Kvoteavtale med EU

Viktig med enighet nå

Norge og EU har signert kvoteavtale for 2015 etter forhandlinger i Irland denne uken. – Det var avgjørende å bli enig i løpet av forhandlingene, sier assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen som deltok i forhandlingene.    

Torsdag kveld ble kvoteavtalen mellom EU og Norge signert etter at det denne uken er gjennomført en andre runde i forhandlingene om kvoteavtaler for Nordsjøen og Skagerrak for 2015. Forhandlingene var lagt til byen Clonakilty i Irland.

Avtalene inkluderer på vanlig måte også gjensidige kvotebytter for fiske i hverandres soner i 2015. 

Assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag har deltatt i den norske delegasjonen, sammen med Valter Rasmussen og August Fjeldskår, og han er godt fornøyd med at partene har kommet fram til enighet om en avtale i god tid før årsskiftet.

Jørgensen påpeker at det var spesielt viktig for næringen å unngå en reprise av det som skjedde i disse forhandlingene i fjor, hvor man ikke kom fram til en avtale før i mars i år med påfølgende negative følger for fiskeflåten.

Avtalen innebærer i stor grad en videreføring av inneværende års kvotenivåer, hvor torsken i Nordsjøen og Skagerrak har gått litt opp med vel 5%, seien litt ned (ca. 15%), rekekvoten har økt med om lag 15%, mens sildekvoten er redusert med om lag  5%.

Kvotene i tall

Kvoten på torsk er satt til 29 189 tonn. Kvoten til Norge blir 4962 tonn.

Bestanden av nordsjøsild er i god forfatning og kvoten er satt til 445 329 tonn. Dette er i tråd med den nye forvaltningsplanen. Den norske kvoten er på 129 145 tonn.

Seibestanden er i nedgang men høstes bærekraftig. Partene følger forvaltningsplanen og kvoten for 2015 er satt til 66 006 tonn, en nedgang på 15 %. Den norske kvoten er 34 323 tonn.

Kvotefleks

Jørgensen framhever spesielt at partene har avtalt å innføre 10% kvotefleksibilitet (over årsskiftet) for sildekvoten i Skagerrak, slik det allerede er avtalt for sildekvoten i Nordsjøen.

Også for reker er det innført 10% kvotefleksibilitet fra 2014 til 2015, og spørsmålet skal drøftes videre i tilknytning til arbeidet med å utvikle en forvaltningsstrategi for reker.

Også kvotebytte

Kvotebyttet mellom partene er også videført, og Jørgensen mener avtalen dermed gir rimelig god stabilitet i fiskemuligheter for norske fiskere i 2015 i EU-farvann og Grønlandsk farvann.

Dette innebærer at norske fartøy blant annet gis adgang til å fiske kolmule, øyepål, havbrisling, hestmakrell og bunnfisk (lange og brosme) i EU-sonen på om lag på samme nivåer som i 2014. Også bunnfiskkvotene som norske fartøy kan fiske ved Grønland er videreført, mens det i tillegg også er en opsjon på at norske fartøy kan fiske 20 000 tonn lodde dersom det åpnes for et loddefiske i dette området i 2015.

Enkelte tekniske spørsmål knyttet til Skagerrak er henvist til behandling i en egen arbeidsgruppe som skal tre sammen tidlig i 2015. Også gjennomganger av forvaltningsstrategier for enkelte bunnfiskbestander skal behandles mellom partene i løpet av 2015, med sikte på revisjoner.

Aspaker fornøyd

I en pressemelding fra fiskeriministeren heter det at ministeren er fornøyd.

– Jeg er svært fornøyd med at vi har blitt enige med EU om en fiskeriavtale for 2015. EU er en viktig partner for oss på fiskeriområdet, og vi har forhandlet med en god tone. Dette betyr at vi skal samarbeide tett for å sikre en god forvaltning av våre felles ressurser i Nordsjøen og Skagerrak, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Den årlige bilaterale avtalen mellom Norge og EU er omfattende og gir gjensidige fiskemuligheter på en rekke fiskebestander. Det er blant annet etablert forvaltningsplaner for fellesbestandene sild, sei, hyse og torsk i Nordsjøen, basert på råd fra det internasjonale råd for havforskning.

– Forvaltningsplanene skal sikre en bærekraftig og ansvarlig forvaltning. Dette er et kontinuelig arbeid og i 2015 skal vi i fellesskap revidere forvaltningsplanene for sei, hyse og torsk. Målet med disse planene er å sikre bærekraftid forvaltning, kombinert med en rasjonell utnyttelse av bestandene. Dette legger vi stor vekt på og derfor er jeg glad for at EU og Norge nå er enige om å gå gjennom disse planene, sier Aspaker.

Et annet viktig element i avtalen er utveksling av fiskemuligheter i hverandres farvann gjennom kvotebytte. Løsningen for 2015 er helt lik kvotebyttet for 2014, med unntak av at Norge får 2605 tonn mer kolmule. Vi har klart å finne en balanse som vil bidra til verdiskaping for begge parter, sier Aspaker.

Vi er blant annet enige om å nedsette en arbeidsgruppe som skal se videre på flere viktige saker i Skagerrak. EU er nå i gang med å implementere sin nye felles fiskeripolitikk med blant annet et forbud mot utkast av fisk. Dette er svært positivt, men detaljene er fortsatt uavklarte. Vi vil derfor ha nær dialog med EU fremover, i denne og andre saker, sier Aspaker.

Kontroll av fiskeriene er en viktig del av samarbeidet mellom Norge og EU, og partene er enige om at dette skal videreføres i 2015.  

– Avtalen for 2015 er i tråd med min strategi om å styrke samarbeidet med EU på fiskeriområdet og alt ligger nå til rette for at dette kan videreutvikles i årene fremover, sier Aspaker.