at en båt fra 70/80-tallet og fra år 2000 kan være like lange, men at den nyeste har et lasterom som kan være 10 ganger så stort som den eldste.
Bildet illustrerer hvor ulike to like lange fartøy kan være. Bildet er tatt på Værøy og viser fartøy på 14,99 meter. Foto: Båteierseksjonen
– Klart det må vektes på en annen måte.
Han sier de derfor slo fra seg å bruke bruttoregistertonn som et utgangspunkt.
– Vi landet på lasteromsvolum som ett kriterium, pluss antall mann og hvilken type fiskeri. Altså: Lengde, lasteromsvolum, antall mann, fiskeri og redskapstype som de sentrale elementene i sammensetningen av tariffen.
Imidlertid måtte lasteromsvolum vektes stadig tyngre enn lengde de seneste årene, og i alle fall på en del fartøytyper. Det ble så vanskelig at seksjonene måtte til Riksmekleren for å få dette avklart.
– Dagens fartøy kan ta med seg mye mer fisk enn før, og er større og mer effektive. Det har skapt «nøtter» i arbeidet med tariffen.
– Vi har påpekt at der det tidligere var nødvendig med for eksempel fem turer for å ta kvoten i enkelte notfiskerier, så kan det nå holde med tre. Det sier litt om utviklingen i næringen. Og hvorfor det er nødvendig med reforhandlinger av tariffen.
Fra kaien i Henningsvær under skreifisket.
– Vi har også påpekt at der det før var et mannskap på sju, og to stod på hekken for å ta inn redskapen – er det nå teknisk utstyr som har overtatt mye tungt arbeid. Det samme ser vi i «rommet» (red. anm.: lasterommet). Når en container er full med fisk så flyttes den automatisk rundt. Det er også en økt sikkerhet og effektivisering som gjør at fartøyeierne må ha en litt større del av kaka for å dekke sine investeringer i arbeidsplassen, forklarer Geir Kroknes.
– Utviklingen er slik at mannskap må akseptere å sitte igjen med mindre i prosent. Likevel viser våre utregninger at lotten har hatt en god utvikling, hevder han, og påpeker at effekten er god både for eierne og mannskapet.
– Alle tjener på at flåten har blitt mer moderne og at yrket er sikrere enn før. Vi har nå tryggere arbeidsplasser som også er tilrettelagt slik at mannskapet kan arbeide frem til pensjonsalder i langt større grad enn tidligere. Og – vi har hatt gode avlønninger i mange år.
Riksmekleren
Siden 2022 har mekleren vært en aktør som seksjonene kan bruke i to trinn, når de ikke blir enige selv.
Det er det nå et pågående arbeid i seksjonene for å vurdere om og i så fall hvilke saker de respektive seksjonene ønsker å gå videre med til en voldgiftsbehandling og i verste fall til en mekling hos Riksmekleren.
Geir Kroknes skal delta i dette arbeid og samtidig ser han frem til sommeren.
– Jeg har trivdes veldig godt i jobben. Til sommeren fyller jeg 72, og det er en tid for alt. Det som er helt sikkert er at jeg også vil komme til å savne jobben, sier mannen fra Øksnes, som siden 80-tallet har vært bosatt i Trøndelag.
I matveien er han også en vaskeekte talsmann for næringen; han spiser fisk til de aller fleste måltider!
Geir Kroknes fikk avskjedsgave og takk fra Mannskapsseksjonens leder under avslutningsmiddagen i Geiranger. Jan Petter Børresen takket for kunnskapen Geir har bidratt med i seksjonene og hans lange erfaring, som har kommet godt med opp gjennom årene, samt hans genuine interesse for fiskere og fiskerinæringen som har vært til stor nytte for begge seksjonene. Foto: Line Gråwe