Landsstyrets vedtak

Om kvoteforhandlinger med Russland

Landsstyret i Norges Fiskarlag behandlet i landsstyremøtet i går saken om kvoteavtale med Russland for 2015. Les vedtaksbrevet her.

KVOTERÅD MV FOR 2015 – KVOTEFORHANDLINGER MED RUSSLAND OM EN KVOTEAVTALE FOR 2015

Landsstyret i Norges Fiskarlag behandlet ovennevnte sak i møte 9. september 2014, og uttalelsen er i stor grad samsvarende med tilsvarende uttalelse fra Fiskebåt datert 4. september 2014. Landsstyrets vedtak lyder som følger:

«Norges Fiskarlag vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland, herunder kvotefastsettelser for 2015:

– Kvotefastsettelsen for nordøstarktisk torsk
– Norsk kysttorsk nord for 62°N
– Kvotefastsettelsen for nordøstarktisk hyse
– Kvotefastsettelse og fordeling av nordøstarktisk blåkveite
– Kvotefastsettelse og fordeling av Sebastes mentella (snabeluer)
– Kvotefastsettelse for lodde i Barentshavet
– Evaluering av forvaltningsstrategiene for lodde, torsk og hyse
– Kvotefastsettelse, kvoteoverføring og russisk direktefiske etter nordøstarktisk sei
– Kvotebytter
– Landingsmønster for torsk og hyse (kvotefleksibilitet, omregningsfaktorer, kvoteåret)
– Kriteriet for yngelinnblanding i rekefisket
– Fritak for sjekkpunktpassering for reketrålere
– Forvaltningen av snøkrabbe
– Lisensiering av fartøyer
– Bruk av sorteringsrist
– Spørsmål om hvalfangst i russisk sone

Generelt om involvering av næringen i fiskerisamarbeidet med Russland
Landsstyret i Norges Fiskarlag behandlet i juni 2013 spørsmål knyttet til involvering av næringen i ulike prosesser knyttet til det norsk-russiske fiskerisamarbeidet, og følgende vedtak ble fattet:

«Russlandsavtalen
Norges Fiskarlag viser til at det også pågår en rekke aktiviteter og prosesser gjennom året knyttet til de årlige kvoteavtalene mellom Norge og Russland. Her kan bl.a. nevnes møter i Det permanente utvalg, Arbeidsgruppe for utarbeidelse for enhetlige felles reguleringstiltak for fellesbestander i Barentshavet og Norskehavet, Arbeidsgruppe for utarbeidelse av prinsipper for forvaltning av fiske etter S. mentella, Arbeidsgruppe for utarbeidelse av forvaltningsstrategier for fellesbestander og Arbeidsgruppe for vurdering av retningslinjer for fiskerikontroll i Barentshavet og Norskehavet.

Fiskarlaget blir i svært liten grad involvert eller orientert om pågående aktiviteter og prosesser innenfor de forannevnte arbeidsgrupper som er opprettet under Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. I disse prosessene behandles mange sentrale spørsmål som berører næringsutøverne og Norges Fiskarlag er derfor lite tilfreds med den manglende involveringen av næringen i fiskerisamarbeidet med Russland. Dette står i sterk kontrast til måten næringen og organisasjonen involveres i fiskerisamarbeidet mellom Norge og EU.

I den siste tiden har det i samarbeidet med russerne vært særlig fokus på definisjoner og forståelse knyttet til begrepet utkast, samt retningslinjer for fiskerikontroll. I årets kvoteprotokoll vises det til at disse spørsmålene skal behandles videre i arbeidsgrupper og forslag skal legges fram på kommende kommisjonsmøte til høsten. I protokollen vises det bl.a. til at arbeidsgruppen fortsatt skal arbeide med å få til omforente retningslinjer for fiskerikontroll og at det skal has en konstruktiv dialog med norsk og russisk næring, og at dette skal sikres gjennom oppnevnelse av representanter fra de respektive parters næringer. Fiskarlaget kan så langt ikke registrere å ha blitt kontaktet av norske myndigheter om oppfølgingen av dette arbeidet.

Norges Fiskarlag har gjennom samarbeidsavtalen med to russiske fiskeriorganisasjoner fra Murmansk etablert en konstruktiv og god dialog omkring mange felles spørsmål knyttet til forvaltningen i Barentshavet. Det vil derfor være en styrke for å bidra til å oppnå gode resultater dersom norske myndigheter involverer Fiskarlaget i større grad i det fiskeriarbeidet som pågår mellom sesjonene, og ikke bare under de årlige kommisjonsmøtene.

Under henvisning til foranstående anmoder Norges Fiskarlag om å bli tettere involvert og representert i pågående/løpende prosesser knyttet til fiskerisamarbeidet med Russland.»

Norges Fiskarlag konstaterer med beklagelse at myndighetene fortsatt ikke har fulgt opp organisasjons anmodning fra i fjor om å trekke næringen tettere inn i det løpende fiskerisamarbeidet med Russland, men bare avgrense involveringen til prosessen rundt de årlige kommisjonsmøtene. Fiskarlaget viser til det utstrakte samarbeidet organisasjonen har med russiske fiskeriorganisasjoner, og mener også ut fra dette at det vil tjene både forvaltningen og næringen og utvide dialogen mer løpende gjennom året.

Kvotefastsettelsen for nordøstarktisk torsk
Norges Fiskarlag anbefaler at den vedtatte forvaltningsstrategien for nordøstarktisk torsk følges ved kvotefastsettelsen for 2015. Det gir en totalkvote for nordøstarktisk torsk på 894.000 tonn, som innebærer en kvotenedgang på 10% i forhold til årets kvote. Uten stabilitetsregelen ville kvoteanbefalingen vært 803.000 tonn, med andre ord en nedgang på nesten 20%.

Fiskarlaget vil påpeke at informasjoner fra fartøy/fiskere gjennom 2014 kan tyde på at det ikke har vært en så kraftig bestandsnedgang for nordøstarktisk torsk som det ICES legger til grunn i kvoteanbefalingen for 2015. Norges Fiskarlag mener at ICES med stor sannsynlighet undervurderer styrken til torsken i bestandsberegningene. Det skyldes både manglende toktdekning, og endringer i bestandsmodellen. Norges Fiskarlag kan imidlertid ikke på grunnlag av observasjoner anbefale at forvaltningsregelen fravikes.

Norsk kysttorsk nord for 62°N
Norges Fiskarlag viser til at ICES anbefaler på bakgrunn av gjenoppbyggingsplanen at dersom gytebestands-indeksen i høsttoktet i 2014 (resultater tilgjengelig tidlig i desember) er lavere enn indeksen i 2013, skal fiskerireguleringene sikte mot en reduksjon av fiskedødelighet i 2015 på minst 45 % relativt til fiskedødeligheten i 2009. Hvis toktindeksen er høyere enn i 2013, skal tiltakene i 2014 videreføres i 2015.

Gjenoppbyggingsplanen som er fastsatt av norske myndigheter er evaluert av ICES som har avgitt en midlertidig konklusjon om at planen er i samsvar med før-var tilnærmingen. Fiskarlaget registrerer at Havforskningsinstituttet understreker at gjenoppbyggingsplanen kan bli et viktig skritt mot en tryggere forvaltning av kysttorsk, samt at det påpekes at kysttorsk nord for 62ºN er et kompleks av flere lokale og regionale komponenter/bestander og at det derfor er en stor utfordring å sikre godt nok vern av de komponenter som er dårligst forfatning.

Norges Fiskarlag har over lang tid framført kritiske anførsler over måten Havforskningsinstituttet tilnærmer seg utfordringene knyttet til bestandsmålinger og klassifiseringer av kysttorsk nord for 62°N. Etter Fiskarlagets oppfatning må det være noe fundamentalt feil med forskernes metodikk for å måle og klassifisere kysttorsken.

Norges Fiskarlag viser for øvrig til de fastsatte reguleringstiltakene for vern av kysttorsk som delvis er utviklet gjennom behandlinger i kysttorskgruppen, samt det arbeid som har pågått med å utvikle en helhetlig gjenoppbyggingsplan for kysttorsk.

Uavhengig av den fastsatte gjenoppbyggingsplanen, tilrår Norges Fiskarlag at Norge må videreføre samme avtaleregime på kysttorsk med Russland som i inneværende år.

Kvotefastsettelsen for nordøstarktisk hyse
ICES anbefaler en totalkvote av nordøstarktisk hyse på 165.000 tonn i 2015. Dette er 15.000 tonn mer enn tilsvarende kvoteanbefaling i fjor, men 13.500 tonn mindre enn det som ble den faktiske kvoten i 2014 (178.500 tonn). Norges Fiskarlag støtter kvoteanbefalingen, som er i samsvar med forvaltningsregelen.

Norges Fiskarlag konstaterer at kunnskapen om den nordøstarktiske hysebestanden er svært dårlig. Fiskarlaget er kjent med at forskningen på nordøstarktisk hyse dessverre er blitt nedprioritering. Det er stor usikkerhet når det gjelder fangst ved alder, som er vital informasjon i de fleste bestandsberegningsmodeller, og det er store mangler i toktdekningen. Ut fra den rådende situasjonen stiller derfor Fiskarlaget spørsmål ved om det var faglig forsvarlig av den arktiske arbeidsgruppen i ICES å kjøre bestandsberegningen for hyse i 2014, som kvoterådet for 2015 bygger på. Det er også urovekkende at beregningen ble godkjent i ICES uten innvendinger, og det kan stilles spørsmål ved om kvalitetssikringen av bestandsberegningene i ICES er god nok.
Norges Fiskarlag forventer at Norge og Russland diskuterer en strategi for å sikre en tilfredsstillende forskning på den nordøstarktiske hysebestanden.

Kvotefastsettelsen og fordeling av nordøstarktisk blåkveite
Norge og Russland opphevet forbudet mot å drive et direktefiske etter blåkveite i 2010. Det ble samtidig bestemt at totalkvoten skulle fastsettes til 15.000 tonn for perioden 2010 – 2012, hvorav Norge ble tildelt 51%, Russland 45% og tredjeland 4%. Partene valgte imidlertid å avvike fra dette vedtaket ved å øke totalkvoten for blåkveite til 18.000 tonn for 2012. For 2013 og 2014 ble kvoten fastsatt til 19.000 tonn.

Fiskarlaget registrerer at ICES innrømmer at de fortsatt har mangelfull kunnskap om blåkveitebestanden. I tillegg er det stor uenighet blant norske og russiske forskere om bestandssituasjonen. Russiske forskere mener at bestanden er langt større enn det norske forskere mener. Uenighet om alderslesingen er en av årsakene til dette. Det er ikke gjort noen ny bestandsberegning for blåkveite for 2015, men ICES gjentar sin kvoteanbefaling fra tidligere år om at fangstene bør være under 15.000 tonn.

Norges Fiskarlag mener at situasjonene for blåkveitebestanden er vesentlig bedre enn det ICES legger til grunn i sin kvoteanbefaling. Dette illustreres blant annet gjennom god tilgjengelighet av blåkveite. Fiskarlaget konstaterer samtidig at både norske og russiske forskere mener at bestanden har hatt en positiv utvikling, og dette viser at blåkveitebestanden meget godt tåler en beskatning av dagens omfang. Norges Fiskarlag mener derfor at Norge og Russland vil stå på trygg biologisk grunn ved å fastsette en totalkvote for blåkveite på mellom 20.000 og 25.000 tonn i 2015.
Norges Fiskarlag vil igjen uttrykke misnøye med fordelingen av blåkveitebestanden mellom Norge og Russland.

Kvotefastsettelse og fordeling av Sebastes mentella
Norges Fiskarlag registrerer at ICES anbefaler en totalkvote av Sebastes mentella (snabeluer) på inntil 30.000 tonn i 2015. Dette er 25% opp fra fjorårets kvoteanbefaling på 24.000 tonn. Fiskarlaget viser til at NEAFC-partene Norge, EU, Færøyane, Grønland, Island og Russland i april 2008 ble enige om å sette ned en arbeidsgruppe for å samle inn informasjon om snabeluer i ICES-områdene I og II. Bakgrunnen for dette arbeidet var i første rekke det omstridte olympiske fisket etter snabeluer i internasjonalt farvann i Norskehavet. Rapporten forelå i september 2009.

Norges Fiskarlag mener at dersom Russland ikke viser vilje til å godta en avtale som er basert på sonetilhørighetsprinsippet, bør Norge følge samme strategi som i fjor og ikke inngå en avtale med Russland om fordelingen av snabeluer. Norges Fiskarlag mener at dersom det ikke blir enighet med Russland om fordelingen av snabeluer, må Norge forvalte bestanden som en norsk bestand, og akseptere at Russland fisker snabeluer i russisk sone dersom de finner tilgjengelige forekomster. Dette er den samme strategien som Norge følger når det gjelder forvaltningen av nordøstarktisk sei, der Russland også har fremsatt et kvotekrav.

Når det gjelder NEAFC mener Norges Fiskarlag at Norge fortsatt må arbeide for at kvoten i internasjonalt farvann i Norskehavet blir fastsatt i henhold til sonetilhørighetsprinsippet, rundt 5%.

Kvotefastsettelsen for lodde i Barentshavet
Norges Fiskarlag legger til grunn at Norge og Russland vil følge den fastsatte forvaltningsstrategien ved kvotefastsettelsen for lodde i 2015. Fiskarlaget håper at det er grunnlag for et godt loddefiske, til tross for beitepresset som bestanden utsettes for. Norges Fiskarlag er samtidig opptatt av at Norge og Russland sikrer at hele utbredelsesområdet for lodde blir kartlagt under høsttoktet. Situasjonen i 2014 var ikke tilfredsstillende, ettersom kvoten ble fastsatt mens Russland fortsatt drev leting etter lodde. Dette førte til at ICES oppjusterte sitt kvoteråd. I år bør ikke ICES gi kvoteråd før letetoktet er avsluttet, og utbredelsesområdet er dekket.

Evaluering av forvaltningsstrategiene for lodde, torsk og hyse
Norge og Russland er enige om å evaluere forvaltningsstrategiene for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse og lodde i Barentshavet i 2015. Det er derfor aktuelt å diskutere hvilke endringer ICES bør evaluere i forvaltningsreglene under høstens kommisjonsmøte. Norske fiskerimyndigheter har i samarbeid med næringen diskutert en strategi for denne evalueringen, og arbeidet startet med et møte mellom Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og fiskerinæringens organisasjoner den 25. august d.å.

Norges Fiskarlag legger til grunn at Fiskeridirektoratet/HI gir innspill til departementet om det som ble diskutert på dette møtet, jfr. oppsummeringsdokumentet fra Fiskeridirektoratet. Fiskarlaget gjentar i det etterfølgende de merknader og synspunkter som ble fremmet fra organisasjonen i forannevnte møte.

Norges Fiskarlag mener at det er ønskelig å bygge på dagens forvaltningsregler, som i hovedsak har fungert tilfredsstillende. Det bør også være et mål å begrense antall endringer i reglene i evalueringen, slik at ikke bildet blir komplisert og uoversiktlig. Fiskarlaget vil også understreke betydningen av å sikre at dataene som går inn i bestandsberegningene er gode. Det hjelper ikke med gode forvaltningsregler dersom vi mangler viktig kunnskap om bestandene. Fiskarlaget legger til grunn at ICES, uavhengig av endringer i forvaltningsreglene, vil evaluere gjeldende referanseverdier i et benchmark-møte, og at oppdaterte referanseverdier blir grunnlaget i nye forvaltningsregler.

Nordøstarktisk torsk
Når det gjelder forvaltningsregelen for torsk mener Fiskarlaget at det bør evalueres om det er bærekraftig å benytte en høyere fiskedødelighet enn Fpa som utgangspunkt i forvaltningsregelen, blant annet for å ta høyde for at torsken er en stor predator. Beregninger som ICES har gjort tidligere har vist at langtidsutbyttet av torskebestanden er noenlunde konstant med en fiskedødelighet i intervallet 0,20 til 0,60. Norges Fiskarlag mener, blant annet av flerbestandshensyn, at det vil være fornuftig å ligge til høyre i dette intervallet. For å sikre balanse i evalueringen vil Norges Fiskarlag konkret foreslå at ICES evaluerer en fiskedødelighet (F) som både er 25% høyere og lavere enn Fpa.

Norges Fiskarlag mener i tillegg det bør evalueres om det er bærekraftig å benytte en høyere fiskedødelighet når gytebestanden er stor. Fiskarlaget mener at erfaringen viser at forskerne ofte er på etterskudd i situasjoner med sterk økning i bestanden, og at det er viktig å starte opptrappingen av F på et tidligst mulig tidspunkt. Fiskarlaget vil konkret foreslå at fiskedødeligheten opptrappes lineært fra valgt F i forvaltningsregelen ved en gytebestand på 1,5 Bpa, til å nå 1,5 F ved en gytebestand på 2,5 Bpa og over. Norges Fiskarlag legger til grunn at dagens regel om at F reduseres lineært når gytebestanden faller under Bpa, videreføres.
Fiskarlaget mener at dagens treårsregel bør videreføres. Dette er en fornuftig regel som utjevner forskjeller i kvotene, og som tar hensyn til den fremtidige utviklingen i bestanden.
Norges Fiskarlag mener at de foreslåtte endringene gjør det naturlig å fjerne dagens stabilitetsregel om at kvoteendringen normalt ikke skal være mer enn 10% mellom kvoteår. I alle fall må det tillates betydelig større endringer. Dersom stabilitetselementet fjernes eller økes, faller også behovet for å videreføre dagens bestemmelse om at fiskedødeligheten ikke skal være under 0,30 når gytebestanden er over Bpa bort.

Nordøstarktisk hyse
Norges Fiskarlag mener at det ikke er sterke grunner til å endre forvaltningsregelen for hyse, men det er også her naturlig å evaluere referansepunktene (Flim, Fpa, Blim, Bpa, Fmsy), og justere forvaltningsstrategien i forhold til disse. Fiskarlaget mener samtidig at det kan være interessant å evaluere 0,75 Fpa og 1,25 Fpa som fiskedødelighet i forvaltningsstrategien for å se hvordan dette slår ut. Stabilitetsbestemmelsen synes å være tilstrekkelig romslig når det gjelder hyse, og den tar hensyn til at det er store variasjoner i årsklassene av hyse.

Store variasjoner i årsklassestyrke var bakgrunnen for at en gikk tilbake til en ettårsregel for hyse etter en kort periode med treårsregel (som for torsk). Norges Fiskarlag ser ikke noen grunn til å endre dette nå. Det har vært diskutert om forvaltningsstrategien for hyse bør inneholde et element som tar hensyn til forholdet mellom hysekvoten og torskekvoten. Umiddelbart mener Norges Fiskarlag at dette ikke er nødvendig, og at det vil komplisere forvaltningsregelen.

Lodde i Barentshavet
ICES bør evaluere om en lavere sannsynlighet enn 95% for at gytebestanden av lodde skal være over 200.000 tonn er bærekraftig. Norges Fiskarlag viser til at dersom kravet settes til 90%, vil kvotene i enkelte år nesten dobles i forhold til det de var. Fiskarlaget foreslår at både krav til 80%, 85% og 90% sannsynlighet for at gytebestanden er over Blim evalueres i forvaltningsregelen.

Norges Fiskarlag mener at referansepunktet Blim (200.000 tonn) må evalueres. Historien har vist at også lavere gytebestander kan gi svært god rekruttering.

Norges Fiskarlag er positiv til å evaluere en bestemmelse om at loddekvoten settes til 0 ved kvoteanbefalinger under for eksempel 50.000 tonn, og til 100.000 tonn ved kvoteanbefalinger mellom 50.000 og 100.000 tonn. Fiskarlaget vil vurdere en slik regel nærmere dersom det skulle bli aktuelt.

Norges Fiskarlag vil understreke at det viktigste for forvaltningen av loddebestanden vil være hva som skjer med forvaltningsstrategien for torsk. Dersom forslaget om en økt fiskedødelighet for torsk blir fulgt, er det grunn til å anta at dette vil slå positivt ut for loddebestanden.

Kvotefastsettelse, kvoteoverføring og russisk direktefiske etter nordøstarktisk sei
Kvotefastsettelsen for nordøstarktisk sei er ikke tema i kvoteforhandlingene med Russland, men i og med at Russland får overført betydelige kvoter av sei fra Norge er det nødvendig å kommentere dette. I tillegg er Norges Fiskarlag opptatt av at det russiske direktefisket etter nordøstarktisk sei reduseres.

Fiskarlaget viser til at Russland har fått overført en økende andel av totalkvoten av nordøstarktisk sei, og andelen var over 10% for første gang i 2013. Kvoteoverføringen av sei til Russland har vært relativt stabil, til tross for at totalkvoten er kraftig redusert de siste årene.

Norges Fiskarlag viser til at ICES sin kvoteanbefaling for nordøstarktisk sei er 122.000 tonn i 2015, mens kvoteanbefalingen fra ICES var 140.000 tonn i 2014. Totalkvoten ble imidlertid fastsatt til 119.000 tonn i 2014, etter at Havforskningsinstituttet anbefalte at det ble sett bort fra CPUE tall i bestandsberegningen. Norges Fiskarlag mener at kvoteoverføringen av sei til Russland bør begrenses til maksimalt 10.000 tonn sei i 2015.

Norges Fiskarlag har vært opptatt av å begrense det russiske direktefisket etter sei i norsk økonomisk sone, fordi dette har hatt negative konsekvenser for den norske flåten fordi tradisjonelle seifelt ikke har fått den roen feltene trenger. Norges Fiskarlag kan likevel akseptere at russiske fartøyer får drive et direktefiske etter sei nord for 70°10’N innenfor et kvantum på 5.000 tonn.

Kvotebytter
Overføringen av kolmule til Russland har de siste årene vært direkte knyttet til den norske kolmulekvoten, og Fiskarlaget foreslår at denne ordningen videreføres.

Norges Fiskarlag vil foreslå at kvoten av reker i russisk sone på 4.000 tonn forsøkes videreført i 2015. En eventuell økning av rekekvoten må sees i sammenheng med en tilfredsstillende løsning på sjekkpunktkravene ved fiske i russisk sone.

Norges Fiskarlag viser til at spørsmålet om overføring av uer fra Norge til Russland vil være helt avhengig av det partene kommer frem til når det gjelder en avtale om forvaltningen og fordelingen av snabeluer.

Fiskarlaget mener ellers at det er interessant å kjøpe lodde, mer hyse og mer steinbit, fra Russland.

Norges Fiskarlag viser til at Norge og Russland gjennom en ekstraordinær avtale enkelte år har byttet lodde og sild. Norges Fiskarlag går mot at Norge bytter bort sild for lodde i 2015. Fiskarlaget mener samtidig at det kan være interessant for norske fiskere å kjøpe ubenyttet loddekvote fra Russland, for eksempel gjennom Norges Sildesalgslag, og vil be om at partene diskuterer hvordan dette praktisk kan håndteres.

Tiltak for å endre landingsmønsteret for torsk og hyse
Norges Fiskarlag har i mange år framsatt ønske om å etablere adgang til kvotefleksibilitet (10%) for nordøstarktisk torsk og hyse over årsskiftet, og at dette spørsmålet måtte drøftes og avklares i kommisjonsmøtet. Slik kvotefleksibilitet vil redusere fiskeflåtens vegring mot å sette av for store kvoter til høsten, samtidig som det vil kunne gi flåten et langt mer rasjonelt fiske på slutten av året.

Norges Fiskarlag viser til at Norge og Russland har vedtatt å evaluere omregningsfaktorene for blant annet sløyd torsk og hyse. Prøver som er gjort viser at dagens omregningsfaktorer er gunstige i forhold til faktisk utbytte i første halvår, og mindre gunstige eller for strenge i andre halvår. Fiskarlaget mener at Norge og Russland bør diskutere om det bør etableres periodiserte omregningsfaktorer for torsk og hyse i Barentshavet, som er mer på linje med det faktiske utbyttet. Dette vil også fjerne en av de største kontrollutfordringene i det norske kystfisket etter torsk når fangstene leveres rund.

Norges Fiskarlag mener at adgang til kvotefleksibilitet og periodiserte omregningsfaktorer vil bidra til et bedre landingsmønster for hvitfisk fra Barentshavet. Fiskarlaget mener at disse tiltakene er langt å foretrekke fremfor en vanskelig og omstendelig prosess med endring av kvoteåret.

Kriteriet for yngelinnblanding i rekefisket
I henhold til gjeldene yngelinnblandingskriterier i rekefisket er det tillatt å ha inntil 8 torskeyngel, 20 hyseyngel, 3 blåkveiteyngel og 3 ueryngel pr 10 kg reker. De valgte kriteriene er funnet med utgangspunkt i en bioøkonomisk modell som Fiskeridirektoratet har utviklet, og under den forutsetning at bestandene av uer og blåkveite var utenfor sikre biologiske grenser.
Etter initiativ fra næringen gjennomførte Fiskeridirektoratet nye beregninger av yngelinnblandingskriteriene i den bioøkonomiske modellen i 2012. Resultatet avvek vesentlig fra tidligere beregninger, i første rekke fordi det relative prisbildet mellom reker og hvitfisk hadde endret seg, og fordi snabeluer og blåkveite ikke lenger var utenfor sikre biologiske grenser.

Fiskarlaget har samtidig forståelse for at det kan være utfordrende å diskutere nye yngelinnblandingskriterier for uer med Russland så lenge det ikke er enighet om fordelingen av snabeluerbestanden.

Fiskarlaget er positiv til at situasjonen med hensyn til stengning av rekefelt på grunn av høy yngelinnblanding er blitt mye bedre. Det er imidlertid av og til vanskelig for fiskeflåten, og sannsynligvis også for kontrollmyndighetene, å vite hvilke kriterier som skal legges til grunn ved stengning og åpning av rekefelt. Det synes blant annet å gjelde andre kriterier ved stengning av felt enn ved åpning av felt. Dette blir spesielt utfordrende når rekefartøyene går inn i stengte områder for å sjekke yngelinnblandingen, og de ikke vet om det er grunnlag for å be om en åpning av feltene eller ikke. Fiskarlaget viser samtidig til at det er noen rekefelt som har vært stengt i en årrekke, og det er vanskelig å vite hvilke kriterier som er lagt til grunn for disse stengningene.
Fiskarlaget mener at det er et klart behov for å få nedfelt de nye yngelkriteriene i kvoteavtalen mellom Norge og Russland, men har forståelse for at departementet fortløpende vil vurdere om forhandlingssituasjonen gjør det mulig med en realitetsdrøftelse av dette spørsmålet. Dersom ikke nye kriterier blir nedfelt i avtalen med Russland, forutsetter Norges Fiskarlag at departementet følger opp næringens anmodning om å diskutere denne saken mellom berørte parter i Norge.

Fritak for sjekkpunktpassering for reketrålere
Norges Fiskarlag viser til at det ble innført et nytt nordlig sjekkpunkt i tilknytning til loddefisket i russisk sone i 2010. Mer konkret ble sjekkpunktet Sever-2 etablert i posisjon N72°40′ Ø32°00′ ved en forordning av 15. februar 2010. Dette sjekkpunktet gjaldt i utgangspunktet kun for loddefisket, mens øvrige fartøy som tidligere måtte benytte Sever-1 (N70°10′ Ø32°00′). Gjennom en ny forordning (ordre) av 4. februar 2011 ble det besluttet av russiske myndigheter at Sever-2 kunne brukes av alle fartøy. Fiskarlaget viser til at det nordligste sjekkpunktet fortsatt ikke er langt nok nord til at det tilfredsstiller rekeflåtens behov når det gjelder utnytting av rekekvotene i russisk sone.

Norges Fiskarlag er tilfreds med at norske myndigheter har fulgt opp denne saken overfor Russland. Fiskarlaget kan imidlertid ikke akseptere at Russland så langt har avvist å finne en praktisk og fornuftig løsning når det gjelder rekeflåtens fiske i russisk sone. Rekekvotene vi bytter til oss fra Russland blir lite verdt dersom det ikke blir mulig eller lønnsomt å fiske disse.
I henhold til dagens regelverk om utenlandske fartøyers fiske i Norsk økonomisk sone (NØS) gjelder kravet om passering av kontrollpunkt fartøy som avslutter fiske i og forlater NØS. Dette innebærer at et russisk fartøy kan gå fra Russisk økonomisk sone (RØS) til NØS uten å måtte innom et kontrollpunkt. Russiske fartøyer kan samtidig gå mellom Svalbardsonen og russisk sone uten å gå om et kontrollpunkt, forutsatt at fartøyet sender melding om fiskestart tidligst 24 timer og senest 12 timer før fisket i Svalbardsonen påbegynnes. Dersom et russisk fartøy fisker i NØS, og deretter skal fortsette fisket i Svalbardsonen, må det imidlertid sende melding om fremstilling for kontroll og møte i kontrollpunkt før fartøyet forlater NØS og går inn i vernesonen.

Om vinteren er det på grunn av isforholdene ofte nødvendig å gå direkte fra Svalbardsonen og inn i russisk sone for å få tilgang til interessante russiske rekefelt. Feltene er ikke tilgjengelige dersom fartøyene må gå inn i russisk sone gjennom sjekkpunktene Sever 1 eller Sever 2, fordi farvannene øst for Svalbard som regel er islagt. Dette innebærer samtidig at russiske fartøyer i dag har fleksibilitet til å veksle mellom norske og russiske rekefelt nord for Svalbard, mens norske fartøyer ikke har det. Norges Fiskarlag kan ikke godta et slikt regime.

Norges Fiskarlag mener at Norge må kreve at også norske rekefartøyer må tillates å gå mellom Svalbardsonen og RØS uten å måtte gå innom et kontrollpunkt. Norske fiskefartøyer bør også på generelt grunnlag få adgang til å gå inn i russisk sone fra NØS og Smutthullet uten å gå innom et kontrollpunkt, i likhet med russiske fartøys adgang til å gå inn i NØS for å fiske. Fiskarlaget mener at Norge må vurdere å stramme inn regelverket for russiske fartøys adgang i norsk sone og Svalbardsonen dersom ikke Russland viser større smidighet i denne saken.

Forvaltningen av snøkrabbe
Norges Fiskarlag viser til at det allerede er etablert et fiske etter snøkrabbe i Barentshavet, og i sommer har mer enn 10 fartøyer deltatt i fisket, i hovedsak i den østlige delen av Smutthullet. Det er forventninger til at flere fartøyer, både norske og utenlandske, ønsker å etablere seg i fisket, delvis av kommersielle årsaker, men også for å posisjonere seg i forhold til en fremtidig regulering av fisket.

Norges Fiskarlag legger til grunn at NEAFC vil se på spørsmålet om reguleringer av fisket etter snøkrabbe i Smutthullet. Det er imidlertid også observert snøkrabbe i den nordøstlige delen av NØS og i Svalbardsonen, i tillegg til i russisk sone, og dette gjør det nødvendig å diskutere forvaltningen av snøkrabbe i den norsk russiske fiskerikommisjonen.

Norges Fiskarlag mener at det først er nødvendig å avklare hvilken status bestanden av snøkrabbe skal ha. Skal bestanden anses som en introdusert fremmed art som helst skal desimeres mest mulig, eller er det en bestand som skal forvaltes etter vanlige prinsipper om bærekraft? Et alternativ kan være å forvalte bestanden som en ressurs i enkelte områder, f.eks. Smutthullet, og ha et desimeringsfiske i f.eks. NØS og Svalbardsonen.

Norges Fiskarlag mener at det uavhengig av status til bestanden er nødvendig å etablere reguleringer for fisket på denne bestanden. Fisket etter snøkrabbe kan innebære redskapskonflikter med annet fiske, så langt i første rekke rekefisket, og det er viktig å etablere kjøreregler for utøvelsen av fisket. Fiskarlaget mener at det også kan være nødvendig å etablere deltakerbegrensninger, både i områder der ressursen forvaltes, og i områder der den skal desimeres.

Norges Fiskarlag mener at det bør bevilges midler til økt forskning på hvilke effekter inntreden av en ny art som snøkrabbe har bunnfaunaen og økosystemet i Barentshavet. Fiskarlaget mener at slik kunnskap er viktig for å treffe de riktige beslutningene med hensyn til hvordan bestanden skal forvaltes i fremtiden.

Lisensiering av fartøyer
Norges Fiskarlag er fornøyd med at det er gjort betydelige fremskritt de siste årene med å forenkle lisensieringen av norske fartøyer som ønsker å fiske i Russisk økonomisk sone (RØS). Det gjelder blant annet adgangen til å skrive hele kvoten Norge har fått tildelt av reker og steinbit i RØS i lisensen til det enkelte fartøy, uten at kvantum fordeles på enkeltfartøy. Fiskarlaget mener at dette må utvides til også å omfatte andre fiskeslag som Norge har kvote på i RØS, som flyndre. Fiskarlaget mener samtidig at den beste løsningen vil være om partene innhenter opplysninger om det enkelte fartøys kvote i et eget register, og at disse opplysningene ikke føres på lisensene. Rederiene slipper da å søke ny lisens ved bruk av for eksempel slumpfiskeordningen, eller ved refordelinger i fisket.

Norges Fiskarlag viser til at det er en utfordring at Russland krever at skipperens navn skal stå i lisensen. Dette er spesielt et problem når fartøyer som har fisket i russisk sone og leverer fangst i Norge, skal foreta et skipperbytte før de skal inn igjen i russisk sone. Fiskarlaget er tilfreds til at Norge har fått aksept hos russiske myndigheter om at rederiene kan sende inn en søknad med ny skipper allerede mens fartøyet er i russisk sone med «gammel» skipper. Dette vil kunne forhindre at fartøyet må vente i norsk havn på at en ny lisens skal bli godkjent. Fiskarlaget mener likevel at opplysninger om skippernes navn i lisensene er unødvendig, og vil be om at norske myndigheter fortsatt følger opp denne saken. Fiskarlaget viser også til at en adgang til å skrive navnet på to skippere i lisensen vil redusere behovet for å utarbeide nye lisenser ved hvert skipperbytte.

Bruk av sorteringsrist
Norges Fiskarlag viser til at det er et generelt påbud om å bruke sorteringsrist i trålfisket etter nordøstarktisk sei, hyse og torsk. Norge har imidlertid innført et unntak i et område der det tradisjonelt fiskes mye stor hyse. Fiskarlaget viser samtidig til at en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, redskapsprodusenter og næringen har fores