Kysttorsk nord for 62?N

Om bestand og tiltak

Norges Fiskarlag har oversendt sine innspill til kysttorskforvaltningen til myndighetene. Fiskarlaget har blant annet bedt myndighetene avventer med å stramme inn gjeldende forvaltningstiltak.

Landsstyret i Norges Fiskarlag har i møte 26.11.2020 behandlet «Kysttorsk nord for 62?N – bestand og tiltak» og oversendt følgende vedtak til myndighetene:

«Kort historikk

1. Norges Fiskarlag viser til at det har vært pågående diskusjoner om kysttorsken nord for 62?N siden 2001 hvor ICES, med bakgrunn i bestandsvurderingene, for første gang anbefalte å redusere fiskedødeligheten betraktelig. Som en følge av dette startet en prosess med å vurdere tiltak som kunne gi effekt på bestanden, og fra og med 2004 ble det innført et fjordlinjeregime nord for 62?N som hadde til formål å redusere fisketrykket på torsk kystnært. Innenfor fjordlinjene ble det bl.a. fastsatt restriksjoner på fartøystørrelse, snurrevadaktivitet og øvre innblandingsnivåer på torsk ved fiske på andre fiskeslag.

Restriksjonene var delvis relatert til områder og tidspunkter på året. Det har også blitt etablert stengte områder for å beskytte kysttorsken. Restriksjonene har gradvis blitt strammet til siden 2004, uten at dette ser ut til å ha gitt nevneverdig effekter på bestanden, slik Havforskningsinstituttet og ICES har klassifisert og målt kysttorskbestanden nord for 62?N fram til nå.

2. Norges Fiskarlag har hele tiden vært kritisk til måten kysttorsk-komplekset har blitt håndtert, og da særlig det vitenskapelige grunnlaget som ICES har basert sin rådgivning på.

Vitenskapelig grunnlag og etablering av gjenoppbyggingsplan

3. Departementet fastsatte i 2010 en plan som fastsetter et mål om å gjenoppbygge kysttorskbestandene nord for 62°N til fullt reproduksjonspotensiale, og samtidig oppnå tilfredsstillende vern av lokale bestandskomponenter. Gjenoppbyggingsplanen ble tatt i bruk av ICES for kvoterådgivningen for 2011. Fiskarlaget støttet innføringen av en slik plan. Inntil det foreligger en bestandsberegning som aksepteres av ICES og et vitenskapelig råd for hvor stor gytebestand som gir fullt reproduksjonspotensiale, skal bestanden betraktes som gjenoppbygget når toktindeksen for gytebestanden i to etterfølgende år ligger over 60 000 tonn. Dette tilsvarer det gjennomsnittlige nivået på gytebestanden iht. toktmålingene i årene 1995-98. Så lenge toktindeksen for gytebestand ikke øker, skal reguleringene ta sikte på å redusere fiskedødeligheten med minst 15 % per år relativt til 2009-nivået.

Gytebestanden av kysttorsk måles ved gjennomføringen av Havforskningsinstituttets høsttokt (Kysttoktet). De siste 20 årene har gytebestanden blitt målt til nivåer mellom 13 000 og 38 000 tonn uten noen klar trend.

Oppdatert kunnskapsgrunnlag – ny gjenoppbyggingsplan

4. Ut fra at vitenskapen ikke har kunnet se positive bestandseffekter av de iverksatte kysttorsk-tiltakene har ICES siden kvoterådet for 2019 anbefalt at det utarbeides en ny gjenoppbyggingsplan. Dette fordi den eksisterende planen ikke har ført til en klart målbar gjenoppbygging. ICES påpeker at det er betydelig usikkerhet i både toktdata og i beregnet fangst av kysttorsk. Forvaltningsmessig har det vist seg vanskelig både å definere og å innføre nødvendige tiltak som skulle føre til vesentlig reduksjon i fiskedødeligheten. Det har også blitt stilt spørsmål ved nivået i gjenoppbyggingsplanen, og om dette er satt for høyt.

5. Norges Fiskarlag er derfor tilfreds med at det er startet et arbeid med å utvikle en ny gjenoppbyggingsplan for kysttorsk nord for 62?N, og her er Havforskningsinstituttets rapport «Kysttorsk nord for 62°N-Vurdering av status og forslag til forvaltningstiltak og ny  gjenoppbyggingsplan», fra mai 2020, et sentralt bidrag i det videre arbeidet. Fiskarlaget har sammen med departementet vært en pådriver for å få gjennomført dette arbeidet, og organisasjonen har derfor fulgt denne prosessen tett.

6. Fiskarlaget konstaterer at det bl.a. med bakgrunn i rapporten fra Havforskningsinstituttet nå er påbegynt en metoderevisjonsprosess i ICES som skal gjennomføre en grundig gjennomgang av datakilder og beregningsmetoder for kysttorsk. Både genetiske analyser og merkeforsøk tilsier at det kan være hensiktsmessig å ha mer enn ett forvaltningsområde for kysttorsk i kystområdet fra Varanger til Stad. Etter det Norges Fiskarlag kjenner til er den formelle metoderevisjonen startet opp med data-gjennomgang og eventuelle datarevisjoner, og tidsseriene skal godkjennes i et eget ICES-møte i begynnelsen av desember d.å. Selve benchmark-møtet planlegges avholdt i slutten av februar 2021. Målet vil da være å forbedre bestandsberegningene og etablere biologiske referansepunkter relevante for gjenoppbyggingsplanene, som da forhåpentligvis vil være på plass til det ordinære AFWG-møtet i april 2021. Foreløpige analyser indikerer at kysttorsk nord for 67 graden er i bedre forfatning enn hva ICES sine siste bestandsvurderinger tilsier. Fiskarlaget legger til grunn at næringen fortsatt inolveres i diskusjoner og avklaringer knyttet til utformingen av en ny gjenoppbyggingsplan.

Miljøsertifisering (MSC) – status – prosesser – avklaringer

7. Opprinnelig sertifisering av norsk torsk og hyse nord for 62?N fulgte opprinnelig et todelt løp. I 2010 fullførte fisket utenfor 12 nm sin sertifisering, mens aktiviteten innenfor 12 nm først kunne bli godkjent halvannet år senere da en ICES-godkjent gjenoppbyggingsplan var på plass. I de påfølgende årene har Fiskarlaget imidlertid vært avhengig av at gjenoppbyggingen fungerte for å kunne beholde MSC-sertifikatet, da dette i praksis lå inne som et vilkår sertifikatet. En 5-årig forlengelse av fristen ble gitt i 2014/2015, men vil ikke bli gitt på nytt nå som fiskeriene for torsk og hyse er under  resertifisering.

8. Foreløpig tilbakemelding fra DNV GL midtveis i prosessen, var at sett under ett, ville fiskeriene ikke bestå vilkårene i standarden grunnet kysttorsksituasjonen. Følgelig var det kun mulig for fiskeri utenfor 12 nm å gå videre i sertifiseringsprosessen, mens fiskeriene innenfor 12 nm står igjen med et sertifikat som løper ut 26.04.2021. Konsekvensene ved frafall av sertifikat er ukjente, men beskrives av flere aktører som mulig svært alvorlige.

9. Hvis signifikant og positiv ny informasjon skulle komme på plass som følge av pågående prosesser i ICES og forvaltningen, vil fiskeriene innenfor 12 nm kunne gå videre med sertifiseringsarbeidet som en såkalt «scope extension». Skulle informasjonen være svært konkret og konkluderende for forventet sluttresultat kan det sågar gi anledning til forlengelse av dagens sertifikat for å unngå noen måneders opphold mellom sertifikater.

Spørsmål om nye reviderte forvaltningstiltak

10. Norges Fiskarlag konstaterer at Havforskningsinstituttet i sin rapport fra mai 2020 skisserer en rekke forvaltningstiltak som har til hensikt å redusere fisketrykket på torsk i kystnære farvann. Flere av disse forslagene er vurdert nærmere av Fiskeridirektoratet i saksdokumentet som ligger til grunn for fastsettelse av torskereguleringene nord for 62?N for 2021.

Denne vurderingen er initiert av departementet. I Fiskeridirektoratets saksdokument er følgende problemstillinger behandlet:

• Redusere kystfisket om høsten
• Stenge områder/perioder der det vanligvis fanges mye kysttorsk
• Strengere begrensninger innenfor fjordlinjer
• Adgangen for fartøy over 21 meter til å fiske torsk innenfor grunnlinjen

11. Fiskarlaget vil også trekke fram andre forhold som trolig har effekt på kysttorsken, bl.a. turistfiske/fritidsfiske, oppdrettvirsksomhet, taretråling og vannkraftutbygginger, og som derfor må innlemmes i kommende revisjon av kysttorskreguleringene.

12. Fiskarlaget registrerer at Fiskeridirektoratet i nevnte saksdokument presenterer en del fangststatistikk av torsk knyttet til områder, båtstørrelser og perioder på året for å underbygge om ytterligere begrensinger i kystnært torskefiske basert på forannevnte kriterier vil kunne ha en positiv effekt på kysttorsken. Slik Fiskarlaget analyserer disse framstillingene er det vanskelig å påpeke at ytterligere innskjerping av vurderte tiltak vil kunne gi bestandsmessige positive effekter for kysttorsken, gitt dagens bestandsstatus.

13. Eventuelle innskjerpinger i reguleringer for 2021-sesongen forventes heller ikke å ha noen effekt på utfallet av de pågående MSC-prosessene. Først når metoderevisjon, endringer i bestandsinndeling og eventuell ny gjenoppbyggingsplan er på plass, vil oppfølgingen av reguleringer være av større betydning. Det er følgelig åpenbart at en mulig ny gjenoppbyggingsplan deretter faktisk må følges opp og ganske raskt gi synlige resultater på bestandsutviklingen, hvis man ønsker å beholde MSC-sertifikater også i framtiden.

14. Norges Fiskarlag vil understreke at det er svært viktig at de ulike elementene som påvirker kysttorskforvaltningen behandles og innfases i en logisk og hensiktsmessig rekkefølge.

Under henvisning til foranstående anbefaler Norges Fiskarlag derfor at myndighetene avventer med å skjerpe/stramme inn gjeldende forvaltningstiltak knyttet til kysttorsk nord for 62?N inntil en ser resultatet av ICES sin metoderevisjon for kysttorsk, herunder etablering av en ny gjenoppbyggingsplan, og de implikasjoner dette får for kvoterådet for kysttorsk for 2022. Dersom en skulle ende opp med en to-deling av kysttorskforvaltningen nord for 62?N vil det også være naturlig å vurdere differensierte forvaltningstiltak.

Fiskarlaget tar derfor sikte på å komme tilbake med konkrete forslag til reviderte forvaltningstiltak i løpet av 2021.

15. Norges Fiskarlag konstaterer for øvrig at også Fiskeridirektoratet i sitt saksdokument om reguleringene for 2021 foreslår at gjeldende kysttorskregulering blir videreført inntil videre.»